I kjølvannet av min kontroversielle bloggpost etter det dødelige angrepet i Oslo for tre uker siden, har avisen Subjekt atter en gang forsøkt å posisjonere seg som ytringsfrihetens ridder. Det gjør de på en særdeles problematisk måte.
Subjekt og sjefredaktør Danby Choi har en litt "tenåringsopprørsk" ide om at alle ytringer er like mye verdt. En slags postmodernistisk tanke om at alt er like sant, og derfor har de en forpliktelse til å publisere "alt", uansett hvor tåpelig det er, så lenge det kan ha nyhetens interesse. For det kan jo hende at skribenten har et poeng, og det kan man bare finne ut gjennom debatt.
Sannheten avgjøres altså av antall "likes", "views" og at folk stemmer med lommeboken sin for å kjøpe et abonnement.
Men nei, slik er det jo ikke. Det finnes en hel del ting vi faktisk vet uten at vi trenger en ikke-faglig debatt om det. Og ved å ukritisk publisere desinformasjon styrker man ikke ytringsfriheten, man svekker den. Fordi ved å gjøre alt til et spørsmål om sterke meninger, ender vi opp med et relativistisk debattklima hvor vitenskap og fakta er underordnet.
Trump og andre autoritære krefter har gjennom historien utnyttet dette strategisk. Gjennom en form for "gas-lighting" sørger de effektivt for at befolkningen til slutt ikke lenger vet hva som egentlig er sant, og da kan man slippe unna med de verste løgner.
Kontrær vs smart
Jeg har flere ganger sagt at det å være kontrær er den late manns forsøk på å virke smart.
Dette demonstrerer Subjekt gang på gang. Heller enn å bare fronte skribenter som tar seg til til å sette seg inn i fakta, noe som tar mye tid og krever mye energi, publiserer de stadig vekk tekster av folk som har en mening som er i strid med det som er "mainstream" eller konsensus. Fordi ved å konsekvent innta et standpunkt som er i strid med hva "eliten" eller "myndighetene" forteller deg, fremstår det som om du har "tenkt litt lenger".
Ved å bare være uenig i konsensus er det du som er den ekte skeptikeren! Men det er en misforstått skeptisisme. Å være skeptisk eller en kritisk tenker handler ikke om å være kynisk eller kontrær, men derimot å følge dataene dit de leder deg. Og hvis din mening er i strid med majoriteten av fagpersoner på feltet, tar du mest sannsynlig feil.
Dessverre lever vi i et samfunn som belønner de kontrære. De belønnes nettopp fordi mange mennesker er intellektuelt late. De vil ha de enkle løsningene, og heller enn å bruke tid på å sette seg litt inn i et komplekst fagfelt selv, velger de å heie på kontrære røster slik at det kan fremstå som om de har "tenkt litt lenger".
I realiteten har de neppe tenkt særlig mye i det hele tatt.
Og i en verden hvor klikk og engasjement omsettes til kroner og øre, belønnes de kontrære gang på gang, mens de som forholder seg til litt mer kjedelig "konsensus", kveles sakte. På den måter ender vi til slutt opp i virkelighetens "Idiocracy".
Idiocracy-prosjektet til Subjekt.no
La meg gi noen eksempler. I fjor skrev Subjekts faste spaltist Pål-Henrik Hagen en tekst hvor han argumenterte for at det var en slags godhetsposering når Aftenposten mente det var viktig å skaffe flere covid-vaksiner til lavinntektsland, som for eksempel i Afrika. Jeg skrev en kritikk av dette her i bloggen min, og viste til data som demonstrerer at det slettes ikke har gått så bra i Afrika under pandemien.
Hagen skrev så en kritikk av dette igjen i Subjekt, og jeg svarte ham på nytt i bloggen min.
Choi inviterte meg til å komme med tilsvar i Subjekt, men det ønsket jeg ikke. Jeg vil ikke fôre monsteret ved å sluke agnet som denne type medier bedriver for å fiske etter debatt som de kan tjene penger på, som jeg forklarte på Oslodebatten i fjor høst.
Hagens tekster føyer seg inn i en lang rekke av vaksinekritiske spalter han har levert til Subjekt. Men tekstene hans er ikke basert på vitenskapelige fakta. De er i all hovedsak basert på at Hagen mener han vet bedre enn norske og internasjonale eksperter på epidemiologi og vaksiner, og den type anti-elitisme elsker Subjekt, og setter dermed gladelig klassisk antivaksine-retorikk på trykk.
