Skribent og blogger Jona Runarsdottir hadde en kronikk på TV2.no nylig. Den dukket opp i mengden av tilsvarende tekster om dette med alkohol og foreldreansvar i disse førjulstider.
Jeg har skrevet ganske så grundig om dette temaet før, da med fokus på hva forskningen viser. Men Jonas kronikk inspirerte meg til å gjenta meg selv litt, fordi hun serverer en del av de vanlige klisjéene knyttet til dette temaet, og jeg synes det er på sin plass å atter en gang sette noen skap på plass. Kall det gjerne en julerengjøring.
Problemet med Jonas kronikk er at den som så mange andre slike tekster er basert på rendyrket synsing. En argumentasjon som kun har en hensikt: Å rettferdiggjøre det å kunne drikke alkohol når som helst, selv når barna er til stede. Fordi man har lyst. Og man ønsker å rasjonalisere denne lysten til å virke fornuftig og til barnas eget beste.Da kan man nyte sitt glass vin med god samvittighet.
Vel, beklager, men det er mulig jeg nå kommer til å rasere din gode samvittighet. Ser vi på forskningen, er svaret ganske klart: Alkohol hører ikke hjemme i settinger hvor barn er til stede.
La meg gi deg noen årsaker til det.
1) Sosial læringsteori
Jona skriver:
Skal vi eventuelt vente med å sprette en ølkork foran barna til de er voksne? For meg personlig føles det ikke riktig å ta mer enn ett glass til maten rundt barna. Ikke liker jeg når voksne drar frem sterkere saker som akevitt og konjakk mens barna er våkne, og helst vil jeg ha minst en edru voksen tilstede.
Men jeg tror heller ikke det er så lurt å skjule at jeg og faren deres nyter vin eller øl i beskjedne mengder til visse anledninger.
En dag vil de sikkert teste alkohol selv, og da ønsker jeg ha vært et trygt forbilde for dem, med avslappede, men fornuftige drikkevaner.
Ja, dette kalles sosial læringsteori. Foreldre er modeller for barnas oppførsel. Men det ungdommer lærer av å se foreldrene drikke alkohol, er ikke å drikke alkohol med måte. Det de lærer er å drikke alkohol. Punktum.
De lærer at alkohol er normalt. Det er uproblematisk. Det er ufarlig ("mine foreldre drikker det jo, tross alt").
Å tro at man kan lære sine barn å bare nyte et glass vin til maten, er i beste fall naivt, og i verste fall er det direkte uansvarlig. Hvor ofte ser du tenåringer ta en glass vin til maten for nytelsens skyld? Det er ikke dette de lærer av sine foreldre. Ja, kanskje de gjør det hjemme når foreldrene ser på, men på fest handler det om å drikke seg full. Og det gjør de fordi de har sett foreldrene drikke.
De trenger ikke ha sett foreldrene drikke seg fulle. De trenger ikke ha foreldre med alkoholproblemer. Alt de trenger å ha sett er at foreldrene tar et glass vin til maten eller en øl foran TVen, og så er alkoholbruk normalisert. Det er lov. Legitimert. Så de drikker. På fest. Og blir fulle. Tidligere og mer enn barna med foreldre som aldri viser at de drikker alkohol.
Forskningen og kildegrunnlaget for dette har jeg gjennomgått i disse to bloggpostene:
- Noen tanker om alkohol og foreldreansvar
- Noen flere tanker og forskning rundt alkohol og foreldreansvar
Det er en dårlig ide å drikke foran barna for å lære dem å drikke fornuftig. La meg illustrere med et parallelt eksempel: Hvor ofte hører du foreldre si følgende:
- En dag vil barna sikkert teste sigaretter selv, og da ønsker jeg å ha vært et trygt forbilde for dem. Med avslappede, men fornuftige røykevaner.
Jeg har aldri sett dette argumentet bli brukt. Jeg har aldri sett foreldre argumentere for at de vil barna skal bli moderate røykere. Ville du gjort det? Hvorfor ikke? Hvorfor er det ikke viktig for de samme foreldrene å røyke litt foran barna for å vise dem at man kan nyte tobakk på ansvarlig måte?
