En av de debattene som frembringer mest idioti, bortsett fra vaksinedebatten, må være debatten rundt det kunstige søtningsmiddelet aspartam. Jeg har skrevet mye om aspartam før nettopp fordi det spres så mange antivitenskapelige påstander rundt dette stoffet som skaper irrasjonell frykt, at jeg føler jeg må ta til motmæle og vise hva forskningen faktisk viser oss.

Dette er ikke enda en grundig aspartambloggpost, men derimot bare noen kommentarer til to konkrete påstander jeg har sett gitt i mange av debattene. Det er i all hovedsak basert på kommentarer fra en fyr i debatten under denne bloggposten. Han kom med to påstander, og her er den ene:

Skjermbilde 2013 08 24 kl 09 50 20

Denne kommentaren gjentar han også med en litt annen ordlyd:

Skjermbilde 2013 08 24 kl 09 51 33

Du kan se en PDF av førstesiden til dette «EPA-dokumentet» her. Jeg har ikke klart å finne resten. Det i seg selv er et problem, fordi man da ikke vet noe om hvilke aspartam-studier de har lagt til grunn, og ikke hvilke doser disse studiene opererte med. Ei heller om det er dyrestudier eller kliniske forsøk i mennesker.

I tillegg skriver EPA følgende på dokumentet:

This presentation has been reviewed by the National Health and Environmental Effects Research Laboratory and approved. Approval does not signify that the contents reflect the views of the Agency.

De har altså godkjent dokumentet til bruk i en presentasjon, kanskje i forbindelse med et seminar eller møte, fra en foredragsholder, men det betyr ikke at det representerer deres offisielle standpunkt. Dokumentet er altså ikke EPA sine egne anbefalinger, selv om det er lagt ut på EPA sine hjemmesider. (Tvert i mot kan man lese flere steder hos EPA at de karakteriserer aspartam som ufarlig.) Dette har ikke «Knut_the_dead_polar_bear» (heretter kalt Knut) fått med seg. Sannsynligvis fordi han bare har gjentatt dette fra en annen anti-aspartam-kilde han har kommet over, og ikke sjekket fakta selv.

Dette slår meg alltid som fascinerende. De som hevder at vi som mener vitenskapen viser at aspartam er trygt påstår at vi er «sheeple» som ikke tenker selv og lar oss lure av myndighetene. Samtidig består hele deres argumentasjon i å gjenta gamle myter de har lest hos Mercola eller andre, uten å noensinne sjekke fakta selv. Hver eneste studie de kaster frempå i debatten har jeg som regel allerede gjennomgått grundig i mine tidligere bloggposter eller kommentarer, og de er plukket fra hverandre av utallige andre kilder. Men dette har de aldri sjekket. De som hevder å være så frittenkende og selvstendige har aldri utført et google-søk for å sjekke om påstandene de kommer med, og som de har lest på noen antivitenskapelige nettsider, faktisk er korrekte. Jeg lurer på hvem som egentlig er «sheeple» her…

«Nervegift»

Det samme gjelder altså denne EPA-påstanden. Det Knut reagerer på er følgende tabell:

Skjermbilde 2013 08 24 kl 08 36 39

Dette er en liste over stoffer som forskerne (ikke EPA selv) har funnet «omfattende dokumentasjon» på at kan virke skadelig på utvikling av nervesystemet hos pattedyr hvis man eksponeres for det mens man ligger i magen eller fortsatt ammer. Med andre ord, uansett om denne oversikten var relevant for vanlige forbrukere, så ville den bare si noe om at gravide ikke burde innta aspartam. Den sier ingenting om alle andre. Dette er viktig å forstå, fordi slike studier er normalt svært spesifikke. Man kan aldri uten videre generalisere forskningsresultater til å gjelde for alle andre enn den gruppen som faktisk ble undersøkt. (Helsemyndighetene fraråder også å gi aspartam til barn under 3 år nettopp fordi de har så lav kroppsmasse at grenseverdien kan overskrides – selv om det mest sannsynlig ville være helt trygt det også.)

