Det er ingen fred å få i disse dager. Er det ikke vaksinefrykt, så er det strålefrykt. Nyeste mediaoppslag som har dukket opp er om en rapport som hevder at mobilstråling er farlig likevel. Og nettavisene kaster seg over det. De mest oppegående journalistene skjønner kanskje at dette er skrot, men det vekker oppsikt og gir lesere, så da publiseres det. Og så må jo media vise balanse, må vite. Det er viktig at dårlig forskning vies like mye spalteplass som god forskning. Skulle bare mangle. Noe annet ville være utrolig urettferdig!
Rapporten heter Bioinitiative 2012 og er forfattet av 29 såkalte alternative forskere. Vent nå litt. Alternative forskere? Hva betyr det? Her tror jeg journalisten har vært litt kreativ, og kudos til ham for det! Betegnelsen er også i aller høyeste grad korrekt, fordi disse forskerne har en litt alternativ tilnærming til vitenskap. I forordet til rapporten kan vi nemlig lese (min utheving):
The great strength of the BioInitiative Report (www.bioinitiative.org) is that it has been done independent of governments, existing bodies and industry professional societies that have clung to old standards. Precisely because of this, the BioInitiative Report presents a solid scientific and public health policy assessment that is evidence-based.
Eh, ja. Dette er altså en gruppe forskere som har redefinert hvilke forskningsmessige standarder som skal gjelde. Normalt pleier det å bety: "Vi fant ingen negativ helseeffekt da vi gjorde dette på skikkelig måte, så da endrer vi heller på kriteriene slik at vi klarer å fremskaffe det resultat vi ønsker." Det funker alltid, bare spør homeopatene!
Dette er i utgangspunktet heller ingen ny rapport. Bioinitiative-rapporten kom første gang i 2007, og denne 2012-versjonen er oppdatert med en del ny forskning, hevder forskerne. Problemet er at 2007-rapporten var søppel fra perm til perm, og det er liten grunn til å tro at denne nye versjonen er noe bedre, ettersom det stort sett er de samme forskerne/forfatterne som står bak.
Rapportens forord er signert av David Carpenter og Cindy Sage. Sistnevnte er ingen forsker, men derimot en konsulent som selger tjenester knyttet til arbeid som involverer måling av elektromagnetiske felter (EMF). Hun selger tjenester og produkter knyttet til skjerming mot EMF, noe som gjør at hun har en direkte økonomisk interesse i å skape slik frykt. Hun er heller ikke nøytral i spørsmålet, men derimot kjent aktivist for "farene" ved EMF.
(Med EMF snakker vi i denne sammenheng om ikke-ioniserende stråling, altså stråling med så lite energi at det ikke kan skade DNAet i kroppen og på den måten føre til for eksempel kreft.)
Hun har også et merkelig syn på forskning, noe f.eks. denne uttalelsen viser:
"Scientists do have a role, but it is not exclusive and other opinions matter... Some experts keep saying that all studies have to be consistent (turn out the same way every time) before they are comfortable saying an effect exists."
Jepp. Det er liksom litt av poenget med god forskning. Man ser på summen av dataene. Studier må replikeres for å bekrefte resultater. Hvis resultatet er ulikt når en studie gjentas, så er det et tegn på at noe ikke stemmer i en av studiene. Som regel er den første studien en pilotstudie som er liten og uten de strengeste kontroller. Disse må gjentas i større og strengere studier for å se om resultatene holder mål, og veldig ofte forsvinner da de "spennende funnene". Dette synes visst Sage er litt ubehagelig, fordi hun vil helst basere seg på de små og dårlige studiene som viser det hun vil de skal vise.
Det er også kjerneproblemet med Bioinitiative-rapporten. Den ser ikke på summen av forskning og analyserer de største og beste resultatene for å se hva slags totalbilde som tegner seg, slik f.eks. Interphone-studien gjorde. Nei, den plukker de småstudier som støtter et gitt syn, og krisemaksimerer på grunnlag av dårlige data. Rapporten er heller ingen samlet analyse av data. Det er derimot bare en samling av enkeltrapporter hvor hver forsker står ansvarlig for sin lille del av rapporten.
