Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost "Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen", og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.
Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:
1. VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.
Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.
Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.
Harper har ytret spørsmål rundt langtidseffekt av vaksinen, og samfunnsøkonomiske spørsmål av vaksinering sammenlignet med screening, men har i flere egne fagvellevurderte medisinske forsknigsartikler skrevet at hun anser vaksinen som trygg, og at hun mener den vil være en betydelig bonus for folkehelsa - gitt at immuniteten varer lenge nok.
(Nå er vel heller ikke Harper virolog, så vidt jeg vet. Hun er gynekolog.)
2. VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:
While researchers aren't certain that grievances like these stem from direct Gardasil side effects (Cervarix hasn't been around long enough to amass complaints), "it's critical to note that more than 70 healthy young girls have died from a neurological reaction that occurred soon after getting Gardasil," says Harper. (The FDA is not required to act in response to any side effect that occurs in fewer than one in 10,000 people.) So if you're really concerned, she says, "you can avoid the risks by opting for a lifetime of Pap smear screening rather than vaccination."
Det er greit at Harper kanskje har uttalt dette, men det er fortsatt en uttalelse som er mer enn tre år gammel (uten at VG tydeliggjør det), og som i dag er tilbakevist av en omfattende mengde forskning - som VG ikke nevner med et eneste ord.
Problemet her er ikke sitatene i seg selv, men at VG vektlegger gamle, utdaterte sitater fra en enkelt forsker, delvis gjengitt av en kjent vaksinemotstander, og unnlater å nevne at nyere studier har vist at hennes frykt var feil.
At VG henger seg opp i min kritikk av sitatbruken, heller enn det overordnede spørsmål om troverdighet i bruk av kilder og svært ensidige vinkling av risikospørsmålet, er bekymringsverdig.
VG unnlater også igjen å ta innover seg, eller rapportere, at Harper er blitt konfrontert med enkelte av disse uttalelsene i ettertid, og har påpekt at hun ble feilsitert og ikke mener at vaksinen er farlig.
3. VG: Hun beskriver det norske vaksineprogrammet som en studie/forsøk, mens det i følge norske myndigheter er et behandlingstilbud. Hun sier at i dag er det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at vaksinen har livslang varighet. Alternativt må det eventuelt en ekstra vaksine til, og da vil det ikke lenger være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Dette er fortsatt påstander tolket ut av en seks år gammel artikkel hvor langtidsdataene var, ja, nettopp seks år eldre enn i dag. Hvorfor VG mener dette er relevant i 2015 er et mysterium for meg.
Nyere data peker også i retning av at kanskje bare én eller to doser av vaksinen er nok, så selv om man skulle trenge en boosterdose vil det kanskje ikke føre til økte kostnader.
4. VG: Her er det vanskelig å forstå hva Tjomlid mener. Hvordan 8 år kan bli over 15 år kan han sikkert forklare. Han skriver også at «andre data er minst ti års immunitet uten tegn på å minskes over tid.» Hva betyr det? Hvor er kilden? Slutningen hans på dette resonnementet skal få stå uimotsagt.
Kilden til ti års varighet var i min bloggpost norske fagpersoner, som jeg lenket til. Det er fascinerende at VG heller vil gjengi data fra en seks år gammel artikkel enn de ferskeste studier på området.
Når vaksinen har vist immunitet i 8-10 år uten tegn på å svekkes over tid, samt at modelleringsdata og data fra vaksiner produsert med samme metode viser livslang effekt, så er ikke det noe man bare ser bort fra. Bortsett fra om man er VG-journalist som synes at oppdaterte data og medisinsk kunnskap faktisk er lite relevant.
Journalistene kunne jo eksempelvis sett til amerikanske helsemyndigheter, CDC, som skriver:
"Research suggests that vaccine protection is long-lasting. Current studies have followed vaccinated individuals for ten years, and show that there is no evidence of weakened protection over time."
Britiske helsemyndigheter skriver:
"Current studies suggest that protection is maintained for at least ten years. Based on the immune responses, it is expected that protection will be extended further; long-term follow-up studies are in place."
I forskningsartikkelen "Long-term efficacy and safety of human papillomavirus vaccination", kan vi lese (min utheving):
"Based on data from the initial and follow-up studies, the results of the modeling predict that anti-HPV 16 and anti-HPV 18 antibody levels will decrease, but will remain severalfold higher than those associated with natural infection for at least 20 years postvaccination. These results provide circumstantial evidence that should a booster be needed, this need will not occur before a substantial amount of time has elapsed after vaccination, which is consistent with previous modeling results."
