Nei, nå har jeg holdt dere på pinebenken lenge nok, alle dere Saksynt-fans som har ligget våkne om nettene, badet i svette, frådende om kjeften, mens dere febrilsk har refreshet tjomlid.com i nettleseren i håp om at jeg endelig skulle svare på alle De Viktige Spørsmålene i #SaksyntAMA 1.
Kjære leser, nå kan refresh-tasten få hvile. Endelig kommer svarene. Endelig skal du få tilfredsstilt ditt behov for å vite hva jeg tenker om det du lurer på.
@Arkivsatan på Twitter spør:
Hvem ville ha vunnet en nevekamp mellom Fantomet og Tarzan?
Fantomet.
Tarzan er sterk og har vunnet slåsskamper med en rekke ville dyr. Men det at han overvinner det kanskje sterkeste landrovdyret på planeten, selveste tigeren, betyr kanskje bare at han har litt mer enn styrken til en tiger.
Fantomet har derimot "ti tigres styrke", skal vi tro et gammelt jungelord.
Etter mitt syn taler det klart i favør av at Fantomet ville ha vunnet over Tarzan.
(Disclaimer: Jeg er medlem i Fantometklubben og er dermed muligens inhabil.)
@ErlendBjornson på Twitter spør:
Brillestyrke?
Hvis jeg husker riktig så er det noe sånt som -2,75 på høyre øye, og -4,75 på venstre øye. Jeg er altså ganske nærsynt, med ganske stor forskjell på øynene.
Lars Olsen spør i kommentarfeltet:
Ville du heller ha sloss mot 100 hester i ande-størrelse enn mot én and på heste-størrelse?
100 hester i andestørrelse, helt klart.
Ender er ofte veldig sinte, så en and i hestestørrelse hadde skremt livskiten ut av meg. Hester er derimot ganske fredelige, og i miniatyrstørrelse tror jeg de ikke ville vært så truende. Hvis de ble plagsomme, kunne jeg sparket dem bort fortløpende etterhvert som de angrep meg.
Og forresten, mamma har alltid lært meg at #HestErBest.
Georgio Mascagni spør i kommentarfeltet:
Er det virkelig mulig å nå gjennom til hardcore konspirasjonsteoretikere, vaksineskeptikere, religiøse o.l. som "vet at de sitter på sannheten" med rasjonelle argumenter og fakta, eller er det en lost cause å forsøke?
Ben Goldacre skrev i boken sin Bad Science at "You cannot reason people out of a position that they did not reason themselves into."
Det er veldig sant. Hvis de har kommet frem til sitt standpunkt basert på følelser, subjektive tolkninger av verden rundt seg, pseudovitenskap eller cherry-picking av data, så kan man vanskelig overbevise dem gjennom rasjonelle arguementer og bruk av solide, vitenskapelige data.
I tillegg er det dessverre slik at folk som tror sterkt på en sak gjerne får denne troen styrket når de møter fakta og bevis som taler mot deres sak.
Dette gjør at man lett kan miste motet. Men samtidig så har jeg opplevd at det nytter. Jeg fikk en gang mail fra en far som sa han nå hadde valgt å vaksinere barna sine etter å ha blitt overbevist ved å lese bloggen min.
Også i debatter på Facebook har jeg klart å få enkelte til å endre mening:
Jeg kjørte også en serie bloggposter som het "Fra overtro til skeptisisme" hvor blogglesere kom med sine "vitnesbyrd" om hvordan de hadde endret mening på ulike områder etter å ha fått mer kunnskap, blant annet ved å lese bloggen min.
Så kan man stille seg spørsmålet om hvor "hardcore" disse menneskene i utgangspunktet var. De færreste av disse representerer nok de mest ekstreme vitenskapsfornekterne der ute, så de er kanskje ikke gode eksempler. Men til syvende og sist handler vitenskapsformidling og det skeptiske budskap om å nå ut til gjerdesitterne, altså den store majoritet som befinner seg mellom ytterpunktene.
De mest ekstreme vitenskapsfornekterne kan man nok svært sjelden overbevise, men de er et nyttig å debattere med slik at tredjepart, de som mer passivt leser debattene, ser argumenter for og imot, og kan gjøre seg opp sin egen mening.
Da vil normalt vi som er på vitenskapens side vinne, ettersom folk flest er oppegående nok til å kjenne igjen bullshit når de ser det. Det merker vi vi også resultatet av nå som stadig flere velger å vaksinere seg etter de siste tiders vaksinedebatter.
Samme kommentator spør også:
Også - hvordan tror du verden ser ut i 2050?
iPhone 26 S koker kaffe og har en app som kurerer kreft.
