Lyskilden hageblogg

Samtidig som jeg skrev på «En historie om sitatfusk og løgner – del 1», dukket det opp atter en bloggpost skrevet av Dag Fallet. Denne bloggposten er enda en variant av samme bloggpost han i praksis har skrevet ørten ganger nå, og den inneholder også så grove feil at den må kommenteres.

Bloggposten innledes med en tragisk historie om en ung jente som ble misbrukt i produksjon av barnepornografi og døde som resultat av dette. Dag Fallet og jeg er helt på linje med at dette er dypt tragisk. Enhver produksjon av barnepornografi, eller som Fallet og andre korrekt omtaler som dokumentasjon på overgrep mot barn, må straffes hardt. Barn skal ikke være involvert i produksjon av denne type materiale, og dessverre lider mange barn verden over under dette.

(Jeg kommer likevel til å bruke begrepet «barnepornografi» som fellesbetegnelse i bloggposten, fordi det er enklere og folk vet hva man mener.)

Men så skjærer Fallet ut i en lang tirade av grove personangrep og løgner rundt ting jeg skal ha skrevet i bloggen min. Dette gjør han på tre måter:

  1. Han siterer meg feil.
  2. Han siterer ordrett korrekt, men plasserer sitatet i en kontekst han selv skaper i egen blogg.
  3. Han tillegger meg meninger jeg slettes ikke har, basert på vranglesing av løsrevne bruddstykker av noe jeg har skrevet i blogg eller kommentarfelt, ofte i en helt annen sammenheng.

Eksempel på det første avslører jeg i denne bloggposten og i denne bloggposten, hvor han altså utelater sentrale deler av sitater for å forvrenge budskapet mitt.

Videre i denne bloggposten skal vi se flere eksempler på punkt 2 og 3.

Besittelse av barneporno

Dag Fallet skriver:

Nettavisens blogg Saksynt støtter pedofiles kamp for å besitte bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn

Som jeg viste i del 1 er dette feil. Her har han altså tatt et sitat hvor jeg peker på at det er mer nyttig å rette ressursene mot å ta de som produserer, distribuerer, eller anskaffer seg slikt materiale mot betaling, heller enn å ta de som har slike bilder i nettlesercachen fordi de har besøkt en pornoside som inneholdt bilder som i følge norsk straffelov kan defineres som barneporno. Det kan for eksempel være bilder av voksne kvinner som poserer i skoleuniformer.

Denne drøftingen av ressursbruk for å bekjempe barneporno mest mulig effektivt, forvrenger altså Fallet til å være et forsvar for folks rett til å besitte barneporno. Ekkelt gjort.

Han skriver videre:

Nettavisens blogg «Saksynt»,er høyst uenig i dette, og i bloggposten “Seksuelle overgrep mot en blyantstrek” fra 2012, kan vi lese hvor “absurd” det er at Redd Barna vil ha slutt på å kalle det barneporno og heller bruke betegnelsen ”dokumentasjon på overgrep”.

Det har han rett i, men igjen ser vi hvordan han først skaper en kontekst innledningsvis i sin egen tekst, for så å plassere påstander fra min blogg inn i denne. Selv om det jeg har drøftet er noe helt annet.

Det er ingen tvil om at materiale hvor barn voldtas ikke kan kalles porno i ordets rette forstand. Der er vi helt enige. Det jeg har drøftet i min blogg er derimot absurditeten ved at mye «barneporno» faktisk er bilder unge har tatt av seg selv, eller som er tatt uten at det har forekommet noe overgrep, for eksempel private bilder av lovlig seksuell omgang. Å kalle bilder av en 17-åring som tar bilde av seg selv naken på webcam for «dokumentasjon på overgrep», blir absurd. Denne nyanseringen visker Fallet som vanlig bort når han drar mine påstander helt ut av den drøftende kontekst jeg har i mine egne bloggposter. Stygt.

