Cancer patientSkeptikere og alternativtilhengere er uenige om mye, men en ting vi ofte er enige om, hvertfall i det offentlige rom, er at alternativ behandling mot alvorlige sykdommer som kreft er forkastelig. Jeg sier «hvertfall i det offentlige rom» fordi vi vet at flere alternativbehandlere promoterer sin udokumenterte behandling mot kreft når de tror de kan slippe unna med det.

Populære healere som Joralf Gjerstad og Svein-Magne Pedersen går heller ikke av veien for å si at de kan helbrede kreft med håndspålegging – eller med litt hjelp at NetCom og Telenor – men de slipper av en eller annen grunn unna med det uten å møte særlig kritikk… Vi har også andre healere som Terje Aasjord som hevder at hans fjernhealing kan påvirke kreftsykdom, og falske mirakeldoktorer som «Dr» Robert Young som promoterer grønne dietter mot kreft, noe som sannsynligvis har gitt enkelte kreftsyke en raskere og mer smertefull død enn nødvendig.

Jeg har selv blogget mye kritisk om alternativ behandling mot kreft, blant annet det som promoteres av Kreftsiden.no, tidligere Kreftforbundet, en forening som nå synes å stort sett har forduftet fra jordens overflate, heldigvis. Du kan lese min artikkelserie i fem deler om alternativ behandling mot kreft her, og du finner andre bloggposter om bl.a. Kreftforbundet/Kreftsiden.no i denne oversikten.

Denne bloggposten skal egentlig handle om en ny studie som ser på effekten av komplementær og alternativ behandling mot kreft, men som en lite sidespor må jeg først bare omtale et nytt motbydelig stunt fra Kreftsiden.no. I fjor kjørte de følgende kampanje mot Russ 2012:

Den student eller skoleelev som klarer å finne en måte å få igangsatt en studie hvor cellegift testes mot f.eks. vitamin C, gurkemeje eller hyperthermia på brystkreftpasienter vil bli tildelt [20.000 kroner].

Dette er grovt uetisk, direkte helsefarlig, og selvsagt også fullstendig latterlig. Vi hørte aldri noe mer om den saken. Til alles store overraskelse var det ingen russ som revolusjonerte medisinen mens de drakk øl og pusset opp en gammel buss.

Kreftsiden.no er utrolig såret og fornærmet over at noen, kanskje spesielt undertegnede, var frekke nok til å møte dem til debatt med saklige argumenter belagt med gode kildehenvisninger på deres Facebook-side. De blokkerte meg omtrent umiddelbart, og resultatet ser vi nå i Kreftsidens kampanje rettet mot Russ 2013:

For Russ 2013 har vi tenkt å lage en kampanje basert på avisinnlegget, «Bør humanetisk hat aksepteres?», hvor vi tar opp problematikken med at Human-Etiske Forbund tilrettelegger for hat og fordømmelse. Humanetiske aksjonister «sensurerte» Facebooksiden vår inntil vi ga opp. Bør Human-Etisk Forbund få hindre kreftsyke i å debattere på Facebooksiden vår?

Det er så patetisk og bærer preg av så grove vrangforestillinger at man må lure på hvilke alternative preparater disse menneskene dytter i seg. Jeg må bare håpe at ingen av disse menneskene selv får kreft, fordi om de følger sine egne råd vil de dessverre dø raskt og smertefullt, selv av kreftformer det finnes gode behandlinger for. Det er de harde fakta.

Vel, det var som sagt et lite sidespor. Å bruke alternativ behandling som en kur mot kreft er altså nytteløst. Det er kreftforskere og NAFKAM enige om, og man kan se en oversikt over alternativ behandling mot kreft på nettsiden cam-cancer.org som norske NIFAB står bak. Men å bruke alternativ behandling som såkalt komplementær behandling, altså som et tillegg for å lindre ubehag ved kreftbehandling som cellegift, eller bare for å lindre smerter fra kreftsykdommen i seg selv, er ikke nødvendigvis fullt så kritikkverdig. Å motta for eksempel healing eller massasje kan nok oppleves positivt for mange, og så lenge behandlerne ikke serverer uetiske påstander om behandlingseffekt eller mystiske virkningsmekanismer, så er denne form for pasientomsorg positiv i mine øyne. Problemet er at det sjelden eller aldri gjennomføres så stuerent som jeg her definerer det.

