Leder i Norske Homeopaters Landsforbund (NHL), Solveig Mohr, har i dag fått publisert en kronikk hos NRK Ytring hvor hun forsøker å forsvare homeopati som behandlingsform. NRK-programmet Folkeopplysningen tok i kveld knekken på homeopati ved å både vise til at forskningen ikke støtter opp om at behandlingen har noen effekt, at det ikke kan virke rent fysisk, kjemisk eller biologisk, og ved å vise hvordan den effekten man opplever kan forklares gjennom helt naturlig mekanismer som placeboeffekt og psykologiske selvbedrag.
Solveig Mohr er selvsagt ikke enig. Jeg følte for å kommentere deler av hennes kronikk som har tittelen "Homeopati kan helbrede". Here goes.
Hun begynner med den sedvanlig erklæringen av offerrolle som vi er vant til fra alternative behandlere og talsmenn som møter kritikk, og fortsetter etterhvert slik:
Programmet bidrar dessverre til å latterliggjøre homeopati og dermed indirekte pasientgruppene som oppsøker homeopater. Programmet forsøker også å latterliggjøre fremstilling av homeopatisk medisin.
Nei. Programmet viser hva homeopati faktisk er. Om noen oppfatter det som latterlig, så er ikke det programmets skyld. Homeopati er latterlig i sin natur, og da må homeopatene også tåle at folk som får forklart hva homeopatiske remedier er også velger å le av det.
Homeopater vet at prinsippene bak homeopati er latterlige, og de er derfor sjelden villige til å snakke så mye om akkurat dette. De ønsker heller å fremstille det som "naturmedisin" i tråd med den grønne bølgen som er over oss. Som et "naturlig" alternativ til den fryktelige "kjemiske" medisinen som helsevesenet og legemiddelindustrien vil trykke ned i halsen vår og inn i blodårene våre. Men når vi stripper vekk denne kamuflasjen og falske retorikken står vi altså igjen med noe som rett og slett er latterlig. Det får homeopatene nesten bare leve med uten å klandre andre.
Problemer med produksjonen
Mohr fortsetter ved å påpeke at "homeopatiske preparater er utarbeidet etter strenge EU direktiver". Det er helt sikkert korrekt, selv om dette ikke alltid helt går etter boken. FDA analyserte nylig noen av preparatene til en av verdens største produsenter av homeopatiske remedier, A Nelson & Co, og der fant de alarmerende feil i produksjonsprosessen. De fant blant annet glassfragmenter i produksjonssystemet, og avdekket en fullstendig manglende kontroll for slike urenheter og feil. Det ble ikke kontrollert for knust glass og heller ikke renset skikkelig opp etter slike gjentatte hendelser med knusing av glasselementer, noe de selvsagt fikk en advarsel for.
Glassbiter i "medisinen" er ille nok, men en utilsiktet humoristisk konsekvens av dette var at én av seks beholdere fikk ingen homeopatisk medisin i seg! Grunnet rystelser og vingling i samlebåndet rant den homeopatiske væsken ned på utsiden av beholderne stadig vekk, og det fantes ingen kontroll for å sjekke om medisinen faktisk ble blandet i flasken eller ikke. Dette må vel pasientene ha merket? Nei. Ikke en eneste klage på at den homeopatiske "medisinen" ikke virket. Det burde vel fortelle ganske mye…
Benjamin Radford skriver i sin artikkel om denne FDA-kontrollen:
Imagine if an error was made in the manufacturing of an important life-saving drug, and one out of six pills had no active ingredient at all: Doctors and patients would quickly realize that there was something terribly wrong. But because most homeopathic medications literally have no active ingredient in the first place, any pain relief is attributable to the placebo effect. It makes perfect sense that no one would notice that there was no active ingredient in the preparation, since there's no active ingredient in the medicine even when the bottles are correctly and properly filled.
Jepp. Med medisin som faktisk virker så oppdager man om pillene ikke inneholder de aktive stoffene de skal ha. Ikke så med homeopatiske remedier hvor pillene bare er melkesukker enten de får det homeopatiske remediet, som bare er rent vann, dryppet på seg eller ikke.
FDA fant også problemer med merkingen av de homeopatiske remediene, og kritiserte produsenten for å komme med helsepåstander som ikke er lovlige. Det vanlige altså.
Antibiotika - en uting i følge homeopater
Mohr skriver videre:
Både leger og helsemyndighetene er enige i at bruken av antibiotika må reduseres. Homeopati vil kunne være et viktig bidrag til dette.