Videre:

Gunnar Tjomlid som skriver bloggen Nettavisen publiserer, har en helt annen vinkling enn folk flest på problematikken rundt bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn. Han mener at den type materiale bør være tillatt å besitte.

Slik som bilder og filmer av 6 år gamle Thea som døde av en overdose kokain, mens hun ble voldtatt.

Nei, dette er vås. Jeg har aldri argumentert for at denne type materiale skal være lovlig for noen å besitte isolert sett. Jeg har derimot sagt at i valget mellom å rette ressursene mot de som produserer, distribuerer og kjøper barneporno, og å prøve å ta alle som også besitter barneporno, så burde man kanskje ikke forby besittelse av barneporno fordi definisjonen av barneporno er så vid at det vil skade mange uskyldige individer. Det betyr ikke at jeg synes det er greit med overgrepsmateriale, men at deler av «barnepornoen» er av en slik art at det etter mitt syn mer skadelig å forby det, enn å ikke forby det. Da frigjør man også mer ressurser til å finne og straffe de som står bak produksjon og spredning av overgrepsmateriale.

Han er også frekk nok til å atter en gang gjengi det amputerte sitatet fra min blogg som jeg omtalte i del 1. Et sitat hvor han utelater siste setning fra avsnittet, slik at meningen forvrenges.

Så konkluderer han:

Har du ikke sett pedofili aktivisme før, så så du det der.

Han bruker også begrepet «pedofili aktivisme» i tittelen på sin bloggpost. Jassåja. I en blogg hvor jeg skriver gang på gang at overgrep mot barn skal straffes, at sex med noen som ikke kan gi sitt samtykke skal straffes, at sex med barn aldri er greit, og at vi må effektivisere kampen mot produksjon og omsetning av overgrepsmateriale av barn, så trekker han ut at budskapet mitt er «pedofili aktivisme». Hvordan er det mulig?

Fører barneporno til overgrep

Fallet går så over til en ny del hvor han igjen apellerer til lesernes følelser ved å gjengi en dypt tragisk historie om en jente som ble misbrukt til produksjon av barneporno. Han sier seg så uenig i at tilgang til barneporno kan virke preventivt mot overgrep. For å dokumentere dette går han i en grov statistisk felle. Han viser til forskning som viser at en stor del av dem som forgriper seg på barn besitter overgrepsmateriale («barneporno»). Men dette forteller oss da ingenting. En stor del av de som voldtar voksne har sikkert også porno på sin PC. Betyr det at det var pornoen som fikk dem til å voldta? Selvsagt ikke. Tvert i mot viser globale statistikker en tydelig korrelasjon mellom tilgang på porno og nedgang i antall voldtekter. Dette gjelder også materiale som i dag ville bli klassifisert som barneporno, og overgrep mot barn.

Fallet mener å kunne dokumentere sitt syn, og lenker til en rapport som drøfter sammenhengen mellom barneporno og overgrep. Her hevder han at det finnes tonnevis av dokumentasjon på at jeg tar feil. Igjen gambler han vel på at ingen kommer til å sjekke denne kilden, for hvis vi faktisk leser den så finner vi blant annet informasjon som dette:

Broadly speaking, the risk that those who possess IIOC [«barneporno»] pose to children has traditionally been assessed by the criminal justice system on the basis of the quantity and level of images held. Research has shown however, that these are not the most reliable indicators of the risk that these individuals may also be contact sexual offenders.

og

A comparable volume of research addresses offender and offending characteristics. To the extent that it is helpful to draw conclusions from this disparate body of research it is clear that some contact offenders abuse children before they engage in viewing IIOC, some view IIOC to increase sexual arousal before committing a contact offence whilst others may view IIOC to fuel fantasy which may escalate to contact offending. Undoubtedly there will also be a proportion of offenders who, for a variety of reasons, will not contact offend at all. Although current research has not reached a consensus with regard to the extent of the link, largely as a result of the inherent unreliability of much of the data, each hypothesis in relation to causation has merit.