Kombinasjonen av komplementær og alternativ medisin kalles ofte for KAM, eller CAM på engelsk. I prinsippet har dette altså positive sider ved seg, men i praksis ser vi ofte at det bare brukes som et språklig triks for å ufarliggjøre alternativ medisin ved å fremstille som «å kombinere det beste fra begge verdener». Det nyeste begrepet i tiden er nå «integrative medicine», eller «integrerende medisin» på godt norsk, noe Norsk Akademi for Naturmedisin selvsagt har kastet seg over og tilbyr som fag ved sin kvakksalverskole.

Skeptiker og lege Mark Crislip har følgende å si til denne ideen:

Markcrislipquotecam

KAM og integrerende medisin kan på sitt beste ha positive effekter hvis man klarer å filtrere ut alt det uvitenskapelige våset og bevare de gode effektene av berøring, samtale, empati og tid som man ofte får gjennom for eksempel healing og massasje. Men ofte vil KAM og integrerende medisin bare tilføre allerede effektiv behandling falskt håp, skyldfølelse og unødvendige påkjennelser hos pasientene.

Det jeg tenkte å skrive litt om i dag var altså en studie jeg kom over:

Effect of complementary and alternative medicine on the survival and health-related quality of life among terminally ill cancer patients: a prospective cohort study.

Tittelen alene var nok til å gi meg en svak ereksjon, fordi dette er slike studier vi trenger å se mer av. Her har noen sørkoreanske forskere fulgt 481 pasienter med dødelig kreft ved 11 ulike universitetssykehus i Korea i litt over et år. Hele 466 av disse pasientene døde i løpet av perioden.

Alle pasientene var over 18 år og kompetente til å forstå og svare på spørsmålene i undersøkelsen. Primære omsorgspersoner ble også intervjuet. De kreftsyke ble oppsøkt innen få dager etter at behandlende lege hadde erklært at de ikke lenger kunne helbredes ved hjelp av kirurgi, strålebehandling, hormonterapi eller cellegift, og at de bare hadde få måneder igjen å leve. Spørreskjemaene var europeiske standardskjemaer som brukes for å vurdere livskvalitet hos kreftsyke, og her evalueres fysisk, rolle, emosjonell, kognitiv og sosial funksjon, samt en overordnet helsetilstand. Symptomer som utmattelse, smerte og kvalme/oppkast ble også målt, så vel som søvnløshet, tap av apetitt, fortsoppelse, diaré og kortpustethet.

De pasientene som brukte minst én type KAM innenfor de fem standardkategoriene definert av amerikanske NCCAM ble klassifisert som KAM-brukere. De fem kategoriene til NCCAM er:

1) alternative medical systems (oriental herbal medicine, acupuncture, ayurveda, and homeopathy)

2) mind–body intervention (yoga, meditation, prayer therapy, music/dance therapy, art therapy, and horticultural therapy)

3) biologically based therapy (medicinal herbs, vitamin supplements, hydrotherapy, dietary supplements, etc.)

4) manipulative and body-based therapies

5) energy therapies

Det de ønsket å finne ut var om de pasientene som benyttet seg av KAM hadde høyere overlevelse og/eller bedre livskvalitet enn de andre pasientene. Hele 42% av pasientene i studien benyttet seg av en eller flere former for KAM. Gjennomsnittsalder for alle pasientene lå på 58-59 år, og de med høyest utdannelse hadde en noe høyere sjanse for at de benyttet seg av KAM. Utover det var gruppene like.

Den mest brukte alternative behandling var gruppe 3, altså biologisk baserte terapier som vitaminkurer, urter, kosttilskudd etc, og hele 84,2% av KAM-brukerne benyttet seg av dette. Gruppe 2, altså ting som yoga, meditasjon, bønn etc, ble brukt av 18,3%. Tredje mest brukt var gruppe 1, alternative behandlingsmetoder som akupunktur, orientalsk urtemedisin, homeopati etc, som ble brukt av 12,9%. Bare noen få benyttet seg av KAM i gruppene 4 og 5.