Svaret er enkelt: Fordi de ikke ønsker at barna skal begynne å røyke. Og det vet at om de røyker foran barna, er sjansen større for at barna selv vil begynne å røyke. Det er en smittsom uvane.
Og forskningen understøtter dette. Vi vet at barn som ser foreldrene røyke får et normalisert forhold til dette og lavere terskel for å begynne å røyke selv. Det er vanskelig å se noen grunn til at ikke dette også skulle gjelde alkohol. Og, som jeg har redegjort for i tidligere nevnte bloggposter, så ser en hel rekke studier ut til å støtte denne hypotesen.
2) Beruset eller "bare et glass vin til maten"?
Et annet vanlig argument er dette:
- Jeg synes det er greit å nyte alkohol foran barna, så lenge man ikke er synlig beruset.
Vel, ja, det høres fornuftig ut. Men flere undersøkelser tyder på at folk er svært dårlige til å vurdere eget alkoholinntak. Mange, kanskje de fleste, blir synlig beruset før de selv tror de er synlig beruset.
Hvordan kan jeg hevde det? Vel, i tillegg til personlig erfaring har jeg også vitenskapen på min side. En norsk studie viste at 19 prosent av norske barn hadde sett sine foreldre beruset jevnlig (fra noen ganger i året til noen ganger per uke/måned). Hele 32 prosent hadde sett sine foreldre beruset noen få ganger. Så rundt halvparten av norske barn ser altså sine foreldre beruset.
Tror du halvparten av norske foreldre vil innrømme at de har vært synlig beruset foran sine barn? Neppe. Og hvorfor ikke? Sannsynligvis fordi de ikke selv tror at de har vært synlig beruset.
En undersøkelse fra 2012 viste at 12 prosent av foreldre med barn under 18 år sa de hadde vært beruset med barn til stede. (19 prosent sa at de oppfattet andre foreldre som beruset med barn til stede.) Mørketallene er sannsynligvis store, spesielt når vi føyer til denne skremmende godbiten:
Til slutt vet vi at det er en systematisk underrapportering av alkoholkonsum i spørreundersøkelser, og at det faktiske konsumet i gjennomsnitt er omkring 2,5 ganger høyere enn det rapporterte konsumet (Nordlund, 1992).
Dette er ikke bare meningsløs statistikk. Dette handler om meg og deg. Oss. Vi er de foreldrene statistikkene omtaler. Vi er de som tror vi ikke er synlig beruset, men som er det likevel. Vi er de som "bare tar et glass vin til maten", men som kanskje egentlig tar tre. Det gjelder deg. Du er ikke flinkere til å vurdere din egen oppførsel objektivt enn hva andre er. Det må du ta konsekvensene av.
Det å i det hele tatt drikke foran barna, kan være nok til at barna dine selv vil drikke tidligere og mer, og er problematisk nok i seg selv. Men hvis man også blir synlig beruset, er problemet vesentlig større.
Rent umiddelbart vil det å være synlig beruset kunne skremme barn. Få dem til å føle seg utrygge. Det er ubehagelig å oppleve egne foreldre i beruset tilstand. Men det har også negative langsiktige effekter. En norsk studie fant følgende:
Det å ha vært full mer enn ti ganger var for gutter assosiert med å ha sett foreldrene beruset (OR 3,7; 95 % KI 2,7 – 5,1), det samme gjaldt for jenter (OR 2,0; 1,5 – 2,6). Å drikke alkohol ukentlig eller oftere var assosiert med foreldreberuselse hos gutter (OR 2,2; 1,6 – 3,0), men ikke hos jenter – med mindre de hadde sett foreldrene fulle mange ganger (OR 2,4; 1,1 – 5,2). Å ha prøvd narkotika var assosiert med beruselse hos foreldrene både for gutter (OR 2,6; 1,7 – 3,9) og jenter (OR 1,6; 1,1 – 2,2).