De to hypotesene som omtales er altså hypotesen om at barneporno fører til overgrep, versus at det forhindrer overgrep. Rapporten Fallet viser til sier altså at det finnes gode argumenter og forskning som støtter begge hypoteser. Fallet fremstiller det likevel i bloggen sin som om nesten all forskning peker i retning av at besittelse av barneporno fører til overgrep. Han fremmer altså en ren løgn om innholdet i kilden han lenker til. Det er ikke første gang han bruker kilder på denne måten.

Fallet fortsetter sitt sitatfusk:

Nettavisens blogg mener pedofile gjennom ytringsfriheten har en rettighet til å besitte bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn.

Fra samme bloggpost kan vi og lese noe som går igjen i Tjomlids bloggposter. Å kunne besitte bilder av barn som er seksuelt misbrukt handler om å ivareta de pedofiles ytringsfrihet: “Bør man ha rett til å oppbevare barneporno til personlig bruk? La meg først presisere at jeg ikke selv kan forstå at noen mennesker skulle ønske dette. Likevel er det nettopp dette ytringsfrihet og rettferdighet dreier seg om, nemlig å ivareta rettighetene til de som er annerledes enn deg selv, og som har meninger og syn som ofte kan bryte med alt man selv føler er riktig.”

Hadde han sitert videre fra samme bloggpost ville hans lesere kunn se at jeg skriver:

Det bør helt klart være forbudt å produsere pornografisk materiale som involverer barn under den seksuelle lavalder […]

og

Målet med en lov om barneporno må være å beskytte barn fra å bli misbrukt, ikke å straffe voksne mennesker for deres «perversiteter» og avvikende seksuelle preferanser. Hvis man derfor tar utgangspunkt i at seksuelt misbruk av barn reguleres av andre lover, det ikke finnes noen sammenheng mellom det å kikke på barneporno og det å forgripe seg på mindreårige, produksjonen av materialet ikke skader barnet eller det ikke er barn involvert i det hele tatt (tegninger, datagrafikk, voksne kvinner fremstilt som «barn» osv), hvorfor er da besittelse av såkalt barneporno ulovlig?

Sett det opp mot Fallets fiktive kontekst hvor han maler emosjonelt med tragiske historier om barn som misbrukes, og hevder at «Tjomlid synes dette er helt greit». Det er så grovt og uredelig og stygt at det nesten ikke finnes ord.

I bloggposten han siterer selektivt fra fremkommer det krystallklart at jeg mener «barneporno» er forferdelig når barn misbrukes i produksjonen av dette, men jeg påpeker også at det er grusomt at enkelte får sine liv ruinerte fordi de besitter materiale som de færreste av oss ville hevet et øyenbryn over eller hvor ingen barn har vært involvert i produksjonen. Det er denne nyansering Fallet ikke nevner med et ord. Enten fordi han ikke forstår det, eller fordi han ikke vil at leserne hans skal få greie på det.

COPINE

Så går Fallet over til min drøfting av det reelle antall barn som misbrukes i produksjon av «barneporno». Her skriver han:

Tjomlid bruker tall fra COPINE prosjektet for å underbygge påstanden om hvor forsvinnende lite bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn som finnes,og han skriver i bloggposten “Tanker om barneporno.” følgende: (uthevinger gjort av Tjomlid)

Han siterer så et langt stykke tekst fra en av mine bloggposter, men igjen lar han være å ta med det som kommer like etterpå. Der skriver jeg:

For ethvert menneske som blir offer for tvang av seksuell eller annen alvorlig art, så er dette selvsagt en tragedie. For de barn som har blitt traumatisert av voksnes kyniske overgrep, så er det verdt å felle en tåre. Og overgriperne skal straffes for sin ugjerning.

Men vent litt. Litt lenger opp i bloggposten sin har Fallet også sitert teksten jeg skriver like etter dette. Med andre ord har han atter en gang tatt med teksten før og etter den delen av bloggteksten hvor jeg understreker hva jeg mener om barneporno og hvor tragisk det er at barn misbrukes til å lage slikt materiale. Næmmen så hendig da, Dag.