Det man fant var at pasienter som benyttet seg av KAM ikke hadde noen høyere overlevelsesrate enn de andre pasientene. Det var som forventet. Noe mer overraskende var det kanskje at de pasientene som benyttet seg av KAM også hadde betydelige dårligere livskvalitet enn de andre:

On multivariate analyses, CAM users did not have better survival compared with nonusers [adjusted hazard ratio (aHR), 0.91; 95% confidence interval (CI) 0.74-1.10]. Among mind-body interventions, prayer showed significantly worse survival (aHR, 1.56; 95% CI, 1.00-2.43). Clinically, CAM users reported significantly worse cognitive functioning (-11.6 versus -1.3; P < 0.05) and fatigue (9.9 versus -1.0; P < 0.05) than nonusers. Compared with nonusers in subgroup analysis, users of alternative medical treatments, prayer, vitamin supplements, mushrooms, or rice and cereal reported clinically significant worse changes in some HRQOL subscales.

De som ba eller ble bedt for hadde altså omtrent 50% høyere risiko for å dø enn de andre, og de som fikk alternativ behandling som vitamintilskudd, eller «naturlige kurer» som sopp, ris og kornblandinger rapporterte altså om dårligere livskvalitet på flere områder. Spesielt på områder som kognitiv funksjon, søvnløshet og utmattelse opplevde KAM-brukerne en negativ endring i større grad enn de som ikke benyttet seg av KAM.

Forskerne spekulerer ikke i årsakene til dette, men det er vel ikke urimelig å anta at det kan skyldes negative bivirkninger fra krevende dietter og kosttilskudd. Falskt håp kan kanskje også gjøre at pasientene tar mindre hensyn til sin helsetilstand enn andre og dermed belaster kroppen mer. At de som blir bedt for har høyere dødelighet så vi også i en tidligere studie hvor hjertepasienter som ble bedt for hadde flere komplikasjoner enn andre, uvisst hvorfor.

Studien har likevel sine svakheter. Spørreundersøkelsene ble gjort like etter at pasientene ble erklært terminale, og deretter igjen etter en måned. Forskerne sier at dette kan ha vært for kort tidsperiode til at eventuelle positive effekter av KAM gjorde seg gjeldende. Likevel var dødeligheten like stor, så KAM ville uansett ikke ha kurert noen, selv om den i beste fall kan ha gitt bedre livskvalitet målt etter den første måneden. Dette er likevel ikke noen vektig innvending mot studien så lenge de negative effektene av KAM kom så tydelig til syne allerede etter en måned.

Dette var heller ikke en randomisert og kontrollert studie, noe som nesten er umulig å få til i denne pasientgruppen, og selv om pasienttallet totalt sett var relativt stort så ble antall brukere av de ulike subgruppene av KAM små og gjorde det dermed vanskelig å måle små effekter av KAM. Forskerne presiserer også at studien ikke sier noe om effekten av alternativ behandling som komplementær behandling hos mindre alvorlig syke kreftpasienter, altså de som fortsatt kan kureres med konvensjonell kreftbehandling.

Likevel støtter denne studien nedslående resultater fra andre tilsvarende studier. I fjor ble det publisert en studie som så på effekten av alternativ medisin hos brystkreftpasienter. Her fulgte man opp 61 pasienter som valgte å ikke få konvensjonell kreftbehandling, og alle disse ble mye sykere. Hos de som valgte å ikke la seg operere beregnet man en tiårs overlevelsesrate på 69,5% om de hadde latt seg operere. Resultatet av å styre unna kirurgi og heller satse på alternativ behandling var at overlevelsesraten sank til 36,4%. I løpet av rundt 3 år var halvparten av disse pasientene døde.

Kan det hende at årsaken til at kreftsyke KAM-brukere opplever lavere livskvalitet er at de i utgangspunktet er dårligere, og at det er de sykeste og mest desperate som tyr til bruk av KAM? En norsk undersøkelse av kreftsyke tyder ikke på det. I denne undersøkelsen utført av NAFKAM fant man at det ikke var noen forskjell på bruk av kosttilskudd og dietter mellom gruppene av de mest og minst syke kreftpasienter. De fant en forskjell i et par andre subgrupper av KAM, men kosttilskudd/diettgruppen var den definitivt mest brukte formen for KAM i den koreanske studien. I den koreanske studien var det ikke noen statistisk signifikant forskjell i pasientenes helsetilstand eller kreftsykdommens alvorlighet mellom de som brukte KAM og de som ikke gjorde det.

