I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:
Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.
Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.
Om korrelasjon og kausalitet
TV2 skriver:
Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.
En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.
Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.
Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.
* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?
I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):
Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.
Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.
Det man da ofte ser er at overvektige drikker mye lettbrus. Betyr det at "lettbrus gjør folk overvektige"? Kanskje, men en mer sannsynlig forklaring er at allerede overvektige mennesker drikker lettbrus i håp om å redusere sitt kaloriinntak. Ofte har disse drukket mye sukkerholdig brus tidligere, noe som har bidratt til vektøkning, og så har de i nyere tid byttet til lettbrus som et grep for å motarbeide dette. Eller de har drukket lettbrus lenge, men bruker det som et "plaster på samvittigheten" fordi de generelt sett spiser for mye ellers.
Fenomenet med å bestille en stor Whopper Cheese-meny på Burger King, og be om lettbrus for å liksom døye litt på den dårlige samvittigheten og lure seg selv til å tro at man gjør sunne valg, er velkjent for mange av oss.
Dessverre er ikke lettbrus noen magisk pille mot overvekt. Den er bare en liten brikke i det totale kostholdet og energiregnskapet. Får man i seg for mange kalorier via annen mat og drikke, går man ikke ned i vekt av å drikke lettbrus - naturlig nok. Men om man fjerner kalorier fra sukkerholdig drikke ved å bytte til lettbrus, og kostholdet for øvrig er som før, vil man innta færre kalorier totalt. Det vil være en medvirkende årsak til vektnedgang hvis kaloriregnskapet totalt sett er "negativt".
Det forskerne av denne nye studien altså påpeker er at de som drakk mest lettbrus også var de som hadde høyest BMI, altså var mest overvektige. Den forhøyede risikoen for diabetes kan altså være konsekvensene av et tidligere høyt inntak av sukkerholdig brus med tilhørende overvekt, ikke en konsekvens av at de senere har byttet til lettbrus.
* Les også: Lettbrus-studie uten tyngde
Usunn livsstil
Forskerne utdyper dette videre når de skriver de ikke kan utelukke at usunn livsstil kan være årsaken til den forhøyede risikoen for diabetes:
Another explanation for our findings could be that high intake of sweetened beverages simply is a marker of an overall poor lifestyle leading onto the trajectory toward diabetes onset. We did observe that high consumers had an unhealthier lifestyle in general, and the highest BMI, both currently and at age 20, and the greatest weight gain since age 20. The excess risk in high consumers did persist after adjustment for a wide range of dietary and lifestyle factors including BMI, but we cannot rule out residual confounding due to unmeasured or imprecisely measured factors, such as BMI, energy intake or socio-demographic factors, as an explanation for our results.
De fant nemlig at de som drakk mest lettbrus også var de som hadde en mest usunn livsstil generelt, og at selv om de forsøkte å korrigere for dette i analysene sine, kan de ikke utelukke at det fortsatt er variabler her som påvirker resultatene deres.
BMI er heller ingen robust indikator for faktorer som påvirker risiko for diabetes. Dermed kan måling av vekt/BMI alene overse faktorer som fettfordeling på kroppen, noe som er svært relevant når man skal vurdere vekt og helse:
In line with previous studies on type 2 diabetes, the observed positive association remained after adjustment for BMI, possibly suggesting a direct adverse effect of sweetened beverage intake on glucose homeostasis. However, it could be that the BMI does not fully indicate the level of visceral fat, which is a predictor of type 2 diabetes.
* Les også: Sukker-oppspinn og kostholdsmyter fra Berit Nordstrand
Hukommelsesskjevhet
Et annet stort problem med slike studier er "recall bias", altså hukommelsesskjevhet. Dette har jeg skrevet mye om knyttet til mobilstråling og studier som mener å finne en sammenheng mellom hjernekreft og mobilbruk. I et debattinnlegg på Dagbladet.no oppsummerte jeg det slik:
Når han hevder å ha funnet en sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft, ja, til og med at kreftsvulstene oftere sitter på den siden av hodet hvor vedkommende normalt holder mobilen, så er disse basert på selvrapportering. De som er spurt i undersøkelsene har altså selv fortalt hvor mye de brukte mobiltelefon i de aktuelle årene, og hvilken side av hodet de normalt holdt den. Men husker du hvor mye du brukte mobilen din i perioden 1995-2000? Jeg tviler på det.
På den annen side, om du har fått hjernekreft og en forsker antyder at det kan skyldes mobilen, vil du mer sannsynlig huske at du brukte mobilen din oftere og lengre enn det du egentlig gjorde. Det ville jo kanskje forklare den ellers uforklarlige sykdommen du var så uheldig å bli rammet av.
Det samme gjelder nok for denne lettbrus-studien. Vi vet at folks selvrapportering av kosthold er svært upålitelig, i blant så mye som 80 prosent! Overvektige har altså en tendens til å underrapportere sitt kaloriinntak ganske kraftig. Og det er lett å mistenke at de som i denne studien er overvektige, og dermed har høyest risiko for diabetes type 2, også har underrapportert sitt inntak av sukkerholdig brus, og forsøker å lappe på samvittigheten sin ved å rapportere høyere inntak av lettbrus. Det gir jo en følelse av å ha levd litt sunnere enn man kanskje egentlig har gjort.
* Les også: Facebook-post av Vegard Lysne
I studien inkluderte forskerne 357 personer med LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne), 1136 personer med en diabetes type 2-diagnose ("livsstilsdiabetes") og 1371 tilfeldige deltakere fra befolkingen for øvrig. De uten diabetes ble bedt om å beskrive sitt kosthold for ett år siden, mens de med diabetes ble fortalt at de skulle rapportere om sitt kosthold før de fikk diagnosen.