Hos Forbes kan vi lese hva en av forskerne bak HPV-vaksinen sier (min utheving):
"The most current study on the duration of Gardasil’s effectiveness, published last year, shows that the vaccine continues to be effective eight years after the last dose. Block, who coauthored that study as well, said new data not yet published will show that the protection continues beyond eight years, too."
Men slike fakta ville kanskje ødelegge den gode skremselssaken deres som i sin helhet er bygget på et par utdaterte sitater? At VG ikke selv har funnet disse oppdaterte data, men heller baserer seg på gamle sitater, understreker mitt poeng med dårlig research og slett kildekritikk.
Dette med immunitetens varighet er også helt sentralt, fordi det ligger til grunn for alt Harper sier, både med hvem hun mener bør vaksineres, og det samfunnsøkonomiske spørsmål. I dette gamle videoklippet sier hun at hun regner med vaksinen ikke varer lenger enn kanskje 10 år, men vi vet i dag at det er feil. Den varer i 10 år uten svekking av immunitet. Ergo varer den nok vesentlig lenger.
I tillegg understreker hun at dette betyr at man da kanskje bør vaksinere eldre ungdommer heller enn jenter i alderen 9-12 år. Det er derfor hun er usikker på om hun ville vaksinert egne barn under 16 år. Ikke fordi hun frykter bivirkninger, men fordi hun mener vaksinen kanskje er mer effektiv om den gis noe senere, noe hun utdyper i denne videoen.
VGs journalister ser dessverre ikke ut til å forstå denne forskjellen, og dermed bommer de fundamentalt på Harpers egentlige budskap.
5. VG: I likhet med Tjomlid bruker vi sitater fra tiden etter at vaksinen ble lansert, siden debatten har pågått internasjonalt siden da. Hele Tjomlids artikkel er basert på sitater og henvisninger fra store deler av denne perioden. Vi har i likhet med Tjomlid henvist til tidligere sitater og rapporter, i tillegg til at vi intervjuet henne så sent som i forrige uke.
Det er vanskelig å vite hva man skal si til dette. VG har ikke vist til en eneste studie eller forskningsartikkel som viser langtidseffekt av vaksinen, eller sikkerhet av vaksinen. Alt er basert på Harpers uttalelser, og de mest sentrale av disse er gamle.
At mine kilder, som altså kritiserer Harpers påstander og feilsiteringer av hennes påstander, også er gamle, skulle jo bare mangle. De ble jo skrevet kort tid etter at Harper serverte dem.
Forskningsartiklene jeg viser til strekker seg frem til januar 2015. Det er betydelig mer relevant enn sitater fra en enkeltperson.
Igjen blir jeg litt lamslått over journalistenes manglende evne til å forstå poenget.
6. VG: Dette sa Harper til oss i forrige uke, og så vidt vi vet er ikke opplysningen utdatert siden da. Mari Nygård, overlege og forsker ved Kreftsregisteret, har i forbindelse med arbeidet med artikkelen opplyst følgende til oss:
"Vaksinen som brukes nå i Norge gir beskyttelse mot kun to av alle de 15 typene av humant papilloma virus som kan forårsake kreft og forstadier til kreft.
Selv om de to typene er ansvarlig for 70 prosent av krefttilfeller, trenger vi fortsatt å delta i screening for å unngå kreft. "
Kan det være dette Tjomlid viser til? Mari Nygård jobber forøvrig med prosjekter der noe av finansieringen kommer fra Merck (Gardasil-produsenten)
Forøvrig opplyser legemiddelverket og distributøren at Gardasil 9 ikke er i bruk i Norge i dag.
Det siste først. Det er riktig at Gardasil 9 ikke er tatt i bruk i Norge ennå, men den er godkjent for bruk i USA og i EU, og det er nok bare et tidsspørsmål før den blir innført også i Norge. Mitt poeng var at VG merkelig nok ikke nevner dette når de velger å trekke frem Harpers sitat om "47% beskyttelse". Ville det ikke vært naturlig å påpeke at en bedre vaksine er rett rundt hjørnet?
Hva gjelder beskyttelsesprosenten, så har VG atter engang misforstått Harpers uttalelse. VG gjengir sitatet fra Harper som om Gardasil bare beskytter mot 47 prosent av tilfeller av livmorhalskreft. Det er ikke korrekt. Harper baserer seg på en studie publisert i The Lancet Oncology 9. juni, som hun var med på å forfatte. Her fant de at mens Cervarix beskyttet mot såkalte CIN-3 celleforandringer i 93 prosent av tilfellene, beskyttet Gardasil bare mot 47 prosent av tilfellene. Men dette var høygradige celleforandringer forårsaket av alle de 15 typene HPV-varianter, hvorav en del aldri utvikler seg til å bli kreft.