Men det er egentlig irrelevant i denne sammeheng, fordi presentasjonen Knut viser til sier ikke at aspartam i maten vår er farlig. Studiene som inkluderes satte en grense på 5 gram per kilo kroppsmasse. Den gjeldende grensen for akseptabelt daglig inntak av aspartam er satt av EFSA, og dermed også norske myndigheter, til å være 40 milligram per kilo kroppsvekt, altså 125 ganger lavere. Som jeg har skrevet tidligere så vil man måtte drikke minst 20-30 liter lettbrus for å nå denne grenseverdien, og selv da ligger man over 100 ganger lavere enn der man har sett bivirkninger. Dette ignorerer Knut.

Men det er så mye mer enn bare det som er galt med hans bruk av denne presentasjonen i sin argumentasjon mot aspartam. Ser man nærmere på listen, finner man også at den inneholder stoffer som koffein, karbonmonoksid, aluminium, etanol, metanol og vitamin A. Betyr det at alle disse stoffene er nervegifter og må unngås for enhver pris, slik Knut mener om aspartam? Eller kan det hende at dette har noe med dosering å gjøre?

Selvsagt handler dette om doser. Det gjør det alltid. Aspartam brytes ned til blant annet metanol i kroppen. Vi vet at store mengder metanol kan være dødelig. Samtidig får vi i oss metanol hver gang vi spiser et eple eller en banan eller drikker appelsinjuice. Det er altså stor forskjell på å drikke en flaske smuglersprit med metanol og på å spise en banan. Ut fra Knuts argumentasjon er likevel disse to tingene nøyaktig det samme, fordi dosen er irrelevant så lenge metanol står på «EPA sin liste» over nervegifter. Ut fra Knuts argumentasjon er den drikk milliarder av mennesker drikker hver dag, nemlig kaffe, en nervegift som alle burde slutte med umiddelbart. Og det på tross av at omfattende studier har vist at kaffe ikke er farlig (kanskje tvert i mot), og vi har svært lang erfaring med kaffe og har sett at det ikke skader. Hvordan vil Knut forklare dette når det tross alt «står på EPA sin liste over nervegifter»? Ut fra Knuts argumentasjon må mennesker unngå vitamin A, fordi det i følge EPA er en nervegift. Vi trenger altså vitamin A for å overleve, men samtidig må vi unngå vitamin A på grunn av EPA-listen. For et dilemma! Ut fra Knuts argumentasjon er aluminium en nervegift. Det er utrolig kjipt fordi morsmelk inneholder en del aluminium som mødrene får i seg gjennom sin mat. Det samme gjør morsmelkerstatning. Hva skal egentlig babyene leve av?

Dette er altså Knuts argumentasjon. Han tror i sin naivitet at EPA sin liste sier at disse stoffene er farlige uavhengig av dose. Men «dosen gjør giften» (hilsen Paracelcus). Det finnes en hel rekke stoffer vi får i oss gjennom mat og pust og drikke hver eneste dag og som er fullstendig naturlige og uunngåelige. Men gi oss de samme stoffene i høyere doser, og de kan virke som nervegifter og dermed stå på «EPA sin liste» (som ikke egentlig er EPA sin liste). Er dette virkelig så komplisert å forstå?

I høye nok doser vil nedbrytningsprodukter fra aspartam kunne være farlige. Men det er altså i doser så høye at det er fullstendig irrelevant. Og nei, det er ikke slik at hvis noe er farlig i høy dose, så må det være litt farlig i mindre doser. Kroppene våre har utviklet seg til å håndtere visse doser av mange stoffer som kan være farlige i større doser. Stoffer vi er nødt til å tåle for å kunne overleve som art. I disse små dosene kvitter kroppen seg med stoffene fort og effektivt. Noen stoffer, f.eks. CO (karbonmonoksid), vil heller ikke være farlige før de kommer opp i en viss dose/konsentrasjon på grunn av virkningsmekanismen som gjør at de er farlige for oss. Den lille dosen metanol du får fra å bryte ned sukker i en banan er helt ufarlig. Den store dosen metanol du får fra å drikke metanolholdig smuglersprit, er derimot livsfarlig.