Denne sammenhengen var signifikant uavhengig av hvor mange ganger ungdommene (i ungdomsskolealder) hadde sett sine foreldre beruset, men om man hadde sett foreldrene beruset noen ganger i måneden/uken, så var det også vanligere at gutter drakk alkohol ukentlig. Sannsynligheten for å ha prøvd narkotika økte tilsvarende.
Annen norsk forskning har vist andre svært negative konsekvenser av å ha sett foreldre beruset:
I analyser av data fra norske ungdommer fant Rossow og medarbeidere (2009) at det å ha sett foreldrene hyppig beruset, økte sannsynligheten for å ha blitt utsatt for fysisk vold eller trusler om vold, depresjonssymptomer og selvmordstanker, og for en negativ relasjon til foreldrene. Sannsynligheten for slike problemer økte med eksponering for foreldres beruselse, også når det var tatt hensyn til ungdommenes egen rusmiddelbruk og kjønn og alder.
Det er lett å hevde at dette handler om helt andre ting enn alkohol i seg selv. Foreldre som drikker foran barna er kanskje mer ansvarsløse og dårligere foreldre generelt sett, og det er dette som gjør at barna drikker, ikke det at de har sett foreldrene drikke. En interessant hypotese, men stemmer det? En norsk masteroppgave/studie fra 2011 fant ingen slik sammenheng:
I denne oppgaven ble det ikke funnet en signifikant sammenheng mellom foreldres drikking og kvaliteten på foreldre-barn-relasjonen (r = 0,02 hos far og r = -0,03 hos mor, se tabell 2). Dette kan tyde på at foreldre-barn-relasjonen ikke er en medierende faktor mellom alkoholbruket til foreldre og barn i dette datasettet.
Dataene har sine begrensninger, men flere studier støtter konklusjonen. I en artikkel på Psykologitidsskriftet kan vi lese:
Et tema som har fått særlig stor oppmerksomhet, er kvaliteten på foreldre-barn-relasjonen. Et problem her er at det ikke finnes enhetlige definisjoner på hva denne kvaliteten egentlig består av og hvordan den skal måles. En review-artikkel (Ryan, Jorm & Lubman, 2010) konkluderte med at foreldre-barn-tilknytning var en forebyggende faktor mot alkoholbruk, mens Van der Vorst, Engels, Meeus, Dekovi og Vermulst (2006b) i en longitudinell studie fant at en god foreldre–barntilknytning ikke forebygget alkoholbruk hos tenåringer. En norsk hovedoppgave i sosiologi (Sæther, 2002) konkluderte med at det ikke nødvendigvis lå noen beskyttende faktor i at det var et godt, nært og tillitsfullt forhold mellom foreldre og barn.
Det er vanskelig å si noe sikkert, men man kan hvertfall ikke slå fast at dette kun handler om problematiske relasjoner mellom foreldre og barn. Svært mye tyder på at det er selve den modellerende effekten av å drikke foran barna som former deres forhold til alkohol, uavhengig av hvor godt forhold man har til barna, og hvor ansvarlige foreldre man er ellers.
3) Alkoholforbud gjør det bare mer spennende!
Et annet argument jeg gjerne hører er dette: Hvis foreldre sier at alkohol er fy-fy, så blir alkohol bare mer spennende for barna. Dermed øker sjansen for at de begynner å drikke tidlig. Det er derfor bedre å fjerne spenningen og tabuet rundt alkohol ved å utvise et liberalt og åpent forhold til alkohol hjemme, fordi da forsvinner mye av barnas lyst for å eksperimentere.