En australsk studie publisert tidligere i år fulgte 718 kvinner som fikk diagnosen kreft og undersøkte deres stressnivå, depresjon og opplevd livskvalitet før, ved diagnose og etter kreftdiagnose. Det de fant i denne studien var at de som valgte å benytte seg av KAM hadde et høyere stressnivå før de fikk diagnosen enn de som ikke benyttet seg av KAM, men etter diagnosen var stressnivåene like. De som brukte KAM var også mindre deprimerte enn de som ikke benyttet seg av KAM etter diagnosen. Konklusjonen til forskerne var at pasienter som velger å benytte seg av KAM er mer emosjonalt sårbare enn andre, og at KAM kan ha en psykologisk positiv effekt, men at det ikke påvirket deres generelle livskvalitet eller helsetilstand.

En norsk studie utført tilbake i 1995 undersøkte nesten 1000 norske kreftpasienter og fant at dødeligheten var vesentlig høyere hos de pasientene som benyttet seg av alternativ behandling enn hos de andre.

Det er altså lite som tyder på at noen form for alternativ behandling har effekt mot kreft. Dette visste vi fra før. Og velger man alternativ behandling fremfor konvensjonell behandling, slik blant annet Kreftsiden.no ønsker at norske kreftpasienter skal gjøre, så tyder all forskning på at sjansen for å overleve synker dramatisk. I tillegg ser vi altså at det å bruke alternativ behandling som komplementær behandling faktisk kan virke negativt inn på den generelle livskvalitet og helsetilstand.

Konklusjonen er at alternativ behandling hos kreftsyke ikke bare er ineffektiv når den erstatter skolemedisin, men også kan virke negativt inn hos kreftsyke som bruker det komplementært. Det burde slå føttene unna ethvert argument om at «det beste av begge verdener» i sum gir et positivt utfall.

  • Hans H

    Veldig bra. Godt levert igjen. Dette er viktig kunnskap som MÅ ut til folket!

  • Julius_Embretsen

    Mistenker forfatteren for å ha et aldri så lite bias i denne saken. Dog, dette er en blogg, og ganske langt unna vitenskapelig artikkel, så det er helt ok å fremme personlige synspunkter, slik Tjomlid gjør her.

  • Argumenter og påstander rotfestet i gode vitenskapelige studier har en viss verdi.

    Men du er velkommen til å legge frem gode vitenskapelige studier som viser at alternativ behandling øker overlevelsesraten til kreftsyke. Ingen fagpersoner, ikke en gang NAFKAM eller NCCAM, har klart det. Hvis du heller ikke kan det bør du være litt mer personfokusert og litt mer fagfokusert.

  • anne marie hovgaard

    Ser at «mushrooms» er nevnt, men ikke hva slags? Jeg så nemlig nettopp en bloggpost (hos Eye on Psych) som omhandlet noen studier som tydet på positiv effekt på depressive symptomer mm. hos kreftpasienter – etter inntak av psilocybin ;)

  • «mindre personfokusert» :)

  • Hvor har han skrevet slik at du «mistenker bias»? Hva er det i bloggposten som ikke er etterrettelig? Det er vel heller aldri ment å være en vitenskapelig artikkel dette her, men er ekstremt mye nærmere vitenskapelig enn noe jeg noen gang har sett i alternative kretser…

  • Takk, korrigert ;-)

  • Dead man walking

    I forbindelse med den australske undersøkelsen refererer du «….at KAM kan ha en psykologisk positiv effekt, men at det ikke påvirket deres generelle livskvalitet eller helsetilstand.» For meg høres dette ut som en selvmotsigelse: En psykologisk positiv effekt er da viktig både for livskvalitet og helsetilstand. (Det er faktisk noe som heter psykisk helse). Jeg skal ellers ikke motsi deg når det gjelder gjennomgangen av forskjellige undersøkelser og måten du argumenterer på. Men jeg syns kanskje du henger litt mye på en undersøkelse av en relativt liten gruppe kreftpasienter som uansett forventes å dø i løpet av kort tid. Kan man egentlig snakke om store forskjeller i dødelighet her? (Du har selv pekt på svakheter ved undersøkelsen.) Virkningen på livskvalitet er riktignok interessant, men jeg syns ikke spekulasjonene om årsaker her er interessante så lenge du ikke går mer inn på detaljnivå. (Hvem fikk hvilke virkninger av hva).