I følge EU-prosjektet COPINE sin studie trakk jeg frem dette:

Jo, at det finnes ca 300-350 barn som er blitt seksuelt misbrukt i forbindelse med barneporno i løpet av de siste 15 år.

Dette var bildet COPINE-forskerne fant ved å studere noen titalls Usenet-grupper over tid (noen år tilbake). De fant i snitt to nye barn i slikt materiale hver måned. Fallet skriver følgende om min påstand:

Dette er er en ren forfalskning av hva han har lest.

Hvorfor? Jo, fordi han mener at tallet skal være 400 barn, ikke 300-350 som jeg skrev. Så Fallet bekrefter altså i bunn og grunn min påstand. Han understreker at jeg hadde rett selv om han prøver å si til leserne at jeg tok feil.

Og min påstand handlet ikke om å finne det absolutte tall på misbrukte barn. Det finner man selvsagt ikke ved å overvåke en begrenset del av der slikt materiale distribueres. Poenget mitt var å vise at tallet er vesentlig mindre enn det mange tror ved å følge med i tabloidene. Dette skriver jeg også i min gamle bloggpost fra 2007:

I sistnevnte referes det mye til COPINE-prosjektet, som bl.a. studerer barnepornografi. Her har de prøvd å lage statistikk på hvor mye barnepornografi som eksisterer. De har fulgt med på Usenet og i andre forum hvor barnepornografi distribueres, og sitter i dag på en lovlig database over barnepornografi. Mens tablidene, Kripos, Redd Barna og norske myndigheter går ut med skremselspropaganda som får den jevne nordmann til å tro at nettet flommer over av barneporno og at titusener av barn misbrukes hvert år, så er heldigvis sannheten en helt annen.

Poenget mitt er å vise at det heldigvis ikke står så ille til som man kan la seg forlede til å tro. Poenget er ikke at dette ikke er noe problem i seg selv. Hvert misbrukte barn er en tragedie i seg selv.

Det Fallet derimot har rett i er at jeg nok burde uttrykt meg mer varsomt og understreket at dette nok er et konservativt anslag. Jeg burde påpekt at det sikkert er mørketall, men at vi ikke kan vite hvor store disse er. Nettopp fordi folk som Fallet tråler mine 6-7 år gamle bloggposter for å finne slike litt for bombastiske uttalelser i tekstene mine, har jeg måtte legge inn den røde disclaimeren i toppen av disse bloggpostene. I dag ville jeg nok uttrykt meg mer forsiktig og med større forbehold. Jeg vil også anta at tallet på misbrukte barn dessverre er høyere nå 10-15 år etter at disse dataene ble innhentet av COPINE.

Vranglesing

Fallet reagerer også på mitt ordvalg i en annen del av bloggposten hvor jeg forsøker å nyansere mellom to helt ulike typer «barneporno». Fallet skriver:

Dette er en bloggpost som kom 3 år senere enn den første jeg viser til hvor han nevner COPINE, og her benytter han i tillegg et vulgært språk om «en fem år gammel jente som knulles av en voksen mann». Det er hva andre foretrekker å kalle voldtekt, seksuelt overgrep eller mishandling av barn.

Selvsagt har han rett i det. Det er uten tvil voldtekt og noe av det mest alvorlige overgrep man kan tenke seg. Men så velger også Fallet å lese dette med vrangvilje, fordi det er ganske klart at poenget mitt er å vise forskjellen på nettopp den brutalitet det er å «knulle et lite barn», noe som altså impliserer vaginal/anal penetrering av et ikke kjønnsmodent og ikke ferdig utviklet barn, og på modellbilder av «russiske preteens».

Jeg forsøker altså å påpeke hvor grovt det er med den type barneporno som involverer samleie med unge barn, men Fallet snur 180 grader på det og fremstiller det som om min bruk av ordet «knuller» impliserer at jeg synes det er helt greit sex. Herregud. Vi snakker om små barn her.