Dette er ikke understøttet av forskningen. Tvert imot (mine uthevinger):
Koning, Engels, Verdurmen og Vollebergh (2010) fant at både lav debutalder, sporadisk bruk og regelmessig bruk av alkohol var assosiert med tolerante regler og holdninger hos foreldrene. Denne assosiasjonen var gjeldende både når foreldrene selv rapporterte sine regler og holdninger, og når ungdommene rapporterte sin oppfatning av foreldrenes regler og holdninger. I en svensk studie (Koutakis, Stattin & Kerr, 2008) var tenåringer med foreldre som tillot dem å bruke alkohol, langt oftere beruset enn tenåringer med foreldre som ikke tillot bruk av alkohol, og i en amerikansk longitudinell studie (Tucker, Ellickson & Klein, 2008) førte det å vokse opp i «permissive households» (familier med liberale/ettergivende regler og holdninger) til høyt alkoholforbruk i ungdomstiden.
I en longitudinell studie av Walls, Fairlie og Wood (2009) fant man at foreldres aksept (parental permissiveness) av alkoholbruk predikerte både økt ukentlig alkoholbruk, episoder med tydelig beruselse og alkoholrelaterte problemer blant collegestudenter. Wood, Read, Mitchell og Brand (2004) viste at når foreldrene uttrykte misbilligelse og hadde klare regler om at bruk av alkohol/rusmidler ikke var tillatt, drakk tenåringen mindre. Det samme viste Van der Vorst, Engels, Meeus og Dekovi? (2006a) i en omfattende nederlandsk longitudinell studie: tydelige strenge regler (strict rules) mot bruk av alkohol var her klart relatert til utsatt debutalder.
Rapporter fra norske ungdomsundersøkelser har også vist at restriktive foreldreregler for bruk av alkohol blant ungdom (som f.eks. «Får ikke lov å drikke før 18 år» eller «Ikke i det hele tatt») er assosiert med mindre drikking , sjeldnere tilfeller av beruselse og sjeldnere bruk av andre rusmidler, enn liberale regler (som f.eks. «Kommer an på min oppførsel», «Kan gjøre som jeg vil» eller «Får ikke drikke før jeg er 16 år») (Bolstad, Skutle & Iversen, 2008; Iversen et al, 2010).
Enkelte foreldre lar til og med barna smake alkohol hjemme, eller sender med dem alkohol på fest, i tro om at det skal gjøre at de drikker mindre og mer ansvarlig. Det funker heller ikke særlig bra:
Ideen om å «lære» ungdom å drikke gjennom å servere dem alkohol hjemme før de har fylt 18 år eller la dem få med seg alkohol på «fest», kan kanskje virke plausibel, men i praksis ser dette ut til å virke mot sin hensikt – selv om det praktiseres med de beste intensjoner. Både drikking hjemme og drikking utenfor hjemmet var forbundet med problemer med senere alkoholbruk i en longitudinell studie utført av Van der Vorst, Engels og Burk (2010), og om ungdommene drakk sammen med sine foreldre, fikk veiledning i hvordan de skulle drikke, eller drakk sammen med sine bestevenner, gjorde ingen forskjell. Artikkelforfatterne konkluderte med at hvis foreldre ønsker å redusere faren for at deres barn blir storforbrukere av alkohol senere, er det viktigere å utsette debutalderen enn å «veilede dem» i hvordan de skal drikke.
Ungdom som fikk alkohol med seg på fest, eller ble skjenket alkohol hjemme, drakk betydelig mer enn de som ikke fikk i en svensk studie (Lundborg, 2007) og i en amerikansk studie (Foley, Altman & Durant, 2004). Norske skoleundersøkelser viser at ungdom som får alkohol av foreldrene (enten servert hjemme eller til å ha med på fest), drikker mer og debuterer tidligere enn dem som ikke får (Bolstad et al., 2008; Iversen et al., 2008; Iversen et al., 2010; Skutle, Iversen, Bolstad & Knoff, 2006), mens Pape og Storvoll (2005) fant et litt mer nyansert bilde, der det først og fremst var ungdom som hyppig fikk alkohol av foreldrene, som skilte seg ut med et høyere alkoholforbruk.
En amerikansk studie fant tilsvarende problemer:
While many adults believe that allowing their children to have a sip of alcohol at home under supervision is a healthy way to encourage responsible drinking, a new study from Yale University has found the opposite.
In fact, a new study published in the journal Alcoholism: Clinical & Experimental Research, found that the younger people are when they have their first drink, the more likely they are to develop problems with drinking in adulthood.
