ABC Nyheter kunne i går kveld melde at en ny studie hevder det kan være en sammenheng mellom jevnlig eksponering for mobilstråling og impotens.
Før jeg kommer til detaljene vil jeg slå fast følgende med en gang: Studien de omtaler kan ikke brukes til å vise en slik sammenheng. Studien er ikke i nærheten av å kunne slå fast en slik sammenheng. En av årsakene til dette er kausalitetsproblemet. Her er en alternativ tittel til nyheten:
Impotens gjør deg mobilavhengig!
Om studiens resultater i noen som helst grad er pålitelige, så kan årsakssammenhegen altså like gjerne snus på hodet. Kanskje impotente menn kompenserer for sin "manglende maskulinitet" ved å være mer opptatt av sin mobiltelefon og andre gadgets? Kanskje mobilinteresserte nerder har større risiko for impotens fordi de er mindre fysisk aktive enn andre? Denne type studier kan ikke vise en årsakssammenheng.
Pilotstudier gir oss ingen sannheter
ABC Nyheter beskriver studien slik:
Forskerne kom til konklusjonen ved å studere to grupper av menn i løpet av seks år. 20 menn i den første gruppen led av impotens, mens ti menn i den andre gruppen ikke hadde noen form for seksuelle helseproblemer.
Hver deltaker i studien fylte ut et spørreskjema om sitt daglige bruk av mobiltelefonen.
Etter å ha gravd litt fant jeg originalstudien, "Cell phone usage and erectile function", men den sier ingenting om at studien ble gjort over 6 år. Så vidt jeg kan lese ut av rapporten ble disse 30 menn bedt om å gjennomføre noen helseundersøkelser og så svare på et enkelt spørreskjema om deres eksponering for elektromagnetisk stråling i mikrobølgeområdet.
Resultatet viste at det ikke var noen statistisk signifikant forskjell på hvor mye mennene med impotens hadde snakket i mobiltelefon ("mobilbruk") sammenlignet med de menn som ikke slet med impotens. Forskerne fant derimot en liten forskjell i hvor mye de hadde mobiltelefonen påslått nær kroppen ("mobilbæring").
Dette var en pilotstudie publisert i april 2013. Dermed kan vi ikke trekke noen konklusjoner basert på resultatene. Slike pilotstudier er per definisjon designet med så svake kontroller at andel falske positiver er svært høyt. En pilotstudie er aldri ment å skulle gi vitenskapelige svar, men kun danne grunnlag for å kunne designe større og bedre studier basert på den lærdom man har trukket fra pilotstudien. Disse senere studiene kan gi oss en pekepinn på hva som er sant, men pilotstudien i seg selv kan ikke det.
Derfor blir det så absurd når media lager reportasjer om pilotstudier. Det er fullstendig irrelevant. En pilotstudie er ikke forskning laget for å gi oss svar. Det er bare et verktøy i prosessen. Hører dere, journalister? Ikke lag artikler basert på pilotstudier! Slutt med det!
Begrensninger
Studien hadde de sedvanlige begrensninger pilotstudier som regel har. Den var veldig liten. Å sammenligne 20 pasienter med 10 friske menn gir oss ikke et representativt nok utvalg av brukergruppene til at man kan stole på dataene. Som en tommelfingerregel bør det minst være 50 personer i hver gruppe for å gi noenlunde pålitelige resultater.
Studien var ikke blindet på noe vis. Mennene fikk noen enkle spørsmål om mobilbruk, og visste dermed hva studien forsøkte å finne ut. Folk med ulike helseplager søker alltid en årsak til disse plagene. Hvis menn blir spurt om hvor mye de bærer en mobiltelefon på kroppen, kanskje i lommen nær penis, vil det kunne være en tendens til at de med impotens husker litt mer mobilnærhet enn de uten impotens. De har en egeninteresse i å finne en slik sammenheng. Mobiltelefonen har skylda! Det er ikke jeg som er mindre mann enn andre! En slik psykologisk innvirkning er nok til å gjøre svarene upålitelige.