Nyanseringer igjen

Fallet går deretter over til å kritisere meg for å ville nyansere ulike typer «barneporno». Han viser da til en skala som brukes for å klassifisere alvorligheten i slikt materiale, og synes det er ille at jeg ikke synes at alt er like ille. På denne skalaen er klasse 1 definert som:

Screenshot 2014 01 05 17 18 47

Mens klasse 10 er:

Screenshot 2014 01 05 17 19 03

Jeg synes faktisk det er hensiktsmessig å skille mellom de to typer bilder. Ja, bilder i klasse 1 kan også «nytes» av pedofile, men så lenge ingen har tatt skade i «produksjonen» av materialet, skal vi heller ikke straffe noen for besittelse av det.

Her skiller Fallet og jeg oss tydelig fra hverandre, fordi Fallet ønsker et tankepoliti. Han vil ha det slik at man skal kunne straffe noen for sine lyster. For at de har «umoralske følelser». Jeg mener at vi i et fritt samfunn må tåle at noen har lyster og tanker vi ikke liker. Det er først når noen tar direkte skade av vi skal straffe noen. Altså hvis produksjon av bilder og video involverer seksualisering av mindreårige, eller hvis en voksen forgriper seg på et barn. Vi kan ikke straffe noen for å tenne på bildene i barneseksjonen av H&M-katalogen, selv om vi synes de er «syke i hodet» som gjør det.

Fallet må gjerne mislike meg for å ville forsvare folks rett til å ha mørke fantasier, men det vil jeg kjempe for med alt jeg har og eier.

For ordens skyld så opererer for eksempel justisdepartementet i Canada også med de samme tall som jeg gjør, basert på COPINE-forskningen. De skriver på sine nettsider:

Estimate 300 – 350 children included in new/recent category subjected to serious sexual assaults – about 202 boys and 130 girls (individual identities not always clear)

Vi finner også de samme tallene gjengitt i pensummaterialet for et studie om barnepornografi fra et amerikansk universitet.

Kanskje Fallet mener at også disse driver med «pedofili aktivisme»?

Rind-studien

Fallet angriper så Rind-studien atter en gang, men dette har jeg tilbakevist i min tidligere bloggpost om Fallets (og andres) sitatfusk og forvrengninger av bloggpostene mine. Les gjerne den for en grundig drøfting.

Noe av det mest interessante er likevel at Fallet trekker frem en artikkel fra Tidsskrift for Den norske legeforening som han siterer en setning fra. Han siterer derimot ikke følgende fra samme artikkel:

Dette betyr ikke at seksuelt misbruk er synonymt med senskader. Graden av misbruk, varighet, om det skjedde i eller utenfor familien, om det var fremmed eller kjent person og familiens funksjonsevne er faktorer som er med på å bestemme hvilke senvirkninger seksuelt misbruk gir.

Som er nettopp det budskapet jeg fremmer i bloggen min. Ikke at sex med barn er greit. Ikke at det er ufarlig. Ikke at ingen tar skade av det. Men at skaden avhenger av kontekst, og at vi nå se hver sak individuelt. Dette tok jeg også opp i min bloggpost om voldtekt og seksuelt misbruk av barn.

Han nevner heller ikke en annen artikkel i Tidsskriftet som også omtaler Rind-studien og hvor artikkelforfatteren skriver:

Andre familiebelastninger enn seksuelle overgrep kan ofte bedre forklare vanskene i voksen alder. Ved gjennomgang av 59 studier basert på amerikanske collegeutvalg fant Rind og medarbeidere at studenter som rapporterte om seksuelle overgrep var noe mindre sosialt tilpasset enn kontrollpersoner. Men denne dårligere tilpasningen kunne ikke uten videre tilskrives seksuelle overgrep. […] Analysen beviser ikke at seksuelle overgrep ikke kan føre til senskader, men observasjonene støtter ikke påstanden om at seksuelle overgrep vanligvis forårsaker senskader, eller at disse ofte er av alvorlig natur. Studien har feilkilder, som upålitelige data og målefeil, for små enkeltstudier og skjeve utvalg, men det rokker neppe ved hovedkonklusjonene. Personlig sårbarhet og familiebelastninger av ikke-seksuell art er trolig langt mer sannsynlige forklaringer på psykiske problemer i voksen alder enn seksuelle overgrep i barndom og ungdom.