Andreas N Bjørndal, grunnlegg og rektor av Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN), har kommentert også i denne bloggen før, og her gjorde han det tydelig at han så på antibiotika som et helseproblem. Ja, ikke i den forstand helsevesenet ser på det med at overforbruk kan skape resistente bakterier og at dette er en stor utfordring, men derimot at antibiotika i seg selv er en uting.
Tenk litt på det. Antibiotika, sammen med vaksiner, er kanskje det viktigste gjennombrudd vi har hatt for folkehelsen, og den har drastisk endret hele vårt moderne samfunn. Der hvor folk før døde som fluer av lungebetennelse og banale infeksjoner, er disse i dag bare å anse som ubehageligheter som antibiotika tar knekken på. Antibiotika har reddet helt ufattelig mange menneskeliv, men Bjørndal mener altså at vi hadde hatt det bedre uten antibiotika fordi denne angriper problemet på feil måte. Grøss og gru.
Homeopati og vitenskapelig metode
Lederen i NHL fortsetter:
For eksempel har norsk forskning vist at barn med luftveisinfeksjoner, som fikk homeopatisk behandling, hadde mindre plager og kortere sykdomstid, sammenlignet med dem som kun fikk skolemedisinsk behandling.
Her lenker hun til en norsk studie publisert i 2005 i "Complementary therapies in medicine", en studie blant annet leder i NIFAB/NAFKAM Vinjar Fønnebø har vært med å forfatte artikkelen til. Allerede der bør varselbjellene begynne å ringe når Fønnebø selv er veldig tydelig på at homeopatiske remedier ikke har noen effekt utover placebo. Kan da virkelig studien han ha vært med på dokumentere at homeopatiske remedier virker?
Det svaret får du snart, men før jeg ser på studien må jeg bare påpeke et viktig moment: Hvorfor viser Mohr til kliniske studier for å underbygge sine påstander? Hvorfor referer Bjørndal til all denne forskningen han mener støtter homeopati? Hvorfor bryr de seg om dette når hovedmantraet i enhver diskusjon med homeopatitilhengere er at vitenskapen er for begrenset til å kunne påvise noen effekt av homeopati!
Jeg uttalte meg nylig om homeopati i en artikkel på Klikk.no/Dagbladet, og i kommentarfeltet der, og i uttallige andre tilsvarende diskusjoner jeg har vært i, så er poenget at man ikke kan teste homeopati med dagens vitenskapelige metode. Likevel bruker altså homeopatene nettopp slike studier som dokumentasjon straks de finner noe som støtter deres sak.
Det er grovt uredelig. Homeopatene må bestemme seg: Enten mener de vitenskapelig metode kan brukes for å teste homeopati, ellers mener de at den ikke kan brukes. Hver gang de får servert metaanalyser eller gode studier som viser at homeopati ikke virker så bortforklarer de dette med at behandlingen ikke kan testes vitenskapelig. Men når de får frie tøyler og skal forsvare homeopati selv, så viser de konsekvent til positive enkeltstudier. Det er forferdelig inkonsekvent og viser at hele argumentet med at "vitenskapen er for begrenset" bare er en unnvikelsemanøver for å unngå å måtte forholde seg til forskning som ikke støtter homeopati.
Homeopati er religion
Av denne grunn er det nærliggende å hevde at homeopati er religion. Hvorfor det? Jo, diskuter med en homeopatitilhenger og du vil snart få høre følgende argumenter:
- Homepati virker alokalt. Du kan altså få behandling for et vondt kne, men bli kvitt ørebetennelsen. Det viser at homeopati virker, selv om man ikke ble frisk fra det man egentig søkte behandling for.
- Homepati trigger kroppens selvhelbredende prosesser og man vet derfor ikke når man blir frisk. Man kan blir frisk dagen etter, en uke senere, eller det kan ta flere måneder. Men før eller senere blir man frisk, og da var det homeopatien som hjalp.
- Homeopati kan ikke testes fordi den krever individualisert behandling. Eller vitenskapelig metode er for begrenset i sin natur.
Vel, da står man igjen med en ikke-falsifiserbar hypotese, og dermed er det ikke lenger vitenskap. Det er tro. Måten homeopater hevder at behandlingen virker skiller seg overhodet ikke fra slik vi mennesker opplever sykdom hvis vi unnlater helt å få behandling. Det meste går over av seg selv gitt nok tid. Men selv om det ikke er noen målbar forskjell på en gruppe som får homeopatisk behandling og en som ikke får det, så hevder homeopatene altså at de som har fått homeopatiske piller egentlig ble friske av disse, selv om den gruppen som fikk placebo ble like friske.
Det store spørsmålet man må spørre en homeopat er:
Finnes det noe som kan få deg til å mene at homeopati ikke virker?