[...]
Researchers explained that adolescents who had their first sip of alcohol at age 15 were at a greater risk for heavy drinking and alcohol problems than adolescents who took their first drink at age 17.
The latest findings support past studies that found a link between an early age of first drink and negative alcohol-related outcomes like impaired brain development, drug abuse, cirrhosis of the liver and risky sexual behaviors.
Det er altså mye som tyder på at det å vise barn at man drikker alkohol, det å ha en liberal holdning til alkohol, og det å gi barna alkohol, alle bidrar til at de vil drikke tidligere og mer enn ellers. Og det setter barnet ditt i fare.
Jo lenger man klarer å utsette alkoholdebuten, jo bedre er det for barnet ditt.
4) Men er det så farlig da?
Jona synes ikke det å være litt beruset foran barna er så farlig:
Også er det argumentet om at vi oppfører oss annerledes etter ett par glass vin.
Hva med når jeg er høy på sukker fra julekaker og brus? Klin edru, men ganske så tullete og flirete.
Eller når jeg er stresset på grunn av julesteken som ikke blir ferdig i tide? Da oppfører jeg meg ganske annerledes, og sikkert verre enn etter et lite glass rødvin under middagen.
(Vel, for det første blir man ikke "høy" av sukker. Det er en myte. Men vi lar det ligge her.)
Det å være stresset er en naturlig menneskelig reaksjon som barna kan forstå. Det er vesensforskjell på å se foreldre med det glassaktige blikket, og på å se foreldre stresset fordi julesteken ikke blir ferdig. Stress er noe barnet selv kan relatere til. Det er en naturlig følelse de kan forstå. Alkoholrus er ikke det.
Og uansett er det ikke slik at "two wrongs make a right". Fordi man kanskje oppfører seg på ubehagelig vis når man er stresset, så trenger man ikke gjøre det verre ved å atpåtil oppføre seg rart fordi man er beruset.
Jona ser ut til å tro å det ikke egentlig er noe problem å ta et glass vin foran barna så lenge man oppfører seg skikkelig:
Mange av oss bør sikkert avstå helt mens barna er våkne, eller eventuelt avstå fullstendig, slik ekspertene råder oss til. Noen av oss klarer å la det bli med et glass uten at det gir ungene traumer, og andre igjen spør hvorfor det ene glasset ikke bare kan droppes.
Jeg blir avholds denne julen uansett, grunnet min voksende midje. Men fornuftig, moderat alkoholforbruk rundt mine barn synes jeg er helt i orden. Blir det mer enn det, og stemningen blir upassende for dem, sier jeg selvsagt ifra.
Men som vi nå har sett, er dette naivt. Joda, for de fleste går det helt bra. Du er neppe noe dårlig forelder selv om du skulle finne på å ta en øl eller et glass vin med barna til stede. Men du skal ikke bille deg inn at det er fullstendig uproblematisk. Det vil statistisk sett øke risikoen for at dine barn vil begynne å drikke tidligere og mer enn de ellers ville gjort.
Og da er vi ved det kanskje viktigste spørsmålet: Er det egentlig så farlig?
Er det virkelig så farlig om ungdommer utforsker alkohol i ung alder? Mange av dere som leser dette gjorde det sikkert selv, og følte at det gikk bra med dere. Når jeg har blogget om dette tidligere, er ofte responsen at mange av leserne ikke helt forstår hvorfor det skulle være et problem at ungdom drikker. Alle ungdommer drikker vel? Og det går jo stort sett bra?
Ja, det går som regel bra. Heldigvis. Du kan sikkert også gå gjennom et helt liv uten å bruke setebeltet i bilen, og klare deg helt fint. Men statistisk sett ser vi likevel at det er en enorm fordel å bruke setebeltet. Det er bra for liv og helse - statistisk sett. Det samme gjelder for alkohol. Hvis du oppfordrer ditt barn til å ha på seg setebeltet, bør du av de samme årsaker ha en restriktiv holdning til alkohol.