Rind-studien er mye omdiskutert, men de generelle konklusjoner er også bekreftet i senere reanalyser av dataene. Problemet med studien er ikke så mye konklusjonene, men at også denne studiens resultater så ofte forvrenges på samme måte som innholdet i bloggen min blir. Rind-studien skiller tydelig mellom ulike typer overgrep, og er helt tydelige på at deres resultater ikke er noe forsvar for sex mellom barn og voksne og at den heller ikke må brukes slik. Dette overser Fallet – på samme måte som han overser mine tydelige forbehold i min blogg.

Fallet og jeg er ikke uenige i synet på at voksne ikke skal ha sex med barn. Han bare liker å fremstille det slik ved å forvrenge mine ord for å fremstå som moralsk høyverdig. Det er rørende når det kommer fra en vaksinemotstander som synes at barn heller skal få risikere å bli syke og dø av sykdommer det er lett å forhindre med en enkel vaksine.

Kildebruk

Fallets neste poeng er å hevde at jeg lenker til studier som brukes av «pro-pedofile» organisasjoner. Han sier jeg også viser til bøker som disse omfavner. Ja, jeg har vist til to bøker (denne og denne). Begge bøker som er skrevet av anerkjente psykologer og som er fullstendig mainstream. Det at noen aktivister velger å forvrenge budskapet i disse bøkene til å tale sin sak, akkurat slik Fallet selv gjør, kan ikke jeg ta ansvaret for.

Det er også igjen interessant å se Fallets dobbeltmoral her. Han kritiserer meg for å lenke til studier omtalt på nettsidene til tvilsomme organisasjoner, noe han kanskje har rett i. Jeg burde nok ha sjekket agendaen til disse nettstedene før jeg lenket til dem – selv om jeg kun har lenket til studier gjengitt der, ikke til tekster som forsvarer sex med barn. (Atter en grunn til at jeg har plassert den røde disclaimeren på disse bloggpostene.) Men Fallet bruker selv hyppig nettsteder som er antisemittiske, homofiendtlige og fulle av syke konspirasjonsteorier når han skal lenke til kilder som støtter opp under sitt antivaksinesyn. Men da vil ikke han ta ansvar for all den andre dritten som skrives på disse nettstedene. Det er det visst bare jeg som må.

Ungdom

Så føles Fallet at han skal slenge trumfkortet sitt på bordet under tittelen:

Gunnar Tjomlids aktivisme sprer seg i ungdomsmiljøer på nett

For å bevise dette viser han til to eksempler. Det ene er en for meg helt ukjent person med kallenavnet Warz som har skrevet over 2000 innlegg på diskusjon.no. Jeg har kikket på noen av innleggene hans (eller hennes), og er fundamentalt uenig i mye av det denne personen står for.

Fallet hevder at Warz bare er 18 år. Hvor han har det fra aner jeg ikke, for jeg har googlet for å forsøke å finne noe sted Warz skriver dette, men uten hell. Og Fallet oppgir selvsagt ingen kilde. Men Warz sin brukerkonto ble opprettet i 2007, og jeg tviler på at Warz bare var 12 år gammel da han begynte å skrive på diskusjon.no. Ut fra det lille jeg har lest av Warz sine kommentarer, er han nok eldre enn 18 år. Men selv om han ikke er det, så er han uansett allerede myndig og kan neppe anses som en ungdom lengre.