Spørsmålene mennene fikk for å kartlegge hvor utsatt de var for stråling ga lite grunnlag til å skille gruppene:
Cell phone history:
a) How many hours a week do you talk over the cell phone?
b) How many hours per day do you hold the cell phone in standby position?
c) Do you daily use other devices that emit radio–waves like blue tooth or laptops? yes or no.
d) Does your work expose you to radio–waves or irradiation of any kind? If yes, details?
Studien fant altså ingen statistisk signifikant forskjell i svarene på spørsmål a, c og d, men en liten forskjell på spørsmål b. Det er mye som skurrer her, blant annet at graden av eksponering for stråling fra andre kilder som wifi ikke er målt i hverken styrke eller varighet. Det er bare ja og nei-spørsmål. Det vil si, på spørsmål d ber de om detaljer, men det synes ikke å være noen standarisert måte å gradere dette på, og vi får ikke vite svarene utover ja/nei-andel.
Det betyr at flere av mennene uten impotens gjerne kan ha sittet ved siden av en wifi-router dagen lang i mange år, men samtidig bære mobilen på seg lite. Dermed påvirkes resultatet i favør av at mobilbæring kan øke risiko for impotens - selv om de altså kanskje utsettes for mye mer stråling av samme type fra andre kilder. Dette fanges ikke opp i studien og bodrar også til å gjøre dataene ganske så ubrukelige.
I tillegg til at studien i seg selv har enorme svakheter, så burde kanskje journalistene tatt en kikk på hvem som tok seg bryet til å plutselig promotere den ett år gamle studien. Kilden er nemlig organisasjonen Environmental Health Trust (EHT) som beskriver sin misjon slik:
...focuses on raising awareness on the negative impacts of unsafe cell phone use and performing cutting edge research on cell phone radiation.
EHT ble grunnlagt av Devra Davies, hvis forskning på feltet elektromagnetisk stråling og helse har blitt beskrevet som "junk science".
Fysiker Bob Park omtaler henne slik:
Devra Davis, who is not quite a scientist, but has a PhD in something called Science Studies, has donned the mantle of Paul Brodeur to write Disconnect: The Truth About Cell Phone Radiation, What Industry Has Done to Hide It, and How to Protect Your Family.
Bokens tittel alene sier vel litt om hennes agenda. Den er for øvrig også slaktet for sitt innhold. Her er konklusjonen fra en grundig gjennomgang av bokens vitenskapelige påstander:
Disconnect is a good example of the kind of material used by the EMF alarmist movement. Virtually all the alarmist studies that Davis cites used a poor methodology and/or have not been replicated in follow up studies. In fact, most have been refuted by far more comprehensive and rigorous studies. In many cases, serious flaws have been found with studies that show harm. It is at odds with the conclusions of mainstream expert groups such as the SCENHIR (* 5 P 8): It is concluded from three independent lines of evidence (epidemiological, animal and in vitro studies) that exposure to RF fields is unlikely to lead to an increase in cancer in humans.
Disconnect is designed to bamboozle and scare the lay reader, not to inform.
Der har du Davies og EHT. De promoterer dårlig forskning på uærlig vis for å mele sin egen kake. Da faller det naturlig for dem å også inkludere denne bittelille pilotstudien i sitt arsenal av skremselspropaganda for å overbevise folk flest, og ikke minst politikere, om at mobilstråling er farlig.
For å enkelt vise hvor uærlige de er, kan vi bare se på deres siste nyhetsbrev hvor de altså skriver:
This report found that men with serious sexual health problems kept their phones on and in their pockets twice as long as others.
Dobbelt så lenge? Ser vi på studien de lenker til finner vi derimot dette:
Her ser vi at de med impotens bar telefonen på seg ca 17 timer per uke, mens de uten impotens bar den ca 13 timer per uke. Det er ikke dobbelt så mye. Langt i fra.