Ser vi på de store tallene, finner vi en del svært uheldige sammenhenger.
Hold deg fast:
- Ungdom som er fulle er mer utsatt for seksuelle overgrep.
- Ungdom som har sett sine foreldre beruset flere ganger er mer utsatt for seksuelle krenkelser.
- Av alle voldsskader som ble behandlet på Oslo legevakt i løpet av ett år, var nesten to av tre (64%) av de voldsskadde alkoholpåvirket (Melhus & Sørensen, 1997). En tilsvarende andel (70%) av pasientene med voldsskader ved legevakten i Bergen var alkoholpåvirket (Steen & Hunskaar, 1997).
- En rekke studier blant ungdom og voksne viser at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens (Room & Rossow, 2001; Rossow, 1996).
- En tilsvarende sammenheng ser man også for risikoen for å bli utsatt for vold. Det betyr at jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det at man utøver vold og at man utsettes for vold. Dette er funnet både i studier blant ungdom (Bye & Rossow, 2008; Pape, Rossow, & Storvoll, 2008; Rossow, Pape, & Wichstrøm, 1999) og i den voksne befolkningen (Rossow, 1996).
- Norske beregninger tyder på at voldsbruk hos ungdom forekommer i rundt 1% av drikkesituasjoner, og at jo mer man drikker og jo oftere man drikker seg beruset, desto større er sannsynligheten for at man utøver vold, og desto større er også sannsynligheten for at man blir utsatt for vold.
- Både internasjonal og nasjonal forskning viser en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold. I nærmere 80 prosent av alle voldstilfellene i de nordiske landene er voldsutøver, voldsoffer eller begge parter alkoholpåvirket.
OK, greit, men dette handler vel bare om problemungdommen. De som har foreldre med rusproblemer?
Nei:
Selv om risikoen for voldsbruk og voldsutsatthet er høyest blant dem med høyt alkoholinntak og hyppig beruselse, er det imidlertid ikke slik at mesteparten av den alkoholrelaterte volden utøves av en liten gruppe aggressive og hyppig berusete personer. Tvert i mot ser det ut til at mer enn halvparten av den alkoholrelaterte volden kan tilskrives det store flertallet av alkoholkonsumenter som ikke er i høyrisikogruppen, men som nå og da drikker seg beruset og som noen ganger utsetter seg selv eller andre for skader i fylla (Rossow & Romelsjö, 2006; Skog, 1999).
Dette var bare risikoaspekter som også gjelder ungdommer. Men det å begynne å drikke alkohol tidlig fører også mer langsiktige problemer med seg:
- En av fire menn som dør før de er 30 år dør av alkoholrelaterte skader.
- Litt over 3% av alle dødsfall på verdensbasis skyldes alkohol. I høyinntektsland (som Norge) regner man med at rundt én av femti dødsfall skyldes alkohol.
- Om lag elleve prosent av brystkrefttilfeller er forårsaket av alkohol. (Hører dere kvinner?)
- En studie av 250 domfelte for drap/drapsforsøk i Norge i perioden 1980–1989 viste at tre av fire gjerningsmenn og halvparten av ofrene var alkoholpåvirket (Bødal & Fridhov, 1995).
- Vold i parforhold øker med hyppig alkoholberuselse, barn med foreldre som drikker seg fulle ofte er mer utsatt for vold, og man antar at rundt 25-50% av alle voldstilfeller kan tilskrives alkoholbruk, altså at alkohol er en direkte årsak.
- Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.
Og når det gjelder kreft finnes det ikke noe som heter ansvarlig alkoholkonsum, i følge World Cancer Report for 2014. Det finnes nemlig ingen trygg nedre grense for alkoholinntak med tanke på kreftrisiko. Jo mer man drikker, jo verre er det, men det finnes ikke noen grense man kan holde seg under hvor man ikke øker kreftrisikoen.