Det tror jeg ingen av dem kan svare ja på, fordi homeopati kan virke på noe annet enn det man behandler, det kan virke i et udefinert tidsperspektiv, og det virker på en måte som ikke lar seg måle på noen som helst måte. Ergo kan aldri en effekt påvises. Man kan bare ha en opplevelse av at det synes å virke hos mange pasienter man har snakket med. De sier seg hvertfall fornøyde. Akkurat som med årelating som var kjempepopulært i 2000 år så lenge ingen tok seg bryet til å teste behandlingsmetoden på en kontrollert måte. Når man først gjorde det oppdaget man at den faktisk gjorde vondt verre. Men alle opplevde at det virket, fordi så lett er det å bedra seg selv når man ikke analyserer ting på en systematisk måte.
Hvis man velger å definere sin egen behandling på en måte som gjør at den ikke lenger kan falsifiseres, altså at det ikke finnes noe som helst målbart utfall som kan avkrefte en effekt, så er det religion vi snakker om, ikke medisin.
Kilder: Studie 1
Men tilbake til denne studien Mohr henviser til. Hva sier den? Studien testet effekten av homeopatisk behandling i forebygging av infeksjoner i de øvre luftveier. 169 barn under 10 år som tidligere hadde hatt infeksjon i øvre luftveier ble inkludert i studien. Studien var ikke blindet. Halvparten fikk homeopatisk behandling i 12 uker, og andre halvpart fikk vanlig selvvalgt behandling.
Resultatet ble som følger:
There was a significant difference in median total symptom score in favour of homeopathic care (24 points) compared to the control group (44 points) (p = 0.026). The difference in the median number of days with URTI symptoms was statistically significant with 8 days in the homeopathic group and 13 days in the control group (p = 0.006).
Flott. En tilsynelatende effekt. De barna som fikk homeopatisk behandling hadde færre sykedager enn den andre barna. Betyr det at homeopati virket? Nei, det kan vi ikke si på grunnlag av denne studien alene. Det er flere grunner til det. For det første vil placeboeffekten ha mye å si. Placeboeffekten helbreder ikke sykdom, men kan blant annet endre opplevelsen av symptomene. Vi har sett det samme i andre studier, for eksempel en studie som testet effekten av rød solhatt mot forkjølelse. Rød solhatt har ingen klinisk relevant effekt mot forkjølelse, men likevel rapporterte de pasientene som trodde på denne effekten at de var friske rundt to og en halv dager tidligere enn de andre pasientene, enten pillene deres inneholdt rød solhatt eller var placebo. Objektive målinger viste at de egentlig ikke var noe friskere, men de opplevde det slik, og de som trodde mest på dette opplevde best effekt.
Det samme kan være tilfelle i denne studien. Når studien ikke er blindet og pasientgruppene får helt ulik behandling, så vil forventningseffekten ha mye å si på opplevelsen av symptomene, spesielt når det er foreldrene som rapporterer symptomene til barna, ikke barna selv. De barna som fikk homeopatisk behandling kan altså ha rapportert færre symptomer selv om de hadde like mange dager med infeksjoner.
(Men er ikke det godt nok? Er det så viktig om man objektivt sett er like syk så lenge man føler seg friskere? Vel, det er en helt annen, og svært kompleks debatt, og svaret på et annet spørsmål enn det vi søker å analysere her, nemlig om homeopati faktisk virker eller ikke.)
Et annet problem med studien Mohr legger frem er at det er såkalt "cherry picking". Hun velger en positiv studie blant de mange. Et søk i den medisinske databasen PubMed på "upper respiratory tract infections homeopathy" viser eksempelvis at nøyaktig de samme forskerne også gjennomførte en tilsvarende studie som ble publisert samme året. I denne studien undersøkte de om det å behandle seg selv med homeopatiske remedier, altså ta medisinen selv uten å ha konsultasjoner med, og oppfølging av, en homeopat hadde noen effekt på infeksjoner i de øvre luftveier. Denne studien inkluderte hele 251 barn under 10 år, og behandlingen ble gitt i 12 uker.
Og hva tror du resultatet ble? Jo:
There was no difference in the predefined primary outcome between the two groups (P = 0.733). Median URTI scores over 12 weeks in the homeopathic medicine group were 26.0 (95% confidence interval (CI) 16.3, 43.7) and for placebo 25.0 (95% CI 14.2, 38.4). There was no statistical difference between the two groups in median number of days with URTI symptoms or in the use of conventional medication/care.