Men, kanskje deres påstand ikke er tatt helt ut av det blå likevel. Det kommer nemlig litt an på hvordan man bruker tallene. Forskerne bak studien gjør nemlig følgende snedige finte:
Total time spent talking on the cell phone per week was not significantly higher in group A over B, 17.6 ±11.1 versus 12.5 ±7 hours. Men with ED carried their switched on cell phones for a significantly longer time than men with no ED, 4.4 ±3.6 vs. 1.8 ±1 hours per day.
Når de omtaler mobilbruk, snakker de om timer per uke. Når de omtaler mobilbæring, endrer de til timer per dag. Denne forskjellen ligger allerede i spørsmålene a og b, gjengitt lenger oppe. Hvorfor spørre om mobilbruk per uke, men mobilbæring per dag? Det er upålitelig nok å basere denne type forskning på folks egenrapportering og hukommelse. Men det blir desto mer upålitelig når man bruker ulike tidsperioder for ulike målefaktorer.
Tenk deg selv. Du kan kanskje huske sånn noenlunde hvor mye du bruker mobiltelefonen hver dag, og hvor mange timer hver dag du bærer den på kroppen. Men skal du huske hvor mye du bruker mobiltelefonen hver dag, men hvor mange timer hver uke du bærer den på kroppen, så må du gjøre litt hoderegning og spontane beregninger, hvor du begynner å ta hensyn til ukedager versus helger og slikt, noe som vil gjøre det mye vanskeligere å gi et korrekt tall.
Ser man på mobilbæring i timer per dag er det riktignok mer enn en dobling (4,4 timer vs 1,8 timer), om man ser bort fra feilmarginene. (Hvem bærer egentlig mobilen på seg under to timer hver dag?) Men når dette gjøres om til timer per uke, forsvinner denne store forskjellen. Jeg vet heller ikke hvordan de har kommet frem til timer per uke når mennene ikke ble spurt om dette. Hva slags kreativ matematikk forskerne har brukt for å få disse tallene er et mysterium.
Det er også litt interessant å se forskerne skrive dette:
In our previous study we reported that serum total testosterone levels may be impaired in men with infertility and in those using cell phones. However, in the current study we could not find the same link, which may be due to the small sample size of patients and healthy controls included.
Denne impotens-studien fant altså ingen reduksjon i testosteronnivå hos mennene som bar mest rundt på mobiltelefonen. Det er i strid med resultatene fra en tidligere studie fra de samme forskerne. Dermed konkluderer de med at det sikkert skyldes for liten gruppe testpersoner i den nye studien. Men hvis de mener at dette funnet kan bortforklares med at antall deltakere er for få, så må vi også kunne si at resultatene for impotens også kan bortforklares på samme grunnlag. De kan ikke velge og vrake i hvilke resultater de mener holder vann.
Og for rettferdighetens skyld så tar også forskerne store forbehold. De avslutter rapporten slik:
Our results are preliminary and have several limitations. One limitation is a small number of patients and, therefore, larger studies are needed to confirm our initial report.
Konklusjon
ABC Nyheter har skrevet en ikke-sak om en pilotstudie med usikre resultater promotert av en organisasjon som jobber for å spre budskapet om at elektromagnetisk stråling i radio- og mikrobølgespekteret farlig. Et budskap som er stikk i strid med det solid forskning over mange tiår har vist oss.
Les for eksempel "Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?" for en innføring i forskningen på feltet. For mer oppdaterte data og mer knusing av påstander og tvilsomme rapporter fra strålehysterikere, kan du lese "Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig".
Ingenting tyder heller på at noen mennesker får helseplager av mobilstråling, noe jeg har gått gjennom i bloggposten "El-overfølsomhet: myte eller realitet?". Og hvis du tror at wifi-stråling kan påvirke plantevekst, bør du lese "Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer".
Sliter du med impotens er ståa fortsatt den at det ikke finnes harde data som tyder på at det er mobiltelefonen sin skyld.
