Folk liker å frykte noe. Spesielt noe som de selv føler de kan kontrollere. Det gir oss en følelse av å kunne styre tilværelsen mer enn vi egentlig kan.
Å frykte mat gir for eksempel stor følelse av mestring, fordi mat kan vi alle velge selv. Vi er alle herre over det vi velger å spise. Men ernæring er komplisert. Derfor er det viktig å ha klare båser for farlig mat og sunn mat. Klare skillelinjer. Enkle regler. Noe som gjør at selv de dummeste av oss kan klare å styre får egen helse gjennom å velge bort mat i båsen merket "farlig".
Det er big business å produsere frykt rundt mat. Noen skor seg godt på dette. Store deler av alternativbransjen har dette som et av sine primære fokus. Å dele vårt kosthold inn i mat som gir deg kreft, og mat som kurerer kreft. Ingen mat er bare mat. Alt er enten dritfarlig eller dritsunt.
Personer som Berit Nordstrand og Niels Chr. Geelmuyden er frontkjemperne her til lands. De skriver bøker som selger som hakka møkk, og reiser land og strand rundt for å holde foredrag hvor de forteller folk hvor redde de bør være for maten de spiser. I utlandet har vi folk som Food Babe og Joseph Mercola, blant mange, som driver med det samme.
Problemet er at slik mat-skremsel nesten alltid er basert på cherry-picking av studier og generelt sett dårlig vitenskap. Ernæring er fryktelig komplisert. Ulike næringsstoffer virker inn på kroppene våre på utallige måter, ofte svært individuelt. Samtidig er ernæring fryktelig enkelt. Følger man myndighetenes ernæringsråd vil man i all hovedsak sikre det beste kostholdet vi har gode vitenskapelige data for å stole på.
Geelmuyden og hans fiktive farer
Niels Chr. Geelmuyden har skrevet bok. Denne boken inneholder helt sikkert mye som er riktig. Det er definitivt mange ting å stille spørsmål ved i måten mat produseres og presenteres til forbrukerne. Problemet er bare at i sin iver etter å avsløre løgnene i matindustrien, presterer Geelmuyden å konstruere en hel rekke nye usannheter. I sin iver etter å fortelle leserne hva de bør være kritiske til, ender han opp med å skape frykt rundt svært mye som det ikke finnes noen grunn til å være redd for. Fordi han selv ikke er kritisk nok. Han konstruerer fiktive farer for å kunne selge frykt.
Jeg har tidligere tatt for meg en rekke av disse usannhetene i bloggpostene Geelmuydens 8 myter om mat: Et koldtbord av løgner og Geelmuydens Facebook-forsvar feiler fryktelig, men han gir seg ikke.
Nylig postet han dette på sin Facebook-profil:
Det første å merke seg er kilden han bruker. Globalresearch.ca. RationalWiki oppsummerer problemet med dette nettstedet enkelt:
Whenever someone makes a remarkable claim and cites Globalresearch, they are almost certainly wrong.
Bloggposten min kunne nesten har stoppet her. "Ta den, Geelmuyden!" Men jeg fortsetter likevel, fordi jeg liker å underbygge mine påstander med gode data og kilder.
Litt mer detaljert beskrives nettstedet slik:
Despite presenting itself as a source of scholarly analysis, Globalresearch mostly consists of polemics many of which accept (and use) conspiracy theories, pseudoscience and propaganda. The prevalent conspiracist strand relates to global power-elites (primarily governments and corporations) and their New World Order. Specific featured conspiracy theories include those addressing 9/11, vaccines, genetic modification, Zionism, HAARP, global warming, Bosnian genocide denialism chemtrails, and David Kelly.
Allerede her har altså Geelmuyden "driti på draget", fordi for en mann som hevder at hans kortstog mot moderne mat er basert på forskning, blir det svært pinlig å lene seg til Globalresearch som kilde for noe som helst.
Roundup og autisme
Men la oss kikke litt nærmere på artikkelen han lenker til: Vaccines and Monsanto’s RoundUp Cause Autism: MIT Scientist Exposes Consequence of Glyphosate and Aluminum Cocktail. Artikkelen innledes slik:
By 2025, half the kids born in the U.S. will be diagnosed with autism, according to Dr. Stephanie Seneff, Senior Research Scientist at the MIT Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory. She, like many others says autism isn’t just genetic – it is almost surely due to environmental factors. Just a couple of those factors are Monsanto’s RoundUp (glyphosate) and heavy exposure to a cocktail of heavy metals, including aluminum.