Gardasil er tilnærmet 100% effektiv mot HPV-16 og -18 som forårsaker 70% av tilfellene av livmorhalskreft. Ergo vil rundt 70% av alle disse krefttilfellene kunne unngås om alle unge jenter vaksineres med Gardasil.
VG roter altså sammen CIN-3-celleforandringer og faktisk livmorhalskreft, og får derfor effekten av vaksinen til å virke betydelig lavere enn den faktisk er.
Ettersom livmorhalskreft bruker lang tid på å utvikle seg, og det er de mest "aggressive" virusvariantene HPV-16 og -18 som gir kreft raskest, vil også Gardasil faktisk ha hele 90 prosent beskyttelse mot livmorhalskreft hos kvinner under 40 år, i følge HPV-forsker Sveinung Sørbye, overlege ved UNN. Dette nevnes heller ikke av VG.
7. VG: Dette er feil. VAERS er ikke et generelt dødsregister. Det som rapporteres til VAERS er mulige utilsiktede virkninger av vaksinasjon, og ligger i tittelen på organet, og denne informasjonen fra deres egen hjemmeside:
The Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) is a national vaccine safety surveillance program co-sponsored by the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) and the Food and Drug Administration (FDA). VAERS is a post-marketing safety surveillance program, collecting information about adverse events (possible side effects) that occur after the administration of vaccines licensed for use in the United States. Jeg er litt usikker på om VG i det hele tatt forstod min innvending mot misbruk av VAERS-data. Det er egentlig godt gjort all den tid jeg tok med flere artikler og sitater som forklarer dette. JAMA-studien jeg viste til baserer også nettopp på dødsfall hentet ut fra VAERS.
Jeg har aldri sagt at VAERS er et "generelt dødsregister". Den tolkningen får VG selv stå for. Men å bruke dødsfall registrert i VAERS som dokumentasjon på dødsfall forårsaket av vaksiner, er grovt misvisende. Som jeg påpeker i min bloggpost ble de aller fleste av disse dødsfall dokumentert å ikke kunne ha noe med vaksinen å gjøre, og de få uavklarte dødsfallene var lite sannsynlig koblet til vaksinen.
8. Tjomlid: Det er åpenbart at hun (journalisten, red.anm) vil det skal se ut som at HPV-vaksinen har tatt liv.
VG: Dette faller på sin egen urimelighet.
Vel, her får vi vel være enige om å være uenige. Jeg mener at de grove unnlatelser av nyansering og forklaring av hva disse dødsfallene faktisk representerer, viser at VG bevisst har forsøkt å male et bilde av at Gardasil kan ha tatt flere titalls liv.
9. Tjomlid: Det tragiske med VG-artikkelen er at dette burde journalisten forstått om hun hadde gjort et minimum av research. Det er skrevet utallige artikler som forklarer dette og som debunker påstanden om at HPV-vaksinen har ført til mange dødsfall.
VG: Igjen: Vi har ikke skrevet at HPV vaksinen har ført til mange dødsfall.
Dere har i hvert fall gjort en solid jobb med å skape det inntrykket. Hvorfor dere tar med et sitat om "70 dødsfall" hvis dere ikke mener at vaksinen har forårsaket 70 dødsfall, forblir et av mange mysterier i denne saken.
10. Tjomlid: Skikkelig forskning viser at VG villeder
VG: Javel
Nettopp.
11. VG: Vi forholder oss til legemiddelverkets definisjoner, som er slik:
De alvorlige reaksjonene er, ifølge legemiddelverket, reaksjoner hos jentene som har medført sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold.
Som alvorlig regner de også det som kan kalles «en medisinsk viktig hendelse», hendelser som har gitt vedvarende, betydelig nedsatt funksjonsevne eller kapasitet til å bevege og anstrenge seg, livstruende sykdom eller død.
De bivirkningene Tjomlid nevner, er kategorisert som mindre alvorlige.
Vel, om vi ser på Legemiddelverkets egen rapport om de 37 alvorlige bivirkningene, kan vi lese (min utheving):
"Det er fire tilfeller der jentene er under utredning eller man venter på mere informasjon: To tilfeller med bl.a. besvimelser, et tilfelle med mistenkt kronisk utmattelsessyndrom under utredning og et tilfelle hvor en pike opplevde vekselvis rask puls og generelt ubehag, nå i bedring."