    Små grupper har forsøkt forskjellige «alternativer». Dermed blir statistikken lite interessant. Det som kunne ha vært interessant ville være å se på den enkeltes alder, livssituasjon og psyke sett i sammenheng med de faktorene som er kartlagt.

    Det er vel greit nok at skeptikere og alternativister slåss så fillene fyker; de fleste av dere er vel relativt oppegående mennesker. Men hvordan tror dere egentlig denne striden virker på «oss»? «Vi som skal dø». Noen av oss får et skjema å krysse av på. Selv var jeg så heldig å få timer hos psykolog etter at jeg fikk «dødsdommen». Dette å ha en utenfor familie og vennekrets å snakke med var det største behovet for meg da. Leger har jo så lite tid. Jeg har aldri prøvd noen form for alternativ behandling. Når det gjelder kreftsykdommen har jeg dessuten takket nei til skolemedisinsk behandling. Legen og jeg ble enige om at behandlingen trolig ville være mer ødeleggende enn sykdommen, på kort sikt. Det er nå snart 11 år siden jeg fikk diagnosen.

  • Geir-Arne Roos

    En liten detalj angående det å bli bedt for. Det var vel kun de som visste at de ble bedt for som hadde flere komplikasjoner.

  • Jeg er selvsagt enig i at en psykologisk effekt ikke er uvesentlig, men det vil vel gjerne falle inn under det vil kaller placeboeffekt heller enn terapeutisk effekt. Den psykologiske effekten vil nok gjerne springe ut fra ideen om at man «tar grep» og «gjør noe med sin egen situasjon». Det er viktig for folk å føle kontroll. Med alt.med. tar man kontrollen selv, og det gir mestringsfølelse som vi vet reduserer stress. Sånn sett kan altså bruk av alt.med. ha positiv psykologisk effekt, selv om det ikke har noen reell effekt i seg selv. (Poenget er ikke _hva_ de gjør, men at de føler de gjør noe selv.)

    Man kan ikke konkludere ut fra en studie alene, som du påpeker, men derfor påpeker jeg mot slutten at den faller inn i et mønster av tilsvarende studier.

    Det er for øvrig interessant at du nevner psykolog, for jeg vil nok anse de fleste alternative behandlere som et slags lavterskel psykologtilbud. Folk trenger noen å prate med, noen som anerkjenner deres problemer, noen som har tid og vil lytte. En psykolog er ikke alltid så lett tilgjengelig og kan for mange assosieres for sterkt med «psykiske problemer», noe ingen helst vil vedkjenne seg å ha. Dermed er det lettere å gå til en healer eller homeopat som dekker noe av det samme behovet som en psykolog.

    For øvrig ønsker jeg deg alt det beste med hensyn til din helsesituasjon!

  • anne marie hovgaard

    Jeg vil anta at det som menes er at den (mulige) positive psykologiske effekten ikke var tilstrekkelig til å ha noen reell betydning for helse eller livskvalitet. Placeboeffekter (altså det lille som ser ut til å være reelle effekter, ikke f. eks. at ting går over av seg selv) er typisk av kort varighet, og ikke på langt nær så imponerende som mange vil ha det til.

  • Brunosten

    Kan bare si at kreftbehandlingen er dokumentert, til å ikke å virke på mange kreftdiagnoser. Min bror er bare blitt dårligere og dårligere etter at legene begynte å behandle ham for sykdommen, nå har de gitt ham opp, samtidig som de har maltraktert immunsystemet hans. En lege sa at strålebehandling ville kunne kurere ham, men da han fikk tilbakefall året etter og skulle ta cellegift året etter sa den nye legen at dette aldri hadde vært kurerbart, noe jeg som bror hadde lest i legetidsskriftet da han fikk sykdommen. I hele mitt liv skal jeg kjempe mot denne morderbusinessen. Det med vitenskapelig dokumenterbarhet er bare et pålegg for å få patenter og enerett på behandling, hvorfor er det så mye penger i denne businessen, når det har gitt såpass dårlige resultater. Kan noen fortelle meg det? Kreft er ikke en akuttsykdom, det er først og fremst en livstilssykdom, påført av unaturlig livsvalg (mat, stråling, innaktivitet m.m.). Ingenting naturlige løsninger kommer noensinne til å bli dokumentert, det er ikke penger i det, vet dere. Kjære dere som har folk rundt dere som har fått denne sykdommen, ikke stol på legene!!