Ingen effekt altså. Placebopillene fungerte like godt som de homeopatiske pillene. Nevner Mohr denne studien? En studie av de samme forskerne på de samme symptomene, men som er dobbeltblindet i motsetning til den andre? Nei, selvsagt ikke. Hun trekker frem den ene ublindede studien hvor effekten kan forklares gjennom placeboeffekt, mens den studien som er dobbeltblindet og effekten dermed ikke kan skilles fra placeboeffekt nevner hun ikke. Det er en ganske påfallende taktikk, og ethvert opplyst menneske burde gjennomskue dette desperate forsøket på å lure leseren.
Men ikke ta bare mitt ord for det. En gjennomgang av forskningen på homeopati forå forebygge infeksjoner i de øvrige luftveier påpeker det samme som meg:
An equivalence trial was performed by Steinsbekk et al. (70), who investigated whether individualized treatment by homeopaths is effective in preventing childhood upper respiratory tract infections (URTI). Children recruited from a group previously diagnosed with URTI, were randomly assigned to receive either homeopathic care or to conventional health care. There was a significant difference in median total symptom score in favor of homeopathic care compared to the control group. On the other hand, negative results were obtained by the same group (71) in a double-blind placebo-controlled randomized trial. Children with recurrent URTI were randomly assigned to receive either placebo or homeopathic medicines in 30c potency, chosen by parents using a simplified constitutional indications for the three medicines most frequently prescribed by Norwegian homeopaths for this group of patients (74). When necessary, patients of both groups were allowed to take conventional medication. There was no difference in the predefined primary outcome between the two groups. This can be due to the lack of effect of the highly diluted homeopathic medicines, to the interference of conventional treatment, or the process of selection of medicines, that was performed by parents.
Homeopati "virker" altså når man vet man får slik behandling, og får konsultasjoner og oppfølging av homeopater, men når man bare tar pillene selv har det ingen effekt.
Kilder: Studie 2
Mohr skriver videre:
Flere studier har vist at pasienter med fibromyalgi blir langt bedre etter homeopatisk behandling.
Her viser hun til denne studien hvor man lot pasienter med fibromyalgi ta homeopatisk "medisin" daglig i 3 måneder. Ut fra dette identifiserte de en håndfull pasienter som visstnok responderte best på behandlingen. Deretter skulle de lukte på flasker med enten homeopatisk "medisin" eller placebo, og hjerneaktiviteten ble målt ved hjelp av EEG for å se om de kunne se noen forskjell. De 6 pasientene som responderte best på behandlingen hadde også størst hjerneaktivitet ved å lukte på remediene.
Javel. Hva forteller det oss? Absolutt ingenting om homeopatiens effekt på fibromyalgi. Denne studien tester ikke effekten av homeopati overhodet. De tre første månedene fikk alle homeopatisk behandling. Det var ingen kontrollgruppe! Ergo kan man ikke vite noe om behandlingen faktisk virker eller ikke. Forskerne ga alle pasientene homeopatisk behandling, ikke for å teste effekt, men for å finne ut hvilke det virket best på. For at det virker hadde de allerede bestemt seg for. Et ikke helt nøytralt utgangspunkt, for å si det midlt. Deretter testet de om luktesansen kunne identifisere de homeopatiske remedier for å se om dette er en effektiv måte å finne ut hvilket homeopatisk remedie en pasient vil ha best nytte av.
Kjære Mohr. Denne studien du legger frem for å vise at homeopati kan virke mot fibromyalgi tester ikke effekten av homeopati mot firbomyalgi i det hele tatt! Snakk om å forsøke å villede leseren!
Det bør også påpekes at de homeopatiske remediene i denne studien hadde et blandingsforhold på 1:50 000. Det er i homeopatisk sammenheng en svært lite fortynnet blanding. En 30C fortynning, en av de mest vanlige homeopatiske fortynningene, har blandningsforholdet - hold deg fast - 1:1000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 (ja, det er 60 nuller). Jeg skal ikke en gang begynne å skrive ut hva 200C er, men det involverer 400 nuller bak ett-tallet… Så 1:50 000 er altså en blanding hvor det i aller høyeste grad finnes aktivt stoff, i motsetning til de vanlige homeopatiske fortynninger hvor alt aktivt stoff forsvinner etter den 24. nullen.
Kilder: Studie 3 og 4
Mohr viser deretter til en tilsvarende studie, også av samme forsker, som igjen tester hvordan fibromyalgipasienter respondere på å lukte på homeopatiske remedier etter å ha blitt behandlet med disse over en periode. Her hevder studiens forfattere at de som fikk homeopatiske piller hadde en annerledes aktivitet i hjernen når de luktet på homeopatiske remedier enn de som hadde fått placebo. Dette forteller oss atter en gang ingenting om homeopati faktisk virker som behandlingsmetode.