Ellers oppegående folk som professor Kristian Gundersen glemte å være kritisk, svelget Hagens vås, og trodde min kritikk var basert på politisk slagside heller enn empiri:
Jeg har lenge vært en beundrer av @CiViX faktasjekking, særlig på områder som det overnaturlige og alternativ medisin, men er han blitt for politisert? Såkalt faktasjekking krever en viss distanse, ellers er man politiker eller aktivist. https://t.co/3ETfrU6Gnt
— Kristian Gundersen (@KristianGunder) November 15, 2021
Fasiten på hvem som hadde rett i debatten mellom Hagen og meg kom vel da en forskergruppe gjorde en grundig analyse av covid-pandemiens effekt på fattige land, og konkluderte slik:
The average infection fatality rate of 20-year-olds in low-income countries was nearly three times that in rich nations, and 60-year-olds had almost double the risk of dying compared with that in wealthy countries.
Hverken Gundersen, Hagen eller Choi har villet trekke tilbake sin kritikk eller korrigere sine meninger basert på de beste vitenskapelige data.
Hagens argument var kort sagt at siden det er lavere gjennomsnittsalder i Afrika (sør for Sahara), og covid rammer eldre hardest, så har dødstallene vært forholdsvis lave i Afrika - i absolutte tall. Det er delvis riktig, litt avhengig av hvilke land man ser på. Men dødeligheten var altså tre ganger så høy for unge mennesker i Afrika enn i rikere land, og dobbelt så høy for gamle mennesker. Dermed blir det å hevde at "afrikanere ikke trenger vaksiner" en ganske kunnskapsløs og grotesk påstand.
Men dette visste vi egentlig allerede den gang Hagen skrev sine tekster. Data fra denne studien var allerede offentliggjort i fjor høst, og jeg refererte til dem i min kritikk av Hagen. Men bryr Subjekt seg om vitenskap og sannhet? Neida. De fronter en falsk balanse hvor rigide, epidemiologiske data analysert av noen av verdens fremste epidemiologier må balanseres opp mot deres spaltist som tross alt er frilansjournalist og musiker.
Dette er ikke første gang Subjekt fronter antivaksine-argumentasjon. Einar Vaagland gikk tidligere i år ut og kritiserte avisen for det samme etter at de hadde latt en tidligere Resett-skribent og klimafornekter, Jon Gulbrandsen, som sammen med psykolog Silje Schevig forsvarte ideen om at det var uproblematisk å la Robert Malone spre sine vaksineløgner fritt.
"Jamen, ytringsfrihet!"-argumentasjonen til Gulbrandsen ga selvsagt redaksjonen i Subjekt en svak ereksjon, og dermed måtte det selvsagt på trykk. Men kanskje det hadde vært på sin plass med et minstemål av faktasjekk før de slipper sånt gjennom det redaksjonelle filteret - i den grad det eksisterer hos Subjekt? Gulbrandsen beskriver nemlig Malone slik:
Malone har tross alt ikke gjort noen annen forbrytelse enn å uttrykke forsiktig skepsis til den vaksinen han selv både har tatt og har vært med på å utvikle.
For det første var aldri Malone direkte involvert i utvikling av mRNA-baserte vaksiner mot covid, men å kalle det "forsiktig skepsis" når Malone har sagt at amerikanske myndighetene med viten og vilje har drept store antall amerikanere ved å anbefale vaksiner fremfor (ineffektive) legemidler fordi de samarbeider med den onde legemiddelindustrien, er ganske absurd. Han har også hevdet at covid-vaksiner har drept titusenvis av europeere, infiserer hjernen, er utestede og eksperimentelle, og en rekke andre sinnsyke påstander som er blitt faktasjekket her.
Vaagland spør: "Bør ikke Subjekt sjekke fakta?" Og det er også mitt spørsmål. Er det virkelig slik at redaksjonen ikke skal bry seg om det som skrives faktisk har et minimum av sannhetsinnhold så lenge det kan skape engasjement og inntekter?
Det kan virke som om Danby Choi mener at det ikke er hans redaksjonelle ansvar. Så lenge noen har en kontroversiell mening som kan skape debatt og dermed inntekter, så er han forpliktet til å publisere det, virker det som.
