I følge en spørreundersøkelse utført av Ipsos globalt i oktober 2020 var den viktigste årsaken til at folk ikke ønsket å ta vaksine mot koronaviruset at de var redde for bivirkninger. Det er kanskje forståelig med tanke på all skremselsinformasjon som florerer på internett, men ser man analytisk på det gir denne frykten ingen mening.
Ja, med enkel matematikk skal vi se at om man er redd for bivirkninger så burde frykten faktisk være større for å ikke ta koronavaksinen.
Først og fremst er det viktig å påpeke at de aller fleste, minst 80%, sier de ønsker å ta vaksinen. Siden denne spørreundersøkelsen tilbake i oktober 2020 har to korona-vaksiner blitt godkjent i EU, og mange millioner har nå allerede fått disse og andre koronavaksiner globalt.
Risikoen for bivirkninger fra vaksiner er svært lav, men ikke null. Å ta en vaksine medfører altså en liten risiko. Men risikoen ved et valg eller handling må alltid veies opp mot risikoen ved alternative valg og handlinger. Å tro at man minimaliserer risiko ved å styre unna et bestemt valg eller en bestemt handling som man vet er knyttet til risiko kan være å lure seg selv, fordi man alltid må vurdere risikoen på den andre siden.
Vanlige (bi)virkninger fra vaksiner
Dette skal ikke bli en alt for lang bloggpost hvor jeg ser på vaksiners fordeler og risiko. Det har jeg gjort i mange lange bloggposter tidligere. Men kort sagt er det slik at når det dukker opp bivirkninger fra vaksiner, så oppstår de som regel etter veldig kort tid, fra minutter til dager.
* Les også: 31 løgner om vaksiner
De mildeste bivirkningene som en del vaksiner gir er strengt tatt virkninger, altså effekten av en ønsket immunrespons i kroppen. Dette er helt ufarlig, og selv om man kan føle seg småsyk, så er man ikke smittet eller syk. Disse symptomene vil som regel være for eksempel ømhet ved stikkstedet, kuldefølelse, muskelsmerter, slapphet, mild hodepine og liknende.
I de omfattende studiene som er gjort på de to koronavaksinene fra Pfizer og Moderna har disse milde bivirkningene vist seg å oppstå noe hyppigere enn ved vaksiner generelt, men dette er altså ikke farlig, og er ikke et resultat av "skadevirkninger fra farlige stoffer i vaksinen". Nei, det er det naturlige immunforsvaret i kroppen som ruster seg opp for å bekjempe en fiende - som er hele poenget med vaksiner.
Jeg snakker litt mer om dette her:
Noen få av de som får vaksinen ser ut til å oppleve så pass sterke bivirkninger at de kanskje må ta fri fra jobben en dag eller to, eller ta en Ibux for å dempe smertene. Men de aller fleste opplever bare milde og forbigående bivirkninger, eller ingen bivirkninger overhodet.
Dette er altså de forventede og kjente bivirkningene. De er vi ikke bekymret over.
Risiko ved vaksiner
Spørsmålet er om det finnes ukjente og mer alvorlige bivirkninger. I fase 3-studiene på de nye koronavaksinene var det rundt 20-30.000 deltakere som fikk vaksine, og like mange som fikk placebo, f.eks. saltvann, og disse ble fulgt opp i minst to måneder før vaksinene ble godkjent. I løpet av de månedene studiedeltakerne ble fulgt opp ble det ikke avdekket noen alvorlige eller uventede bivirkninger.
* Les også: Hva i helvete gjør egentlig koronavaksinen?
Disse personene vil for øvrig bli fulgt opp i to år fremover for å se om det dukker opp noe mer alvorlig. Sannsynligheten for dette er altså lav, da slike bivirkninger svært sjelden oppstår lenge etter vaksinering, men vi ønsker å være på den sikre siden.
En sjelden gang oppstår det bivirkninger som først oppdages noe senere, men historisk sett er dette ekstremt uvanlig. Det kanskje eneste gode eksemplet i vår levetid er bivirkningen med narkolepsi etter svineinfluensavaksinen Pandemrix i 2009. Denne bivirkningen ble fanget opp først etter noen få måneder, delvis fordi det er en sykdom som utvikler seg litt over tid, og delvis fordi den var så sjelden.
Etter svineinfluensavaksineringen fikk rundt 1 av 10.000 vaksinerte bivirkningen narkolepsi. Det vil si litt over 200 mennesker av litt over 2 millioner vaksinerte nordmenn. Strengt tatt kan tallet være lavere, fordi det å bli smittet av svineinfluensa øker også risikoen for narkolepsi, og sammenhengen med vaksinen er fortsatt omdiskutert, men la oss likevel bruke risikotallet 1/10.000 som i hvert fall ikke er for lavt.
Ville du tatt en koronavaksine hvis det var én titusendedels sjanse for at du fikk en alvorlig bivirkning? Hvis svineinfluensavaksinen skremte deg, ville du sannsynligvis ikke det. Og en slik vaksine ville heller ikke bli godkjent. Pandemrix ble bare gitt i perioden oktober 2009 til mars 2010, og i 2015 mistet den markedsføringstillatelsen og brukes ikke lengre.
Så selv om vaksinen var helt trygg for 99,99% (altså 9.999 per 10.000) av de som fikk den i Norge, anses det som for risikabelt til vaksinen kan brukes mer.
Rent statistisk så må man inkludere minst 30.000 deltakere i en studie for å oppdage bivirkninger som er så sjeldne at de bare rammer 1 av 10.000. Studiene på svineinfluensavaksinen var ikke så store (og fordi genetikk og andre faktorer spilte inn, ville man neppe kunne avdekket narkolepsi-bivirkningen på den måten uansett), men studiene på koronavaksinene har vært i den størrelsesorden. Derfor kan man med stor grad av sikkerhet si at det neppe finnes noen alvorlig bivirkning som vil ramme mer enn 1 per 10.000 vaksinerte - i verste fall.
Du har altså konkludert med at risikoen 1/10.000 er for høy for deg, og vi ser at risikoen for en alvorlig bivirkning fra koronavaksinene neppe vil kunne ramme flere enn nettopp 1/10.000.
Risiko ved koronavaksinene
Hva er så risikoen for bivirkning med koronavaksinene? Det vi vet er at den eneste alvorlige bivirkning som er avdekket så langt er en allergisk reaksjon, altså anafylaktisk sjokk. Normalt regner man med at rundt én per million vaksinedoser gir en allergisk reaksjon, men med koronavaksinene er hyppigheten muligens på rundt 1 per 100.000. Det vil si at man kan forvente maksimalt 80-100 slike tilfeller i Norge når alle har fått to doser.
* Les også: Desinformasjon om covid-19 og vaksiner fra Fritt Vaksinevalg
Dette regnes som en alvorlig bivirkning, fordi det kan være svært farlig, men normalt sett er dette helt uproblematisk så lenge det er helsepersonell til stede. Det er viktig å vente 15-30 minutter etter at vaksinen er satt, slik at om du skulle få en slik reaksjon kan en lege eller annet helsepersonell hjelpe deg.
Ingen har fått permanente skader fra disse vaksinene, og selv de som har opplevd en såkalt alvorlig bivirkning er som regel friske og raske igjen neste dag. Men risikoen for å få en allergisk reaksjon er likevel større enn null, så hvorfor ta vaksinen i det hele tatt?
Risikoen ved covid-19
Vel, det er da vi må se litt på den andre siden. SARS-CoV-2 er et svært smittsomt virus. I en befolkning som ikke praktiserer noe smittevern, og hvor ingen får vaksine, må vi anta at de aller fleste til slutt vil bli smittet.
Ved å praktisere sosial distansering og "lockdown" vil vi i praksis bare hale ut tiden det tar før alle blir smittet, men før eller siden er realiteten at vi kan beregne risiko ut fra at både du og jeg før eller siden vil smittes av koronaviruset - med mindre vi isolerer oss fra folk resten av livet, eller får vaksinen.
* Les også: Spørsmål om covid-19 og smittervernstiltak. Jeg forsøker å svare.
De fleste som smittes får sykdommen covid-19, som er ufarlig for de aller fleste. Men sykdommen kan være svært alvorlig og til og med dødelig for noen få, kanskje hos så mange som én av tre nordmenn.
De fleste av disse er de eldste blant oss, men i denne drøftingen skal jeg se helt bort fra dem fordi de fleste av mine lesere vil være i alderen 15-60 år, og ønsker å vite hvordan risikoanalysen slår ut for dem. Risikoen for alvorlig sykdom er mye lavere hos yngre mennesker, men den er ikke null.
Tall fra Folkehelseinstituttet* viser at av de som er under 20 år så havner 0,2% på sykehus. Det er altså to per tusen (2/1000) bekreftede smittede. I alderen 20-39 år dobles dette tallet, og litt mer enn fire per tusen havner på sykehus. Fra 40 til 59 år øker det betydelig igjen, og da havner hele to av hundre, eller 2% på sykehus.
Det går bra med de aller fleste av disse også, men for noen blir sykdommen så alvorlig at de havner på intensiven og må kanskje ha pustehjelp og er i en kritisk situasjon. Hvor mange gjelder dette?
I alderen under 20 år vil 0,02% havne på intensiven. Det vil si to per ti tusen smittede, altså 2/10.000. Det samme gjelder de i alderen fra 20 til 39 år, men fra 40 og opp til 59 år tidobles denne risikoen, og litt over to per tusen (2/1000) smittede havner på intensiven.
* Les også: Korona og vaksiner – Kan vi stole på en koronavaksine?
Disse tallene er altså beregnet ut fra bekreftede smittetilfeller. Men alle som er smittet fanges ikke opp. Rundt 20% av de som smittes får ingen symptomer og blir kanskje ikke testet, mens andre kanskje får symptomer, men tester seg likevel ikke. FHI uttalte i november 2020 at mørketallene kunne være så høye som 60%, og et estimat for mørketall er beregnet inn i tallene fra FHI. Men for å være sikker på at vi ikke tar for hardt i kan vi likevel halvere den oppgitte risikoen igjen.
Hva betyr i så fall det? Husk at vi tidligere var enige om at en risiko på 1/10.000, altså "narkolepsi 2009-risikoen", var for høy for oss. En så stor risiko ville vi ikke akseptert. Men bruker vi altså de mest konservative tallene vi kan for risiko ved smitte av koronaviruset ser vi at risikoen for å bli kritisk syk fra det nye koronaviruset for de under 40 år i så fall er på minst 1/10.000, altså samme risiko som det Pandemrix-vaksinen ga for å få narkolepsi. Er man over 40 år men under 60 år er risikoen ti ganger (10x) større!
Med andre ord: Er du under 60 år gammel og synes at Pandemrix-vaksinen var en skandale, og en risiko som var alt for høy, så har du i praksis sagt at du heller ikke kan akseptere risikoen fra koronaviruset! Den er nemlig selv med de mest konservative beregninger minst like høy.
Selv om de aller fleste som blir syke med covid-19 blir friske igjen, så får en betydelig andel av disse såkalt "long-covid", eller vedvarende helseplager i lang tid etterpå. Kanskje de vil vare livet ut - det vet vi ikke ennå. Husk også at de aller fleste som får sjeldne og alvorlige bivirkninger fra vaksiner også blir friske igjen.
Konklusjon
Vi kan ikke si noe sikkert om eventuelle ukjente, alvorlig bivirkninger fra koronavaksinene. Men ut fra alt vi vet om vaksiner historisk sett, opptrer slike alvorlige bivirkninger svært sjeldent etter lang tid. Og ettersom de ikke er fanget opp i de store studiene som er gjort, må de per definisjon være svært sjeldne. Minst like sjeldne som bivirkningene fra svineinfluensavaksinen var, og så sjeldne at risikoen for å bli alvorlig syk fra koronaviruset er mye høyere - selv for unge mennesker.
Vi vet ikke sikkert hva risikoen fra vaksinene er, men vi vet etterhvert mye om hva risikoen alvorlig koronavirussykdom er. Når denne er minst like høy som risikoen fra den "farligste vaksinen" i moderne historie, Pandemrix, burde valget om å ta koronavaksine være enkelt.
* FHI påpeker at det er usikkerhet ved disse tallene, blant fordi man ikke helt kjenner mørketallene på smittede, og fordi man ikke vet om aldersfordelingen er lik i mørketallene som i diagnostiserte tilfeller. Men dette er ikke avgjørende for beregningen min.
PS: Skal vi flisespikke så kan man peke på at vaksinen "bare" er vist å være 95% effektiv, så i praksis er risikoen for både bivirkning fra vaksinen og bivirkning fra sykdom til stede hos 5% av de som vaksineres, men det er så pass lite tall at det ikke er spesielt relevant her. Og ettersom de fleste bivirkninger fra en vaksine springer ut av kroppens egen immunrespons på vaksinen, og disse 5% kanskje ikke får noen slik immunrespons, er kanskje risikoen for vaksinebivirkninger hos dem tilnærmet lik null uansett.