Hensikten til rapporten er altså ikke å søke svar, men å bekrefte et syn forfatterne allerede har. Dette sier de rett ut i 2007-versjonen:
The Report has been written to document the reasons why current public exposure standards for non-ionizing electromagnetic radiation are no longer good enough to protect public health.
2012-versjonen innledes like tendesiøst:
Today, the BioInitiative 2012 Report updates five years of science, public health, public policy and global response to the growing health issue of chronic exposure to electromagnetic fields and radiofrequency radiation in the daily life of billions of people around the world.
I forordet gjøres et stort nummer ut at av tre av de 29 bidragsyterne er tidligere presidenter av Bioelectromagnetics Society, og fem er medlemmer der. Ser vi i et av nyhetsbrevene til denne foreningen fra 2008 kan vi lese følgende knusende dom over forskningen for å se om det finnes skadelige helseeffekter fra lavfrekvent elektromagnetisk stråling som fører til oppheting av kroppsvev ("LLNT-effekter"):
The state of the science is that an analysis of physical interactions provides no testable hypothesis for LLNT effects or, in other words, provides no direction to experimentalists in conducting research. Now that’s a very good scientific and politically correct way of saying that analysis by good theoretical physicists suggests that nothing is going to happen but the deposition of additional energy that, if sufficient, can elevate tissue temperature. But physicists don’t know everything so we turn to the biologists and find that an analysis of the biological database reveals no consistently reproducible (independent) LLNT effect after about 50 or 60 years of research.
Forskeren Mays Swicord sier altså at etter 50-60 år med forskning til minst en halv milliard dollar så har man ennå ikke funnet noe teoretisk fysisk grunnlag for at slik mild oppvarming skulle kunne skade cellemolekylene, og biologisk forskning har heller aldri sett noe til det i praksis.
Swicord jobbet selv i 26 år med å forsøke å dokumentere negative helseeffekter fra EMF, men feilet. Han opplevde blant annet at en studie han gjennomførte som tilsynelatende viste at EMF kunne påvirke DNA ikke kunne replikeres av andre med samme resultat. Han endret derfor etterhvert standpunkt til at slik stråling ikke er helseskadelig, slik en god forsker gjør når dataene peker i den retning. Og husk at Swicord kommer fra samme forening som Bioinitiative-forfatterne pryder seg med å ha medlemmer fra. Deres isolerte bidrag er altså ikke nødvendigvis representative for foreningen de representerer.
Det kan også være verdt å merke seg hans oppsummering av gjeldende status på forskning rundt biologiske effekter av EMF:
On the World Health Organization (WHO) website you'll find a database set up by the IEEE (the US Institute of Electrical and Electronics Engineers) containing thousands of papers, reports and reviews since 1950, all of them about non-ionising radiation in some way. Almost 1300 of them are peer-reviewed publications dealing with the issue of biological effects. Of course, a lot of them report that radiation does have an effect. But I don't know of one that is confirmed or replicated by independent researchers.
Ja, det finnes studier som viser potensielt helseskadelig effekt, men disse er aldri replikert av andre uavhengige forskere. Likevel er det altså disse studiene Bioinitiative-rapporten stort sett samler mellom to permer og kaller bevis.
Bioinitiative 2007 ble sterkt kritisert fra flere hold. Blant annet ble enkelte av bidragsyterne trukket frem som tvilsomme. Svensken Lennart Hardell er vel en av de mest kjente antistrålingsaktivistene i verden. Han er blitt kalt "svensk mester i kreftalarm", og er en av de få som til stadighet produserer studier som mener å finne skadelige effekter ved mobilstråling. Disse studiene er kritisert fra faglig hold, blant annet fordi de viser stor grad av hukommelsesbias. Dette er et klassisk problem med denne type studier hvor man intervjuer personer med hjernekreft om deres mobilbruk 10-20 år bakover i tid. De vil da ofte ha en tendens til å overdrive bruken, fordi de ønsker å bekrefte og finne en forklaring på at de ble rammet av kreft.
Hardells resultater avviker fra andre studier, og det er betenkelig:
Some of the Hardell et al. studies have been criticized in the scientific community because of "recall bias". All of Hardell's studies are of the case control type. Patients who have been diagnosed with brain cancer fill in a questionnaire in which they are asked to remember how much they used their cell phones.