Liberal "kansellering"
Rådgiver i Civita, Eirik Løkke, gikk hardt ut mot min bloggpost om Pride-terroren med følgende argument:
De siste årene observert en økende tendens til at man, fremfor å argumentere mot innholdet i debattinnlegg man er uenig i, snarere argumenterer for at innlegget aldri burde vært publisert.
Men morsomt nok binder dette elegant sammen Civita og Subjekt, fordi man skal bare noen måneder tilbake i tid før nettopp Civita frontet samme kritikk som jeg har rettet mot Subjekt mang en gang.
Historiker i Civita, Bård Larsen, kritiserte i april Klassekampen for å ha publisert en artikkel av Thomas Fazi om årsakene til krigen i Ukraina. Larsen hevder Fazis påstander var absurde, og beskriver problemet slik:
KK er ikke alene om å sette opp fjøslykter for mer eller mindre ekstreme stemmer. Sistnevnte er jo storfornøyde. De ønsker å løfte det forskrudde verdenssynet sitt inn i den allmenne debatten. Det gjør de ved å publisere tekster som sprer tvil: Finnes det kanskje en jødisk lobby? Har Vesten egentlig ønsket denne krigen? Er Ukraina likevel et nazireir? Hva med George Soros? Kan det være at staten benytter korona for å preppe for autokrati? Så får de seriøse folk på banen som selvsagt tilbakeviser, men da er ballen i spill. Dernest kommer tilsvar med et vell av irrelevante og obskure kilder. Folk blir i tvil: oppdrag gjennomført. Du kan ikke «vinne» en debatt med konspirasjonsteoretikere. Tvilen er målet. Du kan ikke bevise en negativ. Som en god venn har sagt: Du snakker ikke med konspirasjonsteoretikere, du snakker om dem. Strengt? Ja visst.
Well said. Larsen kritiserte også Subjekt på Facebook fordi han mente det var uklokt av dem å publisere et innlegg med helt klare antisemittiske føringer. Jeg har også pekt på dette flere ganger før, og siterer meg selv fra en tidligere bloggpost:
Danby Choi har tilsvarende latt folk som sprer antisemittisme og Holocaust-fornektelse få fremme sine meninger i avisen, skribenter som indirekte har gitt sin støtte til en selverklært Breivik-tilhenger som er godt kjent for PST. Choi har ingen problemer med å slippe til slike skribenter – han er til og med stolt av det, noe som atter en gang legitimerer farlige holdninger ved at han implisitt gir dem status som legitime debattanter med legitime poenger.
Fra Twitter:
Subjekt gjør seg til talerør for miljøet rundt Hans Olav Brendberg. Her kan vi for eksempel lære at det er rimelig å si at jødene er en "stat i staten".
Det har vært mye vitsing om at Subjekt er Resett for folk som har gått Westerdals. Men dette er verre.https://t.co/wQSO4l0s6f
— Дідрік Сøдерлінд: Слава Україні! 🇺🇦🌻 (@DidrikSoderlind) March 17, 2022
Heller enn å ta til seg kritikken, velger Subjekt å la en av sine faste spaltister "filleriste" Larsen, i følge historikerens egne ord.
Det samme har vi sett i debatten om min bloggpost. Choi har ikke respondert bra på min kritikk av avisen hans, og velger å bruke avisens faste spaltister til å forsvare ham som redaktør. Nå har både Pål-Henrik Hagen og Magnus Vanebo kommet redaktøren i forsvar, noe som etter mitt syn må fremstå som litt flaut for en avisredaktør.
Daglig leder i Civita, Kristin Clemet, forsvarer også Larsens kritikk av Subjekt. Så mens Løkke synes det er problematisk at noen mener enkelte tekster ikke burde komme på trykk i avisene, går altså både Larsen og Clemet ut og forsvarer tanken om at enkelte tekster kanskje ikke burde publiseres. Og om de blir det, må i det minste redaktøren tåle kritikk.
Den liberale tankesmien er altså enig med meg i at avisredaksjoner har et samfunnsansvar, fordi falsk balanse og ren desinformasjon styrker ikke den offentlige debatt eller demokratiet. Nei, det svekker det.
Transdebatten
Nå nylig gjør Subjekt igjen det helt unike redaksjonelle valget om å publisere en sak om at Christina Ellingsen fikk prate med Tucker Carlson på Fox News for å fortelle at hun risikerte tre års fengsel for "å ha kalt en transkvinne for mann".