  • Det er trist å høre om din bror. Men argumentet ditt holder likevel ikke vann. Det at moderne kreftbehandling langt på nær er noen mirakelkur, betyr ikke at alternativ behandling av kreft er bedre. Tvert i mot.

    Kreft er en gruppe sykdommer vi har kommet et stykke på vei med å behandle, og en del krefttyper har gått fra å være dødsdommer til å nå ofte kunne kureres helt (f.eks. barneleukemi). Og jeg kjenner selv mange som har hatt kreft og som fortsatt lever fordi de fikk strålebehandling, cellegift og/eller kirurgi. Men jeg kjenner selvsagt også mange som ikke overlevde. Kreft er komplisert og kan variere mye fra person til person. Det kan være vanskelig å finne presis diagnose, og vanskelig å vite om kreften har spredd seg. Det er altså dumt å bli sint på helsevesenet selv om de ikke kan utføre mirakler. Dette er ekstremt komplisert.

    Det er også drøyt av deg å snu det at man ikke kan kurere noen fra kreft, til å hevde at det er en «morderbusiness». Det er også direkte kunnskapsløst å hevde at moderne kreftbehandling ikke virker. Jeg har skrevet litt om fremskrittene innen kreftbehandling i denne bloggposten:

    http://tjomlid.com/2013/01/25/gud-helbreder-kreft-til-kr-14-min/

    Her ser vi at mange krefttyper har nå svært mye høyere overlevelsesrate enn for bare få år siden, blant annet på grunn av bedre behandling, bedre cellegift etc.

    Å si at kreft er en livsstilssykdom er heller ikke korrekt. Noen analyser kan tyde på at livsstil er en faktor, da stort sett røyking, alkohol, overvekt og inaktivitet, og muligens til en liten grad mat, men for det meste rammer kreft ganske tilfeldig. Stråling er hvertfall ikke en faktor, om du sikter til ikke-ioniserende stråling og ikke mer høyenergisk type.

    Å si at ingen naturlige løsninger ikke blir dokumentert er også tull. Det forskes mye på naturlige løsninger, alt fra løvetannrot til gurkemeie. Det bevilges penger til slik forskning, og det publiseres resultater. Å si at man ikke kan tjene penger på naturlige kurer, eller at slik forskning undertrykkes, skyldes uvitenhet. Eller mest sannsynlig det at du aldri har ønsket å finne ut av det fordi det ikke passer med det synet du ønsker å ha.

    Du har min sympati med en syk bror, men det gir deg ikke retten til å spre desinformasjon og hat mot et helsevesen og et forskningsmiljø som gjør sitt ytterste for å stadig kunne helbrede flere krefttsyke.

  • Brunosten

    Jeg mener ikke å spre hat mot helsevesenet, som i mange sammenhenger gjør en kjempejobb, men jeg har lov til å til min mening mot onkologien etter alt vi har opplevd i halvannet år fra onkologien. Kreftindustrien kan behandle godartede svulster, såkalte grad en og grad to, men når kreften blir ondartet, grad tre og fire, så klarer ikke kirurgi, stråling og cellegift ta knekken på dem, med noen unntak (etter det jeg kjenner til). 0nkologien sier selv at de ikke kan redde mennesker som har utviklet ondartede kreftsvulster, og da må de være ærlige om det (noe den ene kreftlegen ikke var i vårt tilfelle). Jeg skal være enig i at jeg er litt følelsesmessig fanget i denne saken, og det er feil av meg å komme med slike utsagn, men likevel er jeg rasjonell (noe jeg har vært hele tiden) i denne saken. Folk flest tror at kreftleger kan redde alle mennesker som utvikler kreft, noe som dessverre ikke er tilfelle. I de tilfeller hvor onkologien ikke kan kurere må man nesten satse alternativt, i mangel av valg på noe bedre. Det er tilfeller av mennesker som har blitt friske av alternativ behandling etter at de har utviklet ondartet kreft (det er et faktum), men disse eksemplene er ikke i onkologiens interesse å finne ut av (dette er min erfaring). Jeg ønsker også at legevitenskapen en dag skal kunne kurere kreft, men de har fulgt samme linje i 50 år, og de har ikke den fremgangen man kunne forvente, samtidig som det har blitt satset vannvittige summer inn i kreftforskning. Da spør jeg meg, vet de egentlig hva kreft i bunn og grunn er for noe? De strides fortsatt, selv etter alle disse årene.