Fallets kritikk av meg er altså at en ukjent voksen person har lest bloggen min og gjengitt noen av mine argumenter inne på Norges sikkert største diskusjonsforum, hvor det er brukere i alle aldre. Huff, jeg burde virkelig skamme meg.

Hans andre eksempel har han brukt i mange bloggposter tidligere, men han er visst så slående fornøyd at han jammen meg trekker det frem atter en gang. Det triste er at han på tross av denne gjenbruk aldri har tatt seg bryet til å sjekke om han faktisk har rett. Han viser til at jeg en gang har anbefalt en blogg ved navn «Nakenkultur» til en jente som ville skrive om pedofili. Dette innleder han ved å skrive:

Tjomlid fortsetter aktivismen uavbrutt

Eh, fordi jeg én gang i løpet av mine 7 år som blogger har anbefalt en ekstern blogg som bakgrunnsmateriale til en student som ville skrive om pedofili? Ja, der har du uavbrutt aktivisme, gitt! Det sier ganske mye om Fallets etterhvert sykelige engasjement for mine gamle bloggposter, og hans tilhørende forvrengte syn på mitt interesseområde.

Han fremstiller hele tiden dette som en «jente», underforstått at hun er svært ung, men jenta, som jeg kjenner, er født i 1991. Kommentaren min ble skrevet i 2010. You do the math.

Fallets bevis for at jeg infiltrerer ungdomsmiljøer med min «pedofile aktivisme» er altså at:

1) En voksen mann har lest bloggen min og har omtalt den andre steder.
2) En voksen kvinne fikk en gang et tips av meg om å lese en annen blogg (ikke min).

Dette er imponerende håndtverk, Fallet.

Mer tull om kildebruk

Siste del av Fallets lange bloggpost handler om ting skrevet i andre blogger og fora, ikke ting jeg selv har skrevet eller ytret. Derfor føler jeg ingen trang til å kommentere det her.

Han hevder også at jeg skal ha brukt en «Edward Brongesma» som dokumentasjon i min blogg, en mann jeg aldri har hørt om og aldri har lenket til i mine bloggposter. Det han derimot har funnet ut er at en kilde jeg brukte i en kommentar i bloggen min for 3 år siden visstnok også hadde sitert noe fra denne Brongesma. Men for Fallet er det identisk med at jeg bruker Brongesma som dokumentasjon i bloggen min hele tiden. Fallet liker jammen meg å dikte opp sin egen virkelighet.

Fallet er desperat etter å finne noe å ta meg på, så han lirer også av seg:

Artikkelen som Tjomlid anbefaler er forøvrig utsmykket med pornobilder av kvinner og menn, noe han tydligvis synes er helt greit å anbefale unge jenter som vil lære om pedofili.

Ja, jeg anbefalte en nudistblogg til en voksen kvinne. Dette forvrenger Fallet til å være at jeg har anbefalt en ung jente en blogg med porno. Herrejemini.

Nettavisen

Fallets er blitt veldig opptatt av å knytte meg til Nettavisen, og avslutter sin bloggpost med å oppgi mailadressen til Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum. Han håper åpenbart på at Nettavisen skal føle for å ta avstand fra meg og bloggen min. Heldigvis er Stavrum en oppegående fyr. Fallets kampanje for å få folk til å maile Nettavisen med info om hva slags grusom person jeg er, som har pågått en stund, har lykkes svært dårlig, fordi intelligente mennesker gjennomskuer Fallets vrøvl.

Det er tragisk at jeg skal måtte bruke dyrebar tid på å tilbakevise et tonn med løgner og sitatfusk fra en vaksinemotstander som driver en organisert aksjon for å sverte mitt navn, men sånn er det beklageligvis blitt. Jeg håper at de som har lest de tre bloggpostene om dette temaet nå skjønner at Fallet ikke er til å stole på.

Mer lesestoff:

(Og så er det vel bare å vente på at Dag Fallet skal produsere 15 nye bloggposter om akkurat det samme som før, som om han ikke aner at dette er blitt korrigert og tilbakevist. Jaja.)