Den siste studien Mohr viser til omtales slik:
Helt ny forskning har også vist at effekt av homeopatiske medisiner kan objektivt måles hos pasienter.
Her er studien. Merk at dette er samme forskerne som gjennomførte fibromyalgi-studiene. Hovedforfatter bak disse tre studiene Mohr viser til er Iris Bell, en kvinne som er svært pro-homeopati. Ja, hun er faktisk homeopat selv. Det kan vanskelig kalles en nøytral forsker, men derimot en forsker man kan mistenke for å ønske å vise at homeopati virker. Det diskvalifiserer henne ikke som forsker på homeopati alene, men sett i lys av at det som her presenteres er enkeltstudier som ikke er replikert av andre uavhengige forskere, og i tillegg tester hypoteser som strengt tatt ikke er relevante for spørsmålet om homeopati har en klinisk effekt på sykdom eller ikke, så skal man nok ta disse med en stor klype salt.
Vel, i denne siste studien tester man også hvordan pasienter responderer på å lukte på homeopatiske remedier i ulike fortynninger ved å måle hjerneaktivitet med EEG. Akkurat hva studien faktisk forsøker å vise må gudene vite, men det kan være verdt å merke seg at den ikke er blindet overhodet. Både pasientene vet at de lukter på homeopatiske remedier, de vet når de lukter på det, og de som utfører studien vet når pasienten lukter og hva de lukter på. Å hevde at dette forteller oss noe om at effekten av homeopatiske "medisiner" kan måles objektivt viser bare hvilken lav standard homeopatene legger seg på.
Oppsummering
Av de fire studiene Mohr viser til for å dokumentere at "homeopati helbreder", så er resultatet slik:
- Tre av studiene er av samme forsker, en forsker som er pro-homeopati.
- Ingen av de tre studiene tester om homeopati har en klinisk effekt på syke mennesker, altså om de helbreder.
- Den norske studien har en tilsynelatende effekt, men tar man med den andre studien fra de samme forskerne, noe Mohr selvsagt unnlater å gjøre, så ser man at straks man eliminerer placeboeffekten så forsvinner også hele effekten.
- Av de fire studiene som skal vise at "homeopati helbreder" er det bare én som faktisk forsøker å teste om homeopati helbreder.
I sum forteller altså forskningen Mohr legger frem ingenting som helst om homeopati faktisk virker eller ikke. Det er ganske imponerende. Hun er leder i Norske Homeopaters Landsforbund, får spalteplass til å skrive et forsvar for homeopati hos NRK, men evner ikke legger frem en eneste overbevisende studie.
Hun avslutter kronikken med den klassiske "argument fra popularitet":
Vi ønsker å påpeke at i Europa alene er det 150.000 leger som praktiserer alternative behandlingsformer og homeopati er en av de vanligst brukte terapiformene.
Det forteller oss ingenting om effekt. Det betyr bare at en del leger i Europa praktiserer homeopati fordi det er et tilbud en del pasienter ønsker. Fornøyde pasienter og nye innfallsvinkler for å skape inntekter i privat praksis er drevet av markedskrefter, ikke vitenskapelig metode.
Man kan også diskutere hvor populært homeopati faktisk er. Jeg blogget om dette og så på statistikken for ulike land, og tallene er ikke imponerende. Hvis homeopati faktisk virket så effektivt som homeopatene hevder, altså med en markant effekt utover placeboeffekt, så ville vi nok etter nesten 200 år med homeopati ha opplevd at dette tok over hele helsevesenet. Det har ikke skjedd, selv om homeopatene fortsatt venter i spenning… jeg tror ikke de skal holde pusten mens de venter. Eller jo, gjør gjerne det.
Jeg vil avslutte med å vise til min egen etterhvert ganske så omfattende gjennomgang av argumenter for homeopati, forskning på homeopati, og generell omtale av homeopati. Det har jeg oppsummert med lenker og kommentarer i denne bloggposten. Les gjerne også min kronikk i NRK Ytring "Det blir verre før det blir bedre!" og den nylig publiserte artikkelen på Klikk.no/Dagbladet som tar for seg homeopati.
Vil man virkelig sette seg inn i forskningen anbefaler jeg å lese gjennom rapporten som en ekspertkomité i det britiske parlamentet utarbeidet da de skulle finne ut om homeopati fortsatt skulle finansieres gjennom det offentlige helsevesen. Konklusjonen etter flere høringsrunder og gjennomgang av all forskning var at homeopati ikke er annet enn "heksekunst". Du kan lese rapporten her (PDF).