(Men er ikke det å drikke "godt for hjertet"? Vel, kanskje. Men dokumentasjonen på risiko er langt sterkere enn dokumentasjonen på helsegevinst er. Og helsegevinsten får man bare ved et helt spesielt drikkemønster som de færreste av oss har, så det er mest av alt en dårlig unnskyldning for å drikke.)
Alkohol har også andre samfunnsmessige konsekvenser, som vi alle må betale for:
- I 2001 ble det beregnet at alkoholrelatert sykefravær blant unge arbeidstakere kostet samfunnet 1,7 milliarder kroner årlig. Mesteparten av fraværet (81%) var hos personer som drakk moderat.
- Beregninger tyder på at mellom 5 og 14 % av alle barn vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. I tillegg til de alvorlige skadene barn kan få i fosterlivet som følge av mors alkoholbruk, vil en oppvekst preget av foreldres alkoholmisbruk i mange tilfeller innebære sosial isolasjon, redusert omsorg, oppmerksomhet og ivaretakelse av barnas behov.
- Hele 7 prosent av tapte friske leveår i høyinntektsland skyldes alkohol.
- En av fem innleggelser på norske sykehus skyldes alkoholrelatert sykdom eller skade.
Og da har vi ikke engang begynt å snakke om fyllekjøring...
Så ja, det er farlig. Det er ikke uproblematisk at barna ser deg drikke. Det krever kanskje at du klarer å tenke noen konsekvensmessige steg fremover i tid, men rent statistisk er sammenhengen ganske klar.
Det er derfor et problem hvis du som forelder har liberale holdninger til alkohol og gjerne også drikker alkohol med barna til stede. Det gjør at barnet ditt statistisk sett vil begynne å drikke tidligere, drikke mer, og dermed høyne risikoen for å bli utsatt for vold, utøve vold, bli utsatt for seksuelle overgrep, i tillegg til en rekke helseskader.
5) Og forresten...
Det handler til syvende og sist om et kollektivt ansvar. Vi kan alle være enige om at alkohol er et stort samfunnsproblem. Med tanke på hvor mye vold, drap, partnervold, seksuelle overgrep, andre kriminelle handlinger og sykdom som skyldes alkohol, kan man vanskelig si at dette er uproblematisk.
Så hvordan endrer vi på dette? Hvordan kan vi bidra til å gjøre verden litt bedre? Vel, ved å redusere det totale alkoholkonsumet i samfunnet. Og hvordan gjør man det? Ved å drikke mindre selv, og føre en restriktiv holdning til alkohol videre til sitt avkom.
Dette handler om det som kalles totalforbruksteorien:
Totalforbruksteorien, som ligger til grunn for norsk alkoholpolitikk, antar at det er et konstant forhold mellom totalforbruk og skadelig forbruk. Det innebærer at når alkoholforbruket øker i befolkningen, øker også andelen med et problematisk forbruk tilsvarende. Dermed øker også sannsynligheten for skader og ulykker knyttet til forbruket.
Det betyr også at "normalkonsumentene" er med og påvirker antall storkonsumenter og dermed omfanget av alkoholproblemer i samfunnet. Jo mindre du og jeg drikker, jo færre vil drikke for mye.
Vi må selv ta ansvar. Det kan virke diffust, og det kan virke som om dette ikke er ditt problem, men til syvende og sist er det likevel det. Ditt problem. Vårt problem. Når jenter voldtas, når koner bankes opp, når gutter blir slått helseløse, når noen kjører seg i hjel, når noen dør av kreft, så skyldes det alt for ofte alkohol. Og jo mindre vi som samfunn totalt sett drikker, jo færre med et usunt alkoholkonsum vil samfunnet ha, og jo færre tragiske hendelser vil vi som samfunn oppleve.
Derfor vil ditt forhold til alkohol, og det forholdet til alkohol som du gir dine barn, være med på å forme fremtiden til ditt barn. Ved å ikke drikke med barn til stede, senker du risikoen for at de vil drikke mye, noe som rett og slett vil gjøre verden til et tryggere og bedre sted for både dem og oss andre.
Les også: Helsedirektoratet: Kunnskapsgrunnlag Alkohol