Og deres oppsummering:
"I all hovedsak er pasientene i bedring eller er helt friske igjen ved rapporteringstidspunktet Innrapportere bivirkninger så langt er som forventet, og gir ingen grunn til å endre på gjeldende anbefalinger om bruk av vaksinen. I all hovedsak meldes det om kortvarig ubehag i forbindelse med vaksineringen."
12. VG: I følge kreftregisteret er Humant papillomvirus er svært vanlig og utbredt, nesten 50 prosent av unge kvinner tester positivt på HPV. Denne andelen er høyere nå enn den var for 20 år siden.
Det har også vært svak økning av livmorhalskreft blant yngre kvinner i det siste, noe som kan være forårsaket av den lave deltagelsen i screening, i følge Kreftregisteret. Vi vet at disse tallene ikke gir noen entydige svar for den gruppen av jenter som er vaksinert med Gardasil, fordi de er så unge. Det harmonerer likevel dårlig på Tjomlids påstander over.
Antall tilfeller av livmorhalskreft vil ikke reduseres av vaksinen ennå, fordi de som til nå er vaksinert er alt for unge til å ha utviklet livmorhalskreft ennå. Dette sier VG selv, men mener likevel at deres argument er relevant, uforståelig nok for meg.
Kreftregisteret anbefaler selv HPV-testing heller enn screening i fremtiden. De skriver:
"Én av fem norske tilfeller av livmorhalskreft er plassert slik at de kan være vanskelig å påvise med en tradisjonell celleprøve, viser en ny studie fra Kreftregisteret. – Dette er nok en god grunn til å bruke HPV-testing når vi screener for celleforandringer i livmorhalsen, mener leder for Livmorhalsprogrammet, Stefan Lönnberg."
Hvis screening er så effektivt som VG mener, hvorfor synes Kreftregisteret at HPV-testing er å foretrekke? Og er det ikke uansett bedre å vaksinere for å unngå infeksjon av HPV, enn å vente til man er infisert, har utviklet celleforandringer som kanskje oppdages av screening, og så må følges opp for dette over lang tid, kanskje med kirurgiske inngrep eller kreft som resultat?
Igjen er det vanskelig å forstå VGs resonnement her.
Celleprøver er ikke alene den beste måten å avdekke celleforandringer på, noe flere nyhetssaker fra Norge har vist den siste tiden. Les for eksempel "Ni av 16 fikk kreft tross normal prøve" i Avisa Nordland, eller VGs egen sak "Fikk normale prøvesvar - ble kreftsyke".
Internasjonale studier tyder på at man bare avdekker rundt halvparten av celleforandringer gjennom screening. Det er ikke godt nok, i motsetning til hva VG vil ha oss til å tro.
Celleprøver har heller ingen effekt på dødelighet hos kvinner under 40 år.
Kreftregisteret sier også selv:
"Vaksinering mot HPV før de blir smittet er sannsynligvis den beste måten å forhindre livmorhalskreft blant de yngste kvinnene."
Data fra andre land har vist at HPV-vaksinering allerede ser ut til å forebygge forstadier til livmorhalskreft, i tillegg til å ha gitt en dramatisk reduksjon i antall tilfeller av kjønnsvorter.
Det er også en misforståelse om man tror at celleprøver er uten bivirkninger. Det er det slettes ikke, og man kan nok argumentere med at disse er betydelig mer utbredt og alvorlige enn bivirkninger fra vaksinen. Å ikke forebygge HPV-infeksjon med vaksine, men heller vente til kvinner har fått celleforandringer, gir også utfordringer, både av psykologisk art og fordi konisering kan gjøre det vanskeligere for kvinner å få barn. Dette rammer hele 3000 norske kvinner hvert år.
13. VG: Vi kan forsikre at Harper er korrekt sitert. Hvor idiotisk det er, er opp til enhver å vurdere selv. Et hvert krefttilfelle er tragisk og bekymringsfullt. Det er det selvsagt ingen tvil om.
Kreftregisteret sier dette: Livmorhalskreft er en sykdom som kan forebygges og det er teoretisk mulig å utrydde den, men kun dersom kvinner velger å vaksinere seg og å screene seg.
Harper sier til oss at Gardasil vaksinasjonen i Norge er å betrakte som en studie for å se om den faktisk har ønsket effekt over tid.
Samtidig melder Kreftregisterte at antall kvinner som screener seg er gått ned de siste årene, særlig blant unge. Dette viser etter vår mening at det er et legitimt behov for fortsatt å diskutere hvordan vi kan få redusert antall krefttilfeller best mulig. Og at svaret fortsatt ikke er gitt.