Det er en løgn, men Subjekt velger, som den eneste norske avis med unntak av Document.no og Resett, å gi henne økt eksponering. Og ja, hvem andre har valgt å skrive om denne saken? Nazinettstedet Daily-Stormer og noen amerikanske kristenkonservative anti-vitenskapelige nettaviser. Alle, ironisk nok, notorisk anti-feministiske...
Fra Twitter:
Om jeg skulle anmeldt alle som hadde kalt meg mann en gang, som det hevdes jeg har gjort, så hadde jeg måtte sende inn hundrevis av anmeldelser bare fra 17. Mai til nå.
Uavhengig av lovverket, tror dere virkelig noen hadde giddet det?? Jeg har jobb og familie også liksom..
— Christine, not CIStine (@CJentoft) June 5, 2022
Choi forsøker å forsvare dette med å skrive en leder hvor han i praksis argumenterer med at det Ellingsen har sagt om transpersoner, og en navngitt transkvinne (Jentoft) spesielt, er ikke greit, men hun ble jo provosert, så det er ikke helt hennes feil.
Da er det klart man kan slumpe til å si ting som:
Menn som hevder å være lesbiske er enten sjuke i hue eller pervoer
og
Du er sikkert et voksent menneske, men av en eller annen grunn ser du ut som om du er 12 år. Det har jo blitt en egen nisje for sånt, prostituerte hunkjønn i 20 åra som ser ut som 12 år gamle gutter.
og til Christine Marie Jentoft:
Herregud, mann. Er du sikker på at du var compos mentis da du ga informert samtykke til de medisinske eksperimentene du har deltatt i?
Om du er en av dem som mener det er problematisk at Ellingsen har blitt anmeldt for trakassering og hatefulle ytringer kan du virkelig ikke ha lest hva hu lirer av seg.
Å anklage noen for å være pedofil og groome barn uten bevis er sykt!
Aleksander har samla et bittelite knippe https://t.co/SGTldGyIDv
— Aleksander (@AleksEngevik) June 4, 2022
Ellingsen (som sammen med Tonje Gjevjon står bak alle Twitter-kontoene sitert over) har i følge Danby Choi "latt seg lure ut i en gråsone hvor Jentoft har spesielt rettsvern". Wow. Litt som når folk som har banket opp sin partner sier at "men hun provoserte meg til det". Da er man liksom litt unnskyldt, da.
Han fortsetter for øvrig å forsvare Ellingsen med at hun "biologisk sett" nok har rett i at menn ikke kan bli kvinner, og vice versa. Og ingen burde straffes for å ha "konstatert biologiske faktum". La meg skyte inn at jeg heller ikke er sikker på om ytringene burde være straffbare, men om det er et "biologisk faktum" at kjønn kun avgjøres av kjønnscellene er derimot ikke riktig. Det er et halmstrå falske skeptikere tviholder på for å slippe å måtte gå inn i en mer kompleks debatt.
Atter en gang et eksempel på intellektuell latskap og kontrærianisme i et forsøk på å virke smart uten å måtte anstrenge seg.
Les gjerne "The Science of Biological Sex" av Steven Novella for å se litt mer av kompleksiteten I dette. I 2018 signerte hundrevis av biologer og genetikere og ni nobelprisvinnere et brev i protest mot Trumps innskrenking av transpersoners rettigheter, hvor de blant annet skriver:
The relationship between sex chromosomes, genitalia, and gender identity is complex, and not fully understood. Though scientists are just beginning to understand the biological basis of gender identity, it is clear that many factors, known and unknown, mediate the complex links between identity, genes, and anatomy.
Du kan også lese en artikkel i The New York Times av professor i biologi og kjønnsstudier, Anne Fausto-Sterling, som skriver om den samme kompleksiteten som Novella beskriver. De beskriver alle de biologiske lagene og samspillet som definerer kjønn, både kjønnsceller, kromosomer, gener, epigenetikk, hormonsensitivitet og ikke minst hjernen vår. Å hevde at biologisk kjønn er binært, og kun avgjøres av om du har store eller små gameter, er direkte uvitenskapelig.
Etter at jeg i denne bloggposten kritiserte Ellingsen for sine ytringer, har hun selvsagt dratt i gang et forsøk på pedosverting inne på sin Facebookprofil. Her kan vi lese kommentarer under hennes post som:
Tjomlid er jo 100% ALLDELES GALEN og IKKE RIKTIG VEL BEVART!! I tillegg til å være PEDOFIL..