The US FDA had this to say about Hardell et al.'s methodology: "The results reported by Hardell et al. are not in agreement with results obtained in other long term studies. Also, the use of mailed questionnaire for exposure assessment and lack of adjustments for possible confounding factors makes the Hardell et al. study design significantly different from other studies."
The SCENIHR scientific advisory group to the European Commission stated that this study was: "non-informative because of inappropriate exclusion criteria and combination of studies".
Another scientific consortium advising the European Commission, the EMF-NET issued a formal statement criticizing the same recent Hardell et al. paper in which they questioned its statistical methods.
En bedre metode enn intervjuer er å se på teleoperatørenes egne data om når ulike personer begynte å ta i bruk mobil. En stor dansk studie så på 420 000 mobilbrukere i Danmark, og heller enn å bare intervjue personene om hvor mye de hadde brukt mobilen, fikk de også lister fra teleoperatørene som viste hvor lenge de ulike personene hadde hatt mobil. Basert på disse data fant de ingen sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft. Her hadde de brukere som hadde hatt mobil fra 8,5 til 21 år.
Et annet problem med Hardell er at han har tjent penger på å opptre som ekspertvitne mot mobilselskaper i erstatningssaker knyttet til mobilstråling. Det gjør også at han fremstår som mindre objektiv. Og pinlig nok så forkastet en dommer hele hans vitnesbyrd i en sak hvor en kreftpasient saksøkte et mobilselskap for 800 millioner dollar. Det tunge vitenskapelige tidsskriftet The Lancet, såvel som Oncology Research, nektet også å publisere hans forskning, fordi den ikke holdt faglig kvalitet.
Kort sagt er ikke Hardells studier anerkjent som gode studier i fagmiljøet, og når han da opptrer som talsmann for den nye Bioinitiative-rapporten sier det litt om rapportens kvaliteter - eller manglende sådanne.
En annen tvilsom forsker som har bidratt til Bioinitiative 2007-rapporten er Olle Johansson. Han fikk i 2004 den ikke spesielt ettertraktede prisen som "Årets förvillare" av den svenske skepsisforeningen VoF. I en svensk rapport ble Johanssons forskning slaktet fullstendig av det svenske vitenskapsrådet i en rapport om helseeffektene av elektromagnetisk felt:
De utländska sakkunnigas omdömen om Johanssongruppens epidemiologiska studier vid Karolinska institutet är entydigt negativa. De bedöms vara ”largely hypothetical” och slutsatserna ”very speculative”. Studierna av ett samband mellan hudcancer och TV- och FM-sändningar röner mycket stark kritik för att undertrycka kända orsakssamband. De av Olle Johansson redovisade tidsmässiga sambanden mellan utbyggnader av FM/TV-nät och ökning av insjuknande i melanom anses, av en av de sakkunniga, tvärtom tala mot ett orsaksmässigt samband. En annan av de sakkunniga anser Olle Johanssons grupp vara ”totally out of control in its interpretations and assertions based on ecological studies whose mistakes any journalist would recognize”.
[…]
Forskningen är behäftad med svagheter både vad gäller teoribildning och metodologi, vilket beskrivits i avsnitten ovan om epidemiologi och mekanismer.
Ouch.
Et eksempel på Johanssons noe merkverdige slutninger er at lungekreft hos røykere ikke egentlig skyldes røyking alene, men derimot utbyggingen av FM-radiomaster fra 50-tallet og utover… Det ser likevel ikke ut til at Johansson er bidragsyter i 2012-rapporten. Det er da noe.
Andre bidragsytere er tatt i vitenskapelig juks. Et eksempel er Robert P Liburdy som i 1999 ble dømt for dette:
Based on an investigation report by the Lawrence Berkeley National Laboratory (LBNL) dated July 7, 1995, and an analysis of the data and information from Dr. Liburdy obtained by ORI during its oversight review, ORI found that Dr. Liburdy, former staff biochemist at LBNL, engaged in scientific misconduct in biomedical research by intentionally falsifying and fabricating data and claims about the purported cellular effects of electric and magnetic fields (EMF) that were reported in two scientific papers.
Ikke helt bra.