Det samme gjelder altså aspartam. EFSA har satt en grense for akseptabelt daglig aspartaminntak som ligger så høyt at man ikke under noen realistiske forhold kan få i seg så mye. Og vet du hva som er ekstra ironisk? Drikker du nok lettbrus til å nærme deg grenseverdien for aspartam, så dør du av vannforgiftning først! Jepp, fordi vann kan også være farlig i stor nok dose. Dosen gjør giften. Men Knut mener jo dosen er irrelevant ettersom han viser til «EPA sin liste», så jeg antar han da også styrer unna rent vann da? Lurer på hvordan han overlever både uten vann, mat med karbohydrater og vitamin A …

«Kjemisk krigsvåpen»

Knut sin andre påstand, som han gjentar gang på gang i kommentarfeltet, er at i følge sikre kilder så har Pentagon klassifisert aspartam som et kjemisk krigsvåpen. Denne sikre kilden er i følge Knut en artikkel skrevet av kvakksalveren Joseph Mercola i en bloggpost på Huffington Post. Knut er likevel ikke den første jeg har hørt hevde dette om aspartam, så jeg utfordret ham med å be ham vise til noen originalkilder som bekrefter dette. Det han kom med da var følgende kilder:

Fra .gov domene, tilsynelatende fra selveste Food and Drug Administration:

http://www.fda.gov/ohrms/dockets/dailys/03/Apr03/042503/02P-0317_emc-000245.txt

En Dr. Arthur M. Evangelista skal ha sendt e-posten.

http://www.prlog.org/10019494-dr-arthur-evangelista-to-guest-on-health-law-politics-sat-june-9-with-host-jonathan-emord.html

Her er mer angivelig intern kommunikasjon fra FDA

http://www.fda.gov/ohrms/dockets/dailys/04/mar04/030304/02p-0317-emc00315-vol6.txt

Intervju med forsvarsminister under Gerald Ford, Donald Rumsfeld og CEO for Searle, som forteller litt om hvordan de fikk Aspartam gjennom hos FDA:

http://www.defense.gov/transcripts/transcript.aspx?transcriptid=3577

Fra Huffington Post
http://www.huffingtonpost.com/dr-mercola/americas-deadliest-sweete_b_630549.html

At du ikke klarer å finne originalkilden har vel sammenheng med at originalkilden angivelig er fra Pentagons arkiver. Dette kan være basert på info fra varsler(e).

La meg ta dem i rekkefølge. Den første lenken som Knut mener er fra FDA er som vanlig misforstått. Denne e-posten som det lenkes til er funnet i FDA sin postliste. Det er altså ikke informasjon som FDA selv har gått ut med eller står for, men derimot en mail noen har sendt inn til dem, og som de offentliggjør i en postliste på nett.

Kvinnen bak e-posten heter Betty Martini og er en kjent anti-aspartam-aktivist som tror på de mest skrullete ting. Jeg tok for meg Martini og et par andre motstandere av aspartam i denne bloggposten, hvor jeg skrev:

Felles for alle disse aktivistene er at de er svært uvitenskapelige. De er mot fluortilsetning i drikkevann, selv om dette er dokumentert være fullstendig trygt. De er mot vaksiner, mot MSG (også et trygt tilsetningsstoff i mat), de promoterer konspirasjonsteorier, og Martini tror hun kurerte seg selv for brystkreft ved å innta noen urter. Dette er altså ikke nøytrale forskere, men svært alternative mennesker som pusher pseudovitenskap og rene faktafeil. At de også er tilknyttet Joseph Mercola, som blant annet promoterer ekle påstander om at amerikanske myndigheter stod bak ulike skytemassakrer og 9/11, ikke tror HIV er årsak til AIDS, mener kreft skyldes psykologiske traumer, parasitter eller sopp i kroppen etc, gjør ikke informasjonen deres mer troverdig. Selv om de har en doktortittel så er de altså langt ute å kjøre i sitt bilde av virkeligheten.

I e-posten sin hevder hun å sitere Arthur M. Evangelista som tidligere jobbet i FDA. E-posten er full av fullstendig uvitenskapelig skrekkpropaganda om at aspartam er et massedrapsvåpen som regjeringen bruker mot befolkningen, og han viser til kilder som er konspirasjonsteoretikere jeg har omtalt i tidligere nevnte aspartam-bloggpost.

Igjen slår det meg hvor autoritetstro folk som Knut er. Mens jeg forsøker å vise til en stor bredde av kilder, både EFSA, FDA, Mattilsynet/FHI og ekspertgrupper fra mange ulike land, samt til metaanalyser og systematiske gjennomganger av all forskning, både fra uavhengige forskere og fra industrien selv, så baserer han seg på meningen fra én enkeltperson. En person som i tillegg ser ut til å leve av å spre dette budskapet om aspartam gjennom bøker og dokumentarfilmer, foredrag og intervjuer. Hans kilde er altså én person som lever av å fortelle om hvor farlig aspartam er, og som støtter folk som mener at også vaksiner, MSG og fluor dreper folk, og som tror at myndighetene stod bak de senere tids skolemassakrer og lignende i USA. En svært lite troverdig kilde, altså. Men god nok for Knut, fordi han sier nøyaktig det Knut selv ønsker å tro, og da er ikke kildekritikken så nøye lenger.