Og, vel, hvor pålitelig kan det være? Jeg husker knapt hva jeg spiste i går, og om noen skulle ha meg til å beskrive mitt kosthold fra et år eller fem siden, ville jeg feile miserabelt. Dette føyer seg inn i rekken av tilsvarende studier som ofte finner en sammenheng mellom lettbrus og fedme når man baserer det på hukommelse og selvrapportering, men hvor man finner det motsatte når det gjennomføres kontrollerte studier hvor forskerne selv har full oversikt over kostholdet og følger deltakerne fremover i tid.
Lettbrus og sultfølelse
Forskerne spekulerer også i om lettbrus påvirker insulinproduksjonen og dermed fører til "søtjag" og økt sultfølelse, men dette har de heller ikke vitenskapelig dekning for. Studier som har undersøkt dette finner at lettbrus ikke påvirker insulinnivåene eller fører til mer matlyst.
En annen svakhet forskerne påpeker er dette:
One could also speculate that the high consumption of sweetened beverages reported by patients reflects greater thirst in the period preceding diagnosis due to hyperglycemia. This is difficult to assess, but we noted that these patients did not report excess intake of water.
Jeg drikker selv mest Cola Zero, og veldig sjelden vann (jada, jeg vet det er toskete). Om jeg led av økt tørst fordi jeg var i ferd med å utvikle diabetes, ville det primært ha gjenspeilet seg i økt inntak av nettopp lettbrus, ikke av vann. Forskernes forsøk på å avfeie denne svakheten kjøper jeg derfor ikke helt.
* Les også: Eskerud Ernæring: Gir lettbrus diabetes?
Jeg finner det også noe tendensiøst at studiens forfattere skriver følgende:
Further, artificial sweeteners have also been hypothesized to have adverse effects on abdominal fat and gut microbiota, which may induce glucose intolerance.
Hva gjelder "gut microbiota", altså bakteriefloraen i tarmen, viser de til den mye omtalte studien publisert i Nature i 2014 som fant at svært høye doser av enkelte kunstige søtningsstoffer kunne påvirke bakteriene i tarmene hos forsøksmus.
Men effekten gjaldt der doser mye høyere enn det vi mennesker får i oss via kostholdet, noe både Erik Arnesen og Vegard Lysne påpekte da Tidsskrift for Den norske legeforening omtalte studien. Søtningsstoffet de fant en slik effekt av var for øvrig sakkarin, et stoff som knapt brukes i lettbrus lengre, og derfor neppe er relevant i denne sammenhengen.
Problemet med enkeltstudier
Min nye bok "Håndbok i krisemaksimering" er nå ute i butikkene, og et av kapitlene i boken handler om "Problemet med enkeltstudier". Her forklarer jeg hvordan og hvorfor forskning er en prosess, og hvorfor medias rapportering av oppsiktsvekkende, innledende enkeltstudier, studier som oftere viser seg å være feil enn riktige når senere forskning gjøres, medfører at det de rapporterer som regel er det motsatte av sannheten.
Det er alltid viktig å se nye forskningsresultater i lys av tidligere forskning, og ikke minst i lys av bedre forskning. Resultater fra enkeltstudier kan sprike i alle retninger, og derfor er det så viktig å se på større litteraturgjennomganger og metaanalyser for å finne ut hva som mest sannsynlig er riktig.
Det er også viktig å være klar over at kvaliteten på studier varierer, og når det gjelder kosthold er randomiserte, kontrollerte studier betydelig mer troverdige enn studier basert på selvrapportering i befolkningen. Sistnevnte studiedesign kan aldri si noe sikkert om årsaksforhold, altså kausalitet, kun om årsakssammenhenger, altså korrelasjoner. Dermed kan man si at dataene viser en sammenheng mellom A og B, men ikke om A fører til B eller motsatt.
* Les også: Søte løgner om aspartam
Det er altså flere problemer med en studie som baserer seg på egenrapportering og analyser gjort ved å "se på fortiden". En vesentlig mer rigid metode er å analysere effekten av ulikt kosthold på grupper man setter på ulike dietter og følger fremover i tid. Når man summerer og analyserer resultatene fra slike studier, finner man at lettbrus gir vektnedgang, noe en stor metaanalyse fra 2014 viste (min utheving):
The current meta-analysis provides a rigorous evaluation of the scientific evidence on LCSs ["kunstige søtstoffer"] and body weight and composition. Findings from observational studies showed no association between LCS intake and body weight or fat mass and a small positive association with BMI; however, data from RCTs, which provide the highest quality of evidence for examining the potentially causal effects of LCS intake, indicate that substituting LCS options for their regular-calorie versions results in a modest weight loss and may be a useful dietary tool to improve compliance with weight loss or weight maintenance plans.
Boom.
Konklusjon
Den beste forskning vi har på området så langt tyder på at lettbrus ikke stimulerer apetitten, at den ikke påvirker insulinnivåer, at den ikke påvirker risiko for diabetes, og at den ikke fører til vektøkning. På den annen side vet vi med stor sikkerhet at sukkerholdig brus fører til både vektøkning og økt risiko for diabetes.
* Les også: Professor sprer unødvendig frykt om aspartam
I motsetning til det TV2 skriver i sin ingress har ikke svenske forskere funnet en sammenheng mellom inntak av lettbrus (spesifikt) og diabetes type 2. Det de har funnet er en sammenheng mellom overvekt/livsstil og økt risiko for diabetes type 2, noe som ikke er noen nyhet.
Valget mellom lettbrus og sukkerholdig brus påvirkes derfor ikke av denne nye studien. Drikker du mye brus, er det kunstig søtede alternativet fortsatt det beste valget om vekt og helse står i fokus.