I 2008 ble også en annen forskergruppe, Rudiger et al, hvis studier er tatt med i Bioinitiative-rapporten anklaget for svindel:
The only two peer-reviewed scientific papers showing that electromagnetic fields (EMFs) from cell phones can cause DNA breakage are at the center of a misconduct controversy at the Medical University of Vienna (MUV). Critics had argued that the data looked too good to be real, and in May a university investigation agreed, concluding that data in both studies had been fabricated and that the papers should be retracted.
De eneste to fagfellevurderte studiene som viste at EMF kan påvirke DNA-bindinger var altså triksing med data, og begge studiene er trukket tilbake.
Bioinitiative-rapporten er åpenbart skrevet med en agenda. Den nevner ikke studier som ikke støtter deres konklusjon. Den er skrevet i et språk som åpenbart har som mål, ikke å finne ut om EMF kan ha negative helseeffekter ved å se på alle de beste data, men derimot demonstrere at det har det, ved å selektivt plukke ut forskning de mener viser dette.
Det er ikke slik man driver god vitenskap. Dette er godt eksemplifisert av IEEE sin COMAR-komité som i 2009 skrev følgende om rapportens inkluderte studier (mine uthevinger):
A major weakness of the BIR [Bioinitiative Report] is a selective, rather than a comprehensive, review of the literature in various topical areas. Two examples discussed here are a) animal tumor studies and b) genotoxicity (DNA damage).
[...]
As mentioned, the BIR discussed only two animal studies investigating tumor development in RF-exposed animals. For comparison, the ICES review, which was published before the BIR was written, included 35 studies on this topic and the weight of evidence of these studies showed no association between RF exposure and tumor development.
[…]
Follow-on research to the Lai and Singh reports at another university included an extensive study comparing different DNA damage methods and included an attempt at exact replication of the original studies; the results failed to demonstrate an increase in DNA damage due to RF exposure (Lagroye et al. 2004). Other research (Malyapa et al. 1997) also failed to confirm DNA damage. The Stewart Report concluded that the evidence of Lai and Singh for DNA damage "is contradicted by a number of other studies in vivo and is not supported by in vitro work".
Eller på godt norsk: Bioinitiative-rapporten inkluderer bare et lite fåtall studier som støtter deres syn, mens annen internasjonal forskning inkluderer hele mengden av studier, hvorav de fleste viser det motsatte av hva Bioinitiative-studiene gjør. Å ikke inkludere disse i rapporten er fundamentalt uredelig.
En annen rapport gjort av EMF-NET, EU sin gruppe med 41 deltakere som forsker på EMF og helse, slaktet Bioinitiative-rapporten helt da den kom. De skrev bl.a.:
There is a lack of balance in the report; no mention is made in fact of reports that do not concur with authors’ statements and conclusions. The results and conclusions are very different from those of recent national and international reviews on this topic.
The stated purpose of the BioInitiative Report is to assess the scientific evidence of health effects of low-level EMF exposure below current international limits, and to establish which changes are needed to reduce public health risks from EMF exposure.
If this report were to be believed, EMF would be the cause of a variety of diseases and subjective effects, including: Sleeplessness, headache, fatigue, skin disorders and changes in skin sensitivity, loss of appetite, tinnitus, impairment of memory and concentration, Alzheimer's and Parkinson's disease, cardiac problems, changes in brain and nervous systems activity, stress reactions, inflammatory and allergic reactions, genotoxic effects, changes in immune system function, and many types of cancers.
None of these health effects has been classified as established in any national or international reviews that assessed biological and health effects from exposures below internationally accepted EMF limits when the whole database of scientific literature is reviewed according to well-accepted international risk assessment methods and criteria.
Nederlandske helsemyndigheter gjennomgikk rapporten i 2008 og hadde ikke mye pent å si om den. I sin analyse beskriver de den ordinære vitenskapelige prosess i utforming av denne type rapporter. De skriver at en god vitenskapelig rapport skal være en prosess hvor mange forskere innen ulike fagfelt bruker de beste tilgjengelige vitenskapelige data og drøfter disse i fellesskap til man når en enighet. Det sikrer en balanse og objektivitet i konklusjonene, og gjennomsiktighet i prosessene.