Et annet problem er at Evangelista heller ikke skriver at aspartam er klassifisert som et kjemisk krigsvåpen, som var det jeg ba om dokumentasjon for. Han skriver at myndighetenes godkjenning av aspartam er som om de drev en form for kjemisk krigføring med befolkningen, på samme måte som med «Agent Orange» i Vietnam. Han bruker det altså som et bilde. Det er noe helt annet enn det Knut hevder.

Hans første kilde sier altså ingenting om at aspartam er klassifisert som et kjemisk krigsvåpen av Pentagon. Kilde nr 2 er bare for å vise hvem som stod bak mailen i kilde nr 1, og tilfører altså intet nytt.

Kilde nr 3 er enda en mail fra Betty Martini publisert av FDA i postlistene, og henviser til en artikkel skrevet av blant annet Evangelista. I denne artikkelen går han og en kollega gjennom aspartam sin effekt i kroppen. Problemet med artikkelen er at den er svært teoretisk. Den forteller hva de mener vil skje med blant annet hjernen når man inntar aspartam, men viser ikke til noen fagfellevurdert og publisert forskning som faktisk demonstrerer dette. Det er altså en svært spekulativ øvelse som kan være hypotesedannende, men som ikke dokumenterer noe som helst. Og hypotesene er testet grundig og vist å være feil.

Et konkret eksempel på dette er at de i artikkelen hevder at aspartam fører til MS på grunn av måten det ødelegger nerver gjennom en autoimmun betennelsesreaksjon. Det er teorien. Men i så fall burde vel antall tilfeller av MS ha økt dramatisk etter at aspartam ble utbredt i mat og drikke? Vel, det har det ikke. De mener også at aspartam kan gi ALS. Likevel finner man ingen økning i antall tilfeller med ALS over de siste tiår. De konstruerer altså spennende hypoteser om hvordan bestanddelene i aspartam ødelegger kroppen, men når vi hever blikket og ser på den virkelige verden, så finner man ingen slik effekt.

Teorier er fine, men som fysikeren Richard Feynman sa: «If it disagrees with experiment, it’s wrong.»

Artikkelen fra Evangelista er derfor ikke gyldig som dokumentasjon, fordi den ikke baserer seg på kliniske, kontrollerte studier, men bare på noen case reports fra en kollega som mener å ha sett ting hos pasienter. Et enormt antall studier er gjennomført uten å finne slike effekter, og vi har flere tiår med epidemiologiske data som viser at disse nevrologiske skader som Evangelista mener aspartam gir oss, faktisk ikke øker i befolkningen.

I tillegg sier artikkelen til Evangelista selvsagt ingenting om at aspartam er klassifisert som et kjemisk stridsvåpen, som altså var det jeg ba om dokumentasjon på.

Kilde nr 4 er et intervju med Donald Rumsfeld, og igjen forteller det oss absolutt ingenting om hverken aspartam sin sikkerhet eller at det skal være klassifisert som et kjemisk stridsvåpen.

Til slutt kommer altså en artikkel av Joseph Mercola fra the Huffington Post. Heller ikke denne gir noe dokumentasjon på at aspartam er klassifisert som et kjemisk stridsvåpen. Mercola bare gjentar den samme myte som Knut selv gjentar, og ingen av dem viser til noe kilde. Hans artikkel er for øvrig plukket fra hverandre her.

Det finnes altså ingen originalkilde på at aspartam er klassifisert som et kjemisk stridsvåpen av amerikanske myndigheter. Ved å søke litt selv fant jeg en artikkel skrevet av den beryktede Betty Martini hvor hun skriver om en Dr. Arthur Hull Hayes, Jr som ble ansatt i FDA og var ansvarlig for godkjenning av aspartam tidlig på åttitallet. Han hadde en fortid hvor han blant annet forsket på kjemiske stridsvåpen, men det inkluderte altså ikke aspartam. Kanskje noen har misforstått og forvrengt dette til å tro at Hayes forsket på aspartam som et kjemisk stridsvåpen?