  • Pingback: Skepchick.no | Jeg skal bo i St. Petersburg i 2 mnd.()

  • Brunosten

    Hei Tjomlid.. Jeg har vært inne noen ganger og kritisert deg og troen din på vitenskapelige dokumenterbare metoder. Jeg har hatt en bror med hjernekreft i ett år og åtte måneder som har gjennomgått alt av skolemedisinsk behandling, tre ganger kirurgi, en omgang med stråling og to omganger med cellegift. I perioder har jeg vært så sint og frustrert over blant annet deg, men også andre som har gitt ansvaret til skolemedisin og vitenskapelige dokumenterbare metoder, som jeg mener blir fremlagt på gale premisser. Faktum er ihvertfall at min bror døde for to uker siden. Han gikk til legen med symptomer i tolv år, dobbeltsyn, vondt i hodet o.l. Da han fikk epileptiske anfall for for to somrer siden, bar det rett til sykehus, der det ble konstatert hjernesvulst grad tre, med påfølgende kirurgi og stråling.

    Jeg mener dette er for dårlig i 2013. En mann som stoler på legene våre, og deres metoder, og en fantastisk bror er nå gått bort. Jeg har mistet alle mine krefter til å kjempe mot det jeg mener er en feilslått kreftbehandling, ihvertfall når det gjelder ganske mange typer ondartet kreft. Behandlingen for min bror kostet langt over millionen, men ingen vet om det faktisk økte hans levetid.
    I tiden jeg har fulgt min bror på sykehuset har jeg møtt to andre kjenninger av meg, som er rundt 30 år gamle, som begge har gjennomgått skolemedisinsk kreftbehandling, de er oppgitt av legene og det ser dårlig ut med tanke på videre liv.
    Jeg mener vi må være mye mer kritiske til skolemedisinens måte å behandle ondartet kreft på, som dessverre gir for ofte for dårlige resultater. Det er en grunn til at folk bruker alternativ metoder når det gjelder kreft.
    Til slutt vil jeg si til Tjomlid at jeg beklager hvis jeg har vært litt krass i mine tidligere leserinnlegg. Det er veldig bra at du engasjerer deg, og at du gir din stemme til noe du er opptatt av og tror på. Jeg er enig i at skolemedisinen er bra på veldig mange områder, men på enkelte sykdommer gir den ikke gode nok resultater, og da mener jeg det er riktig å spørre seg om de har den riktige tilnærmingsmåten til sykdommen.

  • Kondolerer med tapet av din bror.

    Jeg sliter litt med å forstå hva du ønsker. Vi er langt fra å lykkes i behandlingen av mange krefttyper. Ofte er det lite skolemedisinen kan gjøre. Men det vi vet med 100% sikkerhet er at alternativ behandling ikke kan gjøre noenting annet enn i beste fall å lindre enkelte symptomer gjennom placeboeffekt. Det er aldri vist et eneste tilfelle hvor en alternativ behandling har hjulpet mot kreft, mens konvensjonell kreftbehandling beviselig redder svært mange liv hvert år. Jeg har selv mange bekjente som er blitt friske fra kreft gjennom vanlig behandling.

    Selvsagt redder det ikke på langt nær alle, og kreftbehandling er ofte brutal og ubehagelig, har jeg forstått. I blant er det vanskelig å stille noen god diagnose, og dermed tilsvarende vanskelig å finne riktig behandling. Det fører sikkert til tilfeller av det som kan oppfattes som «feilbehandling», og man får kanskje ikke de løfter og svar man så gjerne skulle ønske seg, fordi leger må være nøkterne og etterrettlige.

    Alternativbehandlere trenger derimot ikke det. De kan si hva de vil. De kan love gull og grønne skoger, og trenger ikke forholde seg til usikkert, diagnoser eller riktig behandling. Dermed fremstår de som uendelig mye bedre, selv om pasienten dør. Den tragiske baksiden er at disse alternative behandlere gjør arbeidet til leger vanskeligere fordi det skaper så stor avstand mellom opplevelsen en pasient får av en healer og det de får på sykehuset. Dermed fremstå usikkerheten, nøkternheten etc fra legen som ekstra negativ og håpløs, selv om den bare reflekterer ærlighet og at vi ikke har svaret på behandling av de fleste krefttyper ennå.