Men som vi vet pryder Bioinitiative-forfatterne seg med at de har forkastet slik metode og heller laget sin egen:
The BioInitiative report did not follow this procedure. The report is a collection of a number of chapters, called ‘sections’, written by individual authors. Seemingly no consultation or discussion on these sections took place between the authors. The report also does not indicate what, if any, brief was given to the authors. In any event, the sections were not written in a standardised way. Notably, not all authors are scientists. The methods used to collect literature are not defined. In many cases a selection of the available scientific material has been made, but the selection criterion is not stated. The Committee points for example to Section 12, in which the authors refer, among other things, to epidemiological studies into the association between exposure to 50 Hz magnetic fields and the prevalence of breast cancer. The authors dismiss a number of studies carried out in the home environment because exposure could not be determined with sufficient accuracy. However, this also applies to all studies into the association between living close to power lines and the prevalence of childhood leukaemia, which are discussed at length in another section of the report. The authors have also excluded various studies that did not find an association between breast cancer and exposure to magnetic fields from their analysis. It can be concluded that the scientific quality of the review sections is extremely varied.
De påpeker deretter flere eksempler på rene vitenskapelige faktafeil, og påpeker at konklusjonenen i rapporten dras mye lenger enn hva det er støtte for i hver seksjons gjennomgang av forskningen. Det tyder på at hovedforfatterne av rapporten ikke har kommunisert med de ulike forskerne, men heller presentert sitt eget syn i stor grad. Enkelte av bidragsyterne er heller ikke forskere, og det var ikke definert noen inkluderingskriterier i forkant, slik seg hør og bør.
Nederlandske myndigheter konkluderer med at:
the BioInitiative report is not an objective and balanced reflection of the current state of scientific knowledge
Australske myndigheter har og en forskningsgruppe kalt Australian Centre for Radiofrequency Bio-effects Research (ACRBR). De slakter også Bioinitiative 2007-rapporten:
Overall we think that the BioInitiative Report does not progress science, and would agree with the Health Council of the Netherlands that the BioInitiative Report is “not an objective and balanced reflection of the current state of scientific knowledge”. As it stands it merely provides a set of views that are not consistent with the consensus of science, and it does not provide an analysis that is rigorous-enough to raise doubts about the scientific consensus.
Det samme gjør den ikke-kommersielle og uavhengige organisasjonen The Electric Power Research Institute (EPRI) som også synes rapporten er dårlig. De trekker blant annet frem et eksempel på hvordan Bioinitiative-rapporten avviker fra andre internasjonale rapporter, og hvordan rapporten overdriver konklusjonene som trekkes fra særdeles svake og usikre data:
All previous assessments recognize the association found in epidemiologic studies between residential ELF magnetic fields and childhood leukemia and the unexplained nature of this association. When all EMF health studies are considered together, the risk of leukemia for children with average residential magnetic fields above 3 to 4 milligauss (0.3 to 0.4 microtesla) is about 1.7 to 2.0 times the risk of children in residences with lower fields. For such weak epidemiologic associations, supporting data from laboratory studies are usually critical for establishing a causal link. Long-term studies of ELF magnetic field exposure in rodents are consistently negative, and there is no biophysically plausible basis for a causal relationship.
Nevertheless, the BioInitiative Working Group concluded that “up to 80% of childhood leukemia may be caused by exposure to ELF,” an estimate that is unsubstantiated. Moreover, the 1-milligauss limit the working group calls for would produce a dose in the body between 200 and 2,000 times less than the lowest dose levels expert panels believe could cause biological effects.
Studies of RF exposure and cancer in rodents have also been negative, and the BioInitiative Report’s recommended limits for RF exposure would produce a very small deposition of energy in the body.
Også franske myndigheter har forkastet denne rapporten som uvitenskapelig:
...the different chapters of the report are of uneven editing style and quality. Some sections do not present scientific data in a balanced fashion, do not analyze the quality of the articles cited, or reflect the personal opinions of their authors..., [the report] is tinged with conflicts of interest in several chapters, does not reflect a collective effort, and is written in militant style.
Den tyske ekvivalenten til Statens Strålevern, BfS, skriver:
The BfS conducted a preliminary review of the so-called "BioInitiative Report" immediately after its release and concluded that it had clear scientific shortcomings. In particular, it has undertaken to combine the health effects of low- and high-frequency fields that are not technically possible. The overwhelming majority of studies underpinning the report are not new: they already have been taken into account in the determination of currently applicable standards.