Det lar hun gladelig stå på veggen sin, fordi det er vel slike betraktninger hun fisket etter. I posten sin viser hun til noen av mine gamle bloggposter som allerede for flere år siden ble dratt inn i en rettssak om pedosverting, men som tingrettsdommeren dengang beskrev slik:
Slik retten ser det har Tjomlid skrevet relativt nyansert omkring en del temaer som f.eks. seksuell lavalder, om tegninger med barnepornografisk innhold skal være forbudt o.l. Dette er vanskelige temaer, men det er selvfølgelig helt legitimt å diskutere dem uten at man selv skal risikere å bli fremstilt som pedofil.
[…]
Til tross for at enkelte uttalelser og oppfatninger Tjomlid gir uttrykk for kan virke provoserende, er retten ikke i tvil om at dersom man leser innleggene i sin helhet, og ikke bare trekker ut enkeltstående deler, er det på det rene at Tjomlid ikke fremmer eller forsvarer pedofili.
Ellingsen har også gravd frem noen gamle bloggposter av alternativ-tilhengeren og frisøren Dag Fallet som tingrettsdommeren beskrev slik:
Krudtaa har linket til flere innlegg av bloggeren Dag Fallet, som har engasjert seg sterkt i debatt med Tjomlid, men uten å være like nyansert.
Christina Ellingsen, Kari Jaquesson og co evner ikke å lese eller forstå nyanserte tekster i sin helhet, og er komfortable med å erklære andre for pedofile i håp om å score et billig poeng. Det sier vel litt om nivået til denne gjengen.
Og angående nivå... Christine Marie Jentoft la nylig ut en lang Facebook-status som oppsummerer litt av hvordan det har vært å stå i den stormen som systematiske løgner som Ellingsen og co har spredd om henne. Den skal du lese.
Likevel velger Subjekt å fronte Ellingsen som en viktig samfunnsstemme fordi en rasistisk og transfob konspirasjonsteoretiker valgte å intervjue henne på et program som bare når ut til rundt 1% av den amerikanske befolkning.
Som Kristin Clemet skriver i sin tidligere kritikk av Subjekt:
Subjekt har ingen plikt til å publisere innlegg. Når noe blir publisert i Subjekt, er det resultat av et redaksjonelt valg.
Ingen andre seriøse norske aviser har valgt å omtale Ellingsens intervju hos en programleder som har promototert og støttet den rasistiske og konspiratoriske "Great Replacement Theory", har spredd konspirasjonsteorier gjentatte ganger, som mener at seksualundervisning av barn er "peodofil grooming", at lærere som snakker med barn om kjønnsidentitet burde bli arrestert og banket opp, og at menn bør sole testiklene sine for å øke testosteron-nivået så de kan bli mer maskuline. For å bare nevne noe.
Men dette er en viktig del av den falske balansen Subjekt baserer sine redaksjonelle valg på. Alt er like sant, og selv i en debatt hvor 99% av fagpersoner mener en ting, og et par obskure konspirasjonsteoretikere mener noe annet, er det viktig å fremstille det som om dette er en legitim debatt for ytringsfrihetens skyld!
Vekst er viktigere enn fakta
Redaktør i Filter Nyheter, Harald Klungtveit, kritiserer publisering av Fox/Ellingsen-saken i Subjekt på Facebook, og svaret på kritikken fra Danby Choi er at dette er "usaklig og ubesinnet godhetsposering" fra Klungtveit.
Men blir folk virkelig klokere av å bli fortalt av noe er en legitim debatt med to likeverdige sider når det er direkte feil? Får vi mer ytringsfrihet av å gi plattform til antisemitter, rasister, vaksinemotstandere og konspirasjonsteorikere? Styrker det virkelig demokratiet å fordumme folk med feilinformasjon? Svaret er selvsagt nei.
I sitt svar til Klungtveit skriver Choi også:
I Subjekt skal vi derimot formidle hva som skjer, og så kan folk tenke selv om saken. Såpass tror vi på folks egne meningsdannelse og -utvikling.
Choi drar altså den gamle floskelen med at folk flest er smarte nok til å se hva som er sant og hva som er usant. Derfor skader det ingen å publisere misvisende påstander.