En annen kilde er en artikkel skrevet av Mercola som sier:

Technically, the chemical is called aspartame, and it was once on a Pentagon list of biowarfare chemicals submitted to Congress. [1]

Legg merke til [1] som skal henvise til en kilde. Men denne kilden finnes ikke noe sted i artikkelen. Ergo er det atter en ubegrunnet påstand.

De eneste søketreff for påstanden er skrullete konspirasjonsnettsider og alternativguruer som påstår ordrett det samme, «After all, aspartame was previously listed by the Pentagon as a biochemical warfare agent!», men ikke en eneste oppgir noen kilde. Og jeg er ikke den første som har lett etter en kilde for denne påstanden uten å finne noe.

Dette er altså en løgn. En løgn som har blitt en sannhet fordi den er gjentatt mange nok ganger uten at folk har tatt seg bryet til å sjekke kildene. Det er nettopp dette som skiller en god skeptiker fra en internettskrulling. Vi sjekke kilder. Vi tar ikke ting for gitt bare fordi noen har skrevet det på en webside et sted. Vi kryssjekker kildene og finner flere uavhengige kilder for å vite at det vi påstår med størst mulig sannsynlighet er korrekt og sant. Nettopp derfor tør jeg påstå at mine skriverier om aspartam er vesentlig mer troverdige og vitenskapelig korrekte enn det både Martini og Mercola lirer av seg.

Konklusjon

Folk som kommentatoren Knut sjokkerer meg i all sin uvitenhet og naivitet. Det er fryktelig synd at slike folk, som forstår så lite om vitenskapelig metode, grunnleggende kjemi og ernæring, faktisk går så høyt ut og utbasunerer falsk propaganda rundt aspartam. Det er så utrolig meningsløst.

Både påstanden om at aspartam har vært klassifisert som et kjemisk stridsvåpen av Pentagon er altså en løgn, og PDFen fra EPA sine nettsider forteller oss ikke at aspartam er en nervegift i noe i nærheten av de doser som er tillat i mat. Begge Knut sine primærpåstander er altså rent oppspinn. Et tips: Vit hva du snakker om før du uttaler deg. Sørg for at du har dokumentasjonen i orden, før du kommer med sterke påstander.

Jeg ga Knut en link til en artikkel fra The Guardian med tittelen «Six chemicals we consume in our food and drink that should be banned». I denne kan vi lese at en bestanddel i bordsalt har vært brukt som kjemisk våpen:

NaCl

Not one but two deadly poisons here. What do you think makes salty snacks so appealing? Nothing other than a delicious mix of a chemical warfare agent used in the trenches of the first world war and an explosive metal. They put this chemical on our crisps, nuts and chips!

I artikkelen kan vi også lese at både DHMO (dihydrogenmonoksid) som finnes i fruktjuice, men også er et kjemikalie som lages av rakettmotorer (!), og denataurerte proteiner, som er årsaken til kugalskap og Alzheimer’s (!), er tillatt i maten vår, og det helt uten at myndighetene reagerer. De må åpenbart være kjøpt og betalt av industrien! Jens må gå!!!

Skummelt, ikke sant? Men artikkelen er selvsagt satire, og er skrevet som et tilsvar til en artikkelen mange delte på Facebook for noen uker siden, «8 Foods We Eat In The U.S. That Are Banned In Other Countries». Artikkelforfatteren i The Guardian gjør det samme som i den første artikkelen, bare med mer kjente og naturlige stoffer, og viser hvordan fakta kan forvrenges til å skremme folk.

DHMO er det samme som rent vann, H20, og denataurerte proteiner er det som skjer med proteinene i eggehvite når man steker dem, de «folder seg» når de påvirkes av varme. Begge deler er altså helt ufarlig og naturlig, men når man bruker skumle navn og trekker dem inn i andre sammenhenger som høres farlig ut, så kan ethvert stoff fremstilles som helsefarlig. Kjemi og biologi er komplekse samspill, og det handler både om doser og om kontekst. Selv om det var sant at aspartam kunne brukes som et kjemisk våpen, så ville ikke det bety at det var farlig å ha i små doser i maten.

Denne type argumentasjon virker bare på kunnskapsløse individer som ikke forstår noe som helst om kjemi og doser, og Knut lar seg lure, som så mange andre.