Og dette er helt sentralt. I den internasjonale forskning som nåværende retningslinjer er basert på er allerede de aller fleste studiene i Bioinitiative-rapporten tatt med! Dette er ikke ukjente studier eller studier som andre forskere forkaster. De er allerede tatt med i de store analysene, men fordi de ofte er av dårlig metodologisk kvalitet, og fordi flere andre bedre studier viser motsatt resultat, ender konklusjonene likevel med at EMF ikke har noen negativ helseeffekt. Bare hvis man plukker ut de få enkeltstudiene som viser negativ effekt kan man pusle sammen en rapport som har det resultatet Bioinitiative-rapporten har. Men det har ingenting som helst med god vitenskap å gjøre. Med denne metoden kan man alltid frembringe det resultatet man ønsker.
Med andre ord, stort sett alle faglige instanser som har vurdert rapporten har forkastet den som dårlig. Det er "bærplukking" av studier for å bekrefte et syn, dårlig metodologi, interne selvmotsigelser, svake studier som i flere tilfeller er replikert med motsatt resultat senere uten at dette er nevnt i rapporten, enkelte upålitelige og tvilsomme forskere er tatt med, og rapporten er ikke utformet etter vanlige faglige standarder. Den er også skrevet med en klar agenda og mangler all form for objektivitet.
Denne nye 2012-versjonen som media nå klasker inn på nettavisene sine er ennå ikke vurdert av uavhengige fagfolk, så vidt jeg har sett, men jeg har svært vanskelig for å tro at den vil skille seg vesentlig fra problemene med 2007-versjonen. Det er fortsatt bare en samling enkeltrapporter fra til dels tvilsomme forskere, ikke en samlet metaanalyse eller systematisk gjennomgang av forskning.
Folkets Strålevern, også kjent som den norske foreningen for foliehattbrukere, uttaler seg til Stavanger Aftenblad og sier:
- Bioinitiative-rapporten er trolig den mest omfattende og komplette samlede vurdering av forskning om helseeffekter fra EMF. Etter at den første gang kom ut i 2007 ble det gjort vedtak blant annet i EU-parlamentet og Europarådet, sier Thomas Middelthon, styreleder i interesseorganisasjonen Folkets strålevern.
Som vi har sett er dette tull. Rapporten er ikke den mest omfattende, tvert i mot. De unnlater å ta med all forskning som ikke støtter konklusjoner om at stråling er farlig, i motsetning til andre faglige rapporter som både inkluderer de fleste Bioinitiative-studiene og alle de andre.
Bioinitiative-rapporten er også i strid med hva norske og svenske eksperter konkludert med i sin rapport som kom i 2012:
Ekspertgruppen har gjennomgått forskningsoppsummeringer som internasjonale ekspertgrupper har publisert tidligere, samt nyere enkeltstudier. Materialet er svært omfattende.
Utvalget har tatt for seg helsevirkninger av svake elektromagnetiske felt. Slike felt fins rundt mobiltelefoner, trådløse telefoner og nettverk, basestasjoner for mobiltelefoner, kringkastingssendere og annet kommunikasjonsutstyr. Utvalget har sett på hvor sterke feltene er, om de utgjør en helserisiko, hvilke regler som gjelder og om grenseverdier overholdes.
Gruppen fant ikke grunnlag for at de svake feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr øker risikoen for kreft, nedsatt fruktbarhet hos menn, andre skader på reproduksjon, skader på nervesystemet, eller andre sykdommer og helseskader.
Jeg har også tidligere gjennomgått forskning på både mobilstråling og såkalt el-allergi, og en gjennomgang av disse studiene og flere betraktninger rundt dette kan du finne her.
Vil du ha ennå mer "balanse" kan du ta en kikk på denne listen over 68 ulike internasjonale ekspertgrupper som alle ha konkludert i perioden 2000 til 2010 at EMF ikke utgjør noen helserisiko for mennesker og dyr.
I motsetning til hva blant annet TV2.no skriver, er det altså ingen grunn til å tro at mobilstråling er blitt farlig igjen selv om en gjeng aktivister har kokt sammen en bunke rapporter som de mener skal bevise dette. Det er dårlig vitenskap som ikke rokker ved de store systematiske gjennomgangene av tilgjengelig forskning som konkluderer med det motsatte.
Det meste av kildematerialet er hentet fra nettsiden EMF & Health.