Utgangspunktet er altså en artikkel publisert av Dr Stephanie Seneff og hennes kollega Anthony Samsel. Kjernen i deres argument er korrelasjonen mellom bruk av sprøyemidlet Roundup (glyfosat) og autisme i USA:
Det ser jo ganske skremmende ut. Problemet er bare, som jeg har sagt så mange ganger tidligere i denne bloggen, at korrelasjon ikke nødvendigvis betyr at det er en årsakssammenheng. Vi kan jo for eksempel se på en annen korrelasjonsgraf:
Oops, det er visst også en klar sammenheng mellom det å spise økologisk dyrket mat og autisme!
Disse grafene forteller oss selvsagt ingenting. Det eneste vi ser er at antall barn diagnostisert med autisme i USA har økt de siste 20 år. Det er ganske bred enighet om at årsaken til dette er utvidede diagnosekriterier og en stadig større oppmerksomhet rundt diagnosen. Lite tyder på at det faktisk er en reell økning i antall barn med autisme.
Parallelt med denne endringen i helsevesenets oppmerksomhet rundt autisme, har også landbruket endret seg. Vi har gått fra å bruke flere titalls svært giftige sprøytemidler, til gjennom bruk av genmodifisering (GMO) kunne benytte oss av det svært mye mindre farlige sprøyemidlet glyfosat. Suksessen til Roundup og GMO de siste 20 år medfører naturlig nok en økning i bruken, noe som er en fordel for miljøet og gjør maten enda tryggere for oss forbrukere. Suksessen til markedsføringsapparatet til de som vil tjene mer penger på matsalg ved å lansere nye produktkategorier for "bevisste forbrukere", har ført til samme økning i salget av økologisk mat.
Alle kurvene viser oss altså egentlig bare resultatet av modernisering innen helse, matproduksjon og kosthold, uten at disse har noe med hverandre å gjøre. Det er mye annet som har steget i samme 20-årsperiode. Mengde kaffe vi drikker. Antall brukere av internett. Hvor mange som eier en mobiltelefon. Antall homofile som kommer ut av skapet. Det finnes et utall faktorer som øker i takt med tiden, på samme måte som bruk av glysofat gjør det, men vi vil vel ikke hevde at internettbruk fører til autisme selv om korrelasjonen kan synes åpenbar?
(Nettstedet Spurious Correlations har samlet mange slike grafer over åpenbare korrelasjoner mellom fenomener som åpenbart ikke egentlig har noe med hverandre å gjøre. Som at atall mennesker som har druknet i svømmebasseng de siste 10 år ser ut til å følge noenlunde samme kurve som antall filmer Nicholas Cage har spilt i. Eller at jo mer penger USA bruker på vitenskap, romfart og teknologi, jo flere mennesker begår selvmord gjennom å henge seg eller kveles.)
Seneffs dårlige forskning
Hverken Seneff eller Samsel har noen formell utdannelse innen biologi eller medisin. Seneff har tidligere hevdet at vaksiner fører til autisme, og denne "forskningen" hennes er revet i fillebiter blant annet her. (Og skulle du være i tvil: Nei, vaksiner fører ikke til autisme.)
I sin nyere artikkel fra 2013 hevder hun at glyfosat hypotetisk sett kan være årsaken til fordøyelsesproblemer, fedme, diabetes, hjertesykdom, depresjon, infertilitet, kreft, Alzheimers, og autisme.
Hennes forskningsartikkel er ikke publisert i noe anerkjent vitenskapelig tidsskrift, men et online-tidsskrift av lav rangering hvor man kan betale for å få publisert sin forskning. Det kan medføre risiko for at en del mer tulleforskning slipper gjennom, slik som i denne saken. Tidsskriftet er til og med primært et fysikk-tidsskrift, ikke et tidsskrift spesifikt for biologi/medisin, noe som kan gjøre det mer tvilsomt at det har vært noen faglig kvalifiserte personer til å fagfellevurdere artikkelen.