Kiwi stiller følgende spørsmål i kommentarfeltet:
Hva tror du blir samfunnskonsekvensene av å fjerne naturlig seleksjon?
Jeg tror ikke vi har fjernet naturlig seleksjon. Hvis du med å "fjerne naturlig seleksjon" for eksempel mener at vi ikke lar syke barn dø, så skyldes det vår evne til å tilpasse oss omgivelsene gjennom intelligens, og det er like my en del av naturlig seleksjon som å utvikle bedre lårmuskulatur for å løpe raskere og dermed unngå andre rovdyr, eller ta en stein i nebbet for å knuse et sneglehus og dermed kunne spise sneglen.
Det folk gjerne kaller "å fjerne naturlig seleksjon" er til syvende og sist bare en konsekvens av våre avanserte kognitive evner, og resultatene av dette vil derfor fortsatt være naturlig seleksjon; overlevelsen til de mest tilpasningsdyktige.
Men hva blir konsekvensene av at vi er blitt flinkere til å motarbeide "genetiske svakheter" gjennom bruk av teknologi? På kort sikt får vi et lykkeligere samfunn. Mindre sykdom, mindre død, større likhet, mer rettferdighet, mer fritid, og større rom til å dyrke personlig vekst.
På lengre sikt? I blant får man kanskje følelsen av at filmen Idiocracy kunne være beskrivende for utviklingen. Folk med lavere IQ får også flest barn, og ettersom IQ er delvis genetisk betinget, kunne man da kanskje anta at vi blir dummere og dummere.
Samtidig viser Flynn-effekten at gjennomsnittlig IQ øker med rundt 3 poeng per tiår.
Så, blir vi dummere eller smartere? Selv om IQ er delvis genetisk betinget, har ernæring og miljø fryktelig mye å si. Levestandard vil derfor være minst like viktig for utviklingen av menneskers intelligens.
Selv om mindre intelligente mennesker får flere barn og dermed viderefører lavere intelligens rent genetisk sett, vil bedre helse og ernæring langt overgå denne effekten, slik at nettoeffekten er en smartere befolkning, skal vi tro James R. Flynn selv.
I velstående land som Norge og Sverige finner man heller ikke samme korrelasjon mellom lavere IQ og flere barn, fordi vi her generelt sett har så god levestandard, så god tilgang på prevensjonsmidler og så god kunnskap om familieplanlegging, at det kompenserer for den effekten man kan se i mindre velstående land. Igjen ser det altså ut som at velstand er en viktig faktor for å øke intelligens og bevare intelligens over generasjoner.
Det betyr at ved å "motvirke naturlig seleksjon" gjennom bruk av teknologi, som jo er en forlengelse av intelligens, så synker neppe intelligensen, tvert imot. Vi ivaretar og høyner den.
Høyere intelligens gir bedre helse, og bedre helse gir høyere intelligens. Dermed blir kanskje det viktigste vi kan gjøre for menneskehetens fremtid å gjøre vårt ytterste for å skape fred, likhet og rettferdighet - og dermed økt velstand, bedre ernæring, mindre sykdom og mindre forgiftning av tungmetaller og miljøgifter - for alle klodens mennesker.
Den beste måten å gjøre det på, etter mitt syn, er ved å kjempe for kvinners rettigheter i land hvor kvinner er undertrykket. Ved å la kvinner få utdanning på lik linje med menn, vil de føde færre barn og ha en positiv effekt på landets bruttonasjonalprodukt. Det vil igjen legge til rette både for en økning og bedre ivaretakelse av intelligens, som i en positiv feedback-loop gir bedre helse og ernæring, som igjen gir høyere intelligens.
Og hvordan oppnår vi dette målet? Jo, nettopp ved å motarbeide den klassiske ideen om "naturlig seleksjon" vil vi faktisk skape en smartere, mer likestilt og bedre verden for flest mulig.
Jeg avslutter denne første del av #SaksyntAMA 1 med et enkelt spørsmål fra Earl Turner i kommentarfeltet:
Skrev du denne bloggen på en kafé i nærheten av Enerhaugen for et par dager siden? Syns jeg kjente deg igjen. :-)
Jeg leser bloggene dine med stor glede!
Sannsynligvis, ja. Jeg sitter ofte på Kafé Lyst på Enerhaugen ettersom jeg bor på Tøyen, bare et steinkast fra kaféen. Der skrev jeg mye av boken min, Placebodefekten, og mang en bloggpost er blitt skrablet ned der.
Dessverre er kaféen stengt for tiden, og jeg vet ikke hva som skjer med den fremover, men håper den åpner igjen snart, ellers vet jeg ikke hva jeg skal finne på :-)
Det er fortsatt mange spørsmål å besvare, men det får du i del 2 av #SaksyntAMA 1.