Men hadde det vært sant ville vi i praksis ikke hatt noen reklamebransje. Vi hadde ikke sett en vekst i Qanon-konspirasjoner om valgfusk og pedofile demokrater i USA. Vi ville ikke sett nedgang i vaksinedekning i land hvor media publiserer mye uvitenskapelig skremselspropaganda rundt vaksiner, slik vi har sett gjentatte ganger opp gjennom historien, både i forbindelse med Andrew Wakefield og HPV-vaksiner i Danmark. Vi hadde ikke hatt en befolkning som tror det stadig blir mer kriminalitet, selv om det er stikk i strid med sannheten, og ikke minst hadde jo ikke Subjekt trengt å publisere disse sakene hvis det sa seg selv at det var misvisende vås.
Desinformasjon skader, og i eksemplet med vaksiner har WHO og FN nettopp gått ut og påpekt at en av de viktigste årsaker til at vaksinedekningen nå er gått ned globalt er desinformasjon. Og i 2019 erklærte de vaksinemotstand for en av verdens ti største helsetrusler. Men Subjekt lar gladelig antivaksineretorikk komme på trykk i sin avis. Babyer må jo tåle litt meslinger og kikhoste i ytringsfrihetens navn.
Det er heller ikke tilfeldig at etter noen år med mediedekning av Snåsamannen som skulle ha "hjulpet 50.000 mennesker" så trodde halvparten av Norges befolkning at han hadde overnaturlige evner. Tenk litt på det. I et opplyst og høyt utdannet samfunn som Norge så trodde annenhver nordmann på trollmannskunst fordi de hadde lest det i avisen så mange ganger.
Media påvirker oss. Media har et ansvar.
Hvis ikke avisredaksjoner gjør et minimum av faktasjekking, så gjør ikke den jevne nordmann det. Og ingen av oss kan intuitivt vite hva som er sant og ikke sant. Folk flest er flinke og kompetente innenfor snevre fagfelt. Men ingen er flink i alt. Så vi er alle ganske dumme når det kommer til det meste.
Derfor trenger vi faktisk en presse som gjør den jobben for oss. Som siler bort ren desinformasjon fra spaltene sine, og som stiller kritiske spørsmål når noen fronter sterke, udokumenterte meninger i deres spalter.
Jeg har kritisert pressen for dette i mange år, men i det store og hele er det unntakene jeg har tatt tak i. Artikler om klarsynte og dyretolker, om alternativ behandling og Snåsamannen, og i ny og ne farlig vaksinetull.
Forskjellen her er at Subjekt ikke bare unntaksvis bommer litt. De har derimot gjort kontrærianisme til sin redaksjonelle og økonomiske strategi.
De avslører seg selv når Choi svarer Klungtveit på Facebook og skriver:
Vi dropper ikke å gjøre oppslag på at en av verdens største tv-kanaler løfter frem en kontroversiell, norsk ytringsfrihetssak bare fordi man er uenig med utgivergrunnlaget og journalistikken til det mediet vi omtaler, heller. Det er jo latterlig og tåpelig om pressen skulle tenke sånn. Kanskje er det derfor Subjekt vokser så mye raskere enn Filter.
Den siste setningen der forteller oss alt. Subjekt er opptatt av vekst mer enn redaksjonell seriøsitet. Hvis det å publisere antisemittisme, antivaksine, konspirasjonsteorier og uvitenskapelig transfobi kan skape vekst og penger i kassa, så er Subjekt mer enn villige til å publisere det.
Og deres forsvar er "ytringsfrihet". Som om det å få sin tekst på trykk i en avis har noe som helst med ytringsfrihet å gjøre. Dessverre har mange kulturkrigere og falske skeptikere svelget denne retorikken og tror de faktisk kjemper for ytringsfrihet når de kjemper mot kritikk av feilaktige påstander.
Subjekt kommer neppe til å endre seg. I hvert fall ikke før det går like dårlig for dem som med Resett. For en modell basert på at svake redaksjonelle avgjørelser pirrer lommeboken til de mest korttenkte i befolkningen, er sjelden en formel for langsiktig vinning. Før eller siden blir de bare utkonkurrert av noen med enda svakere redaksjonell profil, og mens Subjekt dør, blir Norge dummere.
I Norge har vi generelt sett en god presse. En presse som, på tross av sine tidvise bommerter, forholder seg til en Vær Varsom-plakat og gjennomtenkte, etisk forsvarlige redaksjonelle vurderinger. Det er synd om Subjekt skulle ødelegge dette. Å la populisme styre redaksjonelle avgjørelser gir kanskje kortsiktige inntekter, men kan ødelegge et samfunn.