Seneff sin hypotese er kort sagt at glyfosat forstyrrer bakteriefloraen i mage/tarm, noe som fører til mangelfullt opptak av næring og til en systemisk forgiftning av kroppen. Problemet er bare at hun ikke legger frem et snev av bevis for sin hypotese.
Det er også mye som taler mot en slik sammenheng:
- Selv om det ikke har vært forsket mye på dette, så har man i USA forsøkt å se på sammenhengen mellom gravide mødres eksponering for ulike sprøytemidler, inklusive glysofat, og risikoen for at barnet får en diagnose på autismespekteret (ASD). Her fant man ingen slik sammenheng mellom glyfosat og ASD.
- Hvis det var en sammenheng mellom eksponering for glysofat og ASD, ville man sett at der man bruker mest glysofat i USA ville det også være flest barn med ASD. En slik sammenheng har man ikke funnet.
- Den påståtte økningen i antall tilfeller autisme er ikke reell i utgangspunktet.
Flere problemer
Artikkelen til Seneff og Samsel baserer seg på en lang kjede av observasjoner for å kunne gå fra glysofat til autisme. Mange av leddene i denne kjeden er observasjoner som enten er svært kontroversielle, er direkte feil, eller mangler god dokumentasjon på å være korrekte. Og, ettersom hele hypotesen rakner hvis bare et av leddene i kjeden er feil, ser vi at påstanden om en sammenheng mellom glysofat og autisme, ut fra Seneffs egen argumentasjon, ikke holder vann.
Ingen av sammenhengene fremmet i artikkelen er heller underbygget av toksologiske studier, eksperimenter eller observasjoner i den virkelige verden. Det er utelukkende spekulasjoner.
Selv om det skulle vise seg at det var bakteriefloraen i mage/tarm som utløser autisme hos en del barn (en hypotese det forskes en del på, selv om årsaksforholdet gjerne er snudd på hodet), så er det mange andre ting enn glyfosat som påvirker dette, for eksempel rengjøringsmidler og desinfiseringsmidler. Måten glyfosat påvirker planteenzymer er aldri vist å gjelde pattedyr, men selv om det skulle være en slik sammenheng ville i så fall også en del medisiner, mat (grapefrukt for eksempel) og andre miljøfaktorer være minst like sannsynlige årsaker som det glyfosat er. Men i Seneffs artikkel ignorerer hun alle disse andre faktorene som kan forklare hennes observerte korrelasjon.
(Se forøvrig også denne artikkelen for en grundig kritisk gjennomgang av Samsel og Seneffs studie: Does Glyphosate Cause Celiac Disease? Actually, No!)
Konklusjon
Her ser vi altså atter en gang at Geelmuyden bommer grovt i sitt forsøk på å kjempe mot GMO og moderne matproduksjon. Han baserer seg på en ekstremt lite troverdig kilde, som igjen baserer seg på en forskningsartikkel som ikke er annet en hypotese. En hypotese som fullstendig mangler noe troverdig datagrunnlag og som er totalt i strid med mer solid forskning og det vi vet om autisme.
Men Geelmuyden vet at det selger fordi mange forbrukere er ikke så opptatt av kilder og god vitenskapelige dokumentasjon. Det holder for dem at påstander som understøtter deres mat-frykt tilsynelatende er basert på vitenskap. Da er det ikke så nøye om denne vitenskapen bare er en tvilsom hypotese forskeren har betalt for å få publisert og som deretter er omtalt på et konspirasjonsnettsted. Det er jo vitenskap, tross alt.
Det er her Geelmuyden lurer sine lesere. Han skaper frykt og bedriver grov desinformasjon ved å fronte dårlig forskning, konspirasjonsteorier, og ved å fremme påståtte sammenhenger som ikke finnes. Jeg har dokumentert dette gang på gang, både hva gjelder vaksiner, matproduksjon og helse. Hvor mange feil i hans påstander og resonnementer må man dokumentere før folk slutter å ta ham seriøst?
Jeg har i denne bloggposten hentet en del kilder og argumenter fra følgende artikler: Anti-GMO activists claim autism linked to organic foods and coffee, not GMOs or glyphosate og Response of the Glyphosate Task Force to the study published in the journal Entropy.