Det er selvsagt legitimt å diskutere, men det følger ikke av sitatene fra Harper som gir inntrykk av at HPV ikke er så farlig ettersom bare noen få faktisk får kreft av det. Et poeng som er totalt irrelevant.
Og hvis antall kvinner som møter opp til screening faller, så er vel det atter et argument for å helle vaksinere jenter mot HPV enn å stole på at kvinner selv følger opp celleprøvene slavisk.
14. VG: Vi kan ikke se at dette på noen måte er sitatfusk. I følge wikipedia har hun to sønner, det visste hun sikkert selv da hun svarte på spørsmålet fra den danske journalisten. Som vi, kanskje med rette? oppfattet som et billedlig spørsmål på hvor alvorlig hun så på mulige bivirkningen kontra effekt. Svaret er tydelig og ikke til å misforstå.
Som tidligere beskrevet så har Harper aldri, og heller ikke i den danske artikkelen, uttrykt at hun ser på risikoen ved vaksinen som argument mot å vaksinere barn. Det hun fokuserer på er at om varigheten bare er 10 år, så bør man vente med å vaksinere for å sørge for beskyttelse når ungdommene/unge voksne er på sitt mest seksuelt aktive med flere partnere.
At VG prøver å vri dette til å handle om vaksinens sikkerhet, er grovt urettferdig overfor både leserne og Diane Harper, som altså aldri har sagt dette.
15. VG: Det er særdeles viktig å eksponere at det er ulike oppfatninger om effektene av vaksine. Om den vaksinen som brukes i Norge sier for eksempel presidenten for den franske legeforeningen:
Dr Jean-Paul Hamon, president of the French Medical Doctor Association, in an interview in September 2014 with TF1, a French national TV station, commented on the Gardasil campaign: “The only thing which is efficient is Pap smears, and so far we prefer putting €300 million into something that we know nothing about in terms of efficacy or danger”.
Det har vært debatt om Gardasil og vaksinasjonsprogrammene i mange land. I Frankrike har det vært rettsak om mulig bivirkning av Gardasil. I Danmark har det vært en nyansert og pågående debatt over lang tid. I Japan har det vært svært stor diskusjon og krav om å trekke vaksinen. For å nevne noen.
Vår oppgave som journalister er å løfte fram debatt og ulike synspunkter. Til syvende og sist har vi så stor tiltro til norske foreldre, at vi tror de vil gjøre sine valg ut fra det de mener er best for sine barn.
Pressens samfunnsoppdrag er å drøfte denne type spørsmål. Men da må det være basert på det mest oppdaterte vitenskapelige kunnskap vi har, ikke ved å henvise til "autoriteter" hvis meninger er i strid med den beste kunnskap.
Debatten om HPV-vaksinering i Japan har jeg gått grundig gjennom i denne bloggposten. Som jeg viser i mange kilder i min opprinnelige bloggpost, har svært mange fagpersoner gått ut og kritisert medias håndtering av disse påståtte bivirkningene. Denne type skremselspropaganda koster liv, noe jeg også dokumenterer med tilsvarende historiske eksempler i min Japan-bloggpost.
Norske data viser med all tydelighet at screening alene ikke er godt nok. Rigide vitenskapelige data viser også at HPV-vaksinen virker mot HPV-infeksjoner, og allerede har vist effekt mot forstadier til livmorhalskreft. Da blir det ganske så villedende å skrive en sak som fremmer et annet synspunkt uten å i det hele tatt nevne disse fakta og forbehold.
VGs tilsvar ga meg ingen trygghet i at journalistene forstår alvoret i saken, eller i det hele tatt forstår hva de faktisk skriver om. Mitt inntrykk er at VG har hatt en klar agenda om å vise at vaksinen kan være farlig. I mangel av støtte fra fagmiljøene for å fronte dette synet, har de valgt å bruke den ene vaksineforskeren som har uttrykt forbehold. Klassisk falsk balanse. Men Harpers forbehold har ikke vært knyttet til sikkerhet, men derimot andre forhold - selv om VG roter dette sammen.
Jeg mener fortsatt at VG bør ta ansvar og trekke tilbake sin artikkel ettersom den er svært misvisende rundt HPV-vaksinens sikkerhet og effekt. Vaksinemotstandere i sosiale medier har allerede trykket den til sitt bryst og bruker den for å argumentere mot HPV-vaksinen, noe som viser at uansett hva slags hensikt VG hadde med artikkelen, er budskapet kommet veldig feil ut.
Det er ikke for sent å rette opp i den skaden, håper jeg.