    At folk bruker alternative behandlingsmetoder når de har kreft har ingenting å si til eller fra på deres sykdom. Det er identisk med å ikke gjøre noe, annet enn at det kanskje føles bedre og kan gi en placeboeffekt på enkelte symptomer. Men det påvirker ikke kreftsykdomen overhodet.

    Om din bror hadde valgt alternativ behandling så hadde han heller ikke overlevd. Kanskje ville han ha dødd enda tidligere, om den konvensjonelle behandlingen hadde en noe bremsende effekt på kreftens utvikling. Jeg forstår derfor virkelig ikke hvorfor du skaper en slik splid mellom fantasi og virkelighet bare fordi virkeligheten skuffer deg og ikke oppfyller dine ønsker.

    Selvsagt skule vi alle ønske at medisinen i dag kunne kurere alle former for kreft, men det kan den ikke. Det er en realitet man må forholde seg til, selv om det er vondt når man ikke lykes og noen som står en nær går bort. Jeg har gitt tall og statistikk i andre bloggposter som viser hvor mye levetiden og overlevelsen har økt hos kreftsyke i dag sammenlignet med for 5, 10, 20 og 50 år siden. Det er dramatiske forbedringer på flere områder. Enkelte kreftsykdommer som før var en dødsdom kan man nå bli frisk av. Vi gjør definitivt noe riktig.

    Tilsvarende endring for alternativ behandling er at 100% av de som fikk slik behandling mot dødelig kreft døde for 50 år siden, og 100% dør i dag. Ingen forbedring. Jeg forstår ikke hvorfor du mener det er et bedre alternativ enn behandlingsformer med beviselig suksess.

  • Eirin Rastad

    Hva er definisjonen på på å bli kurert av kreft med konvensjonell behandling? Statistikken forteller oss KUN at pasiente ikke er døde innen 5,10, 15 år etter diagnosen. Som regel benyttes relativ overlevelse 5 år. Det vil si at dersom en pasient ikke dør innen fem år etter diagnose er pasienten en suksess og går inn i statistikken som overlevende. Det fortellers ikke om livskvalitet som er betydelig svekket, organskade, økt fare for ny malign sykdom ++. Kan vi virkelig snakke om å bli frisk av kreft med behandlingsformene som eksisterer i dag? Stråling og de fleste cellegifter er kreftfremkallende i seg selv og det er jo så selvmotsigende det kan bli at vi bruker kreftfremkallende behandling for å behandle kreft! Immunforsvaret spiller en stor og viktig rolle i kampen mot kreftceller og under kreftbehandling blir immunforsvaret sterkt redusert. Jeg klarer ikke å finne logikken bak denne måte å behandle kreftsykdom på! Ondt skal fordrive ondt! Det som er den største begrensningen i dagens kreftbehandling er bivirkningene av behandlingen. Og kreftcellene blir ofte resistente mot behandlingen. Og pasientene blir ofte gitt opp av legene etter at konvensjonell behandling ikke klarer å bekjempe kreften. Det finnes ikke mer verktøy i legenes verktøykasse! Så da bærer det videre til uvitenskapelige behandlingsformer for å bekjempe kreften på. Ernæring, urter, mosjon, og andre behandlinger/ livstilsendringer som styrker kroppen og forebygger kreft ihvertfall før kretfsykdom, men som etter kreftsykdom er bare kvakkkvakk! Da er d bare giftige medikamenter, stråling som skader DNa og Kirurgi som er stor traume for kroppen som er effektivt! Forklar meg! Hjelp meg å forstå! Det er ikke vitenskapelig bevist i alle fall at livstill kan spille en rolle etter kreftsykdom , bare før kreften har oppstått. Kan det hende at det ikke er gjort vitenskapelige forsøk på denne måten å bekjempe kreft? Det forskes intenst på kreft og nye medikamenter og det har det blitt gjort i flere tiår. dette har ikke ført frem til store fremskritt i behandlingen med noen få unntak.Det benyttes fortsatt cytotoksiske midler i behandling av kreft som er ekstremt toksiske på alle levende celler. F.eks Leukemi hos barn blir trukket frem som suksess og det er jo fantastisk at barn ovelever leukemi