Er det riktig å kalle noe for svindel eller løgn hvis vedkommende oppriktig tror på det selv?
Det er et spørsmål, eller kritikk, jeg møter med jevne mellomrom. Jeg har kalt folk løgnere i bloggposter hvor jeg deretter mener å ha dokumentert med konkrete eksempler og dokumentasjon at de faktisk har løyet. For eksempel når Snåsamannen hevder å ha gitt en blind jente synet tilbake, selv om han strengt tatt visste at jenta ikke var blind. Eller når Niels Chr. Geelmuyden sier europeiske menns sædkvalitet har blitt dramatisk dårligere og baserer dette på et selektivt utvalg av studier hvor han utelater alle som viser det motsatte. Eller når Folkets Strålevern bruker studier som skal vise at mobilstråling er farlig som senere er blitt replikert flere ganger med negativt resultat.
Men selv om man kan vise at disse personene har løyet, vil noen forsvare dem med at det ikke kan kalles en løgn hvis de virkelig tror på det selv.
Det er jeg i prinsippet enig i. Men det finnes en grense for hvor langt dette forsvaret strekker seg.
Hvis jeg mener å huske at bilen mine foreldre hadde da jeg var 7 år gammel var hvit og forteller dette til en venn, men så finner noen et bilde av bilen og den viser seg å ha vært blå, så kan man ikke si jeg har løyet. Jeg trodde virkelig bilen var hvit, men husket åpenbart feil. Det er heller ingen vektige grunner til å anta at jeg husket feil. En hvit bil er ikke svært usannsynlig.
Hvis jeg derimot sier at jeg kan fly ved å flakse med armene, uten noen teknologiske hjelpemidler, så er det en løgn uansett hvor mye jeg tror på det selv.
Hvorfor dette skillet? Vel, det kommer et punkt hvor man som voksent menneske faktisk er forpliktet til å forholde seg til en viss virkelighetsoppfatning. Hvis man påstår noe som strider mot naturlovene, uten å inneha et fnugg av saklig dokumentasjon som viser at man nettopp har revolusjonert menneskets forståelse av verden, så er det en løgn man fremsetter. Påstår jeg noe som åpenbart bryter med det vi vet er mulig, kan man ikke kalle det annet enn en løgn.
Å ikke kalle dette løgn er å frata voksne mennesker ansvar for egen oppførsel og ytringer. Det blir omtrent som å si at massemorderen ABB ikke kan klandres for drapene sine, fordi han trodde jo oppriktig selv at dette ville gjøre verden til et bedre sted.
Den "klarsynte" Lisa Williams tror kanskje også at hun faktisk hjelper folk, men i prosessen risikerer hun å skade mennesker gjennom sine fantasier og oppdiktede historier - i tillegg de økonomiske tap de lider gjennom å måtte betale absurde billettpriser for hennes show. Vi må derfor kunne kreve at hun må ta ansvar for sine handlinger og påstander. Hun kan få lov å tro på det hun gjør, det er en privatsak, men i det øyeblikket hun involverer andre mennesker, og til og med tar betalt for det, krysser hun en grense hvor hun burde utvist den grad av selvkritikk man må kreve av voksne mennesker.
Hvis vi ikke krever såpass fra voksne mennesker, så tar vi dem ikke på alvor. Hvis vi ikke forventer at voksne mennesker evner å sette sine egne ideer inn i et større perspektiv hvor potensielle skadevirkninger av det de gjør, sier eller selger vurderes opp mot dokumentasjonen de har på at det hele ikke bare er sant inni deres eget hode, så håner vi dem egentlig. Vi sier at de ikke kan ta ansvar for egne meninger og handlinger, og det er lite som er mer nedverdigende enn det.
Disse menneskene vil bli tatt på alvor, og da må de også innse at hvis de påstår noe de ikke har et snev av dokumentasjon for at er sant, så må vi kunne hevde at de faktisk lyver.
Det finnes bare ett unntak fra dette, og det er hvis det foreligger en psykologisk forstyrrelse i hjernen. At man lider av psykoser eller har andre forvrengninger i virkelighetsoppfatningen som skyldes psykisk sykdom. I så tilfelle kan man vanskelig kalle en person som hevder å kunne fly ved å flakse med armene for en løgner. Vedkommende er derimot psykisk syk.
Og da tvinger følgende spørsmål seg frem: Er folk som tror de er dyretolker, klarsynte, kan fjernheale, sveve, bevege seg ut av sin fysiske kropp eller har tilsvarende alternative ideer som bryter med naturlovene løgnere - eller er de psyke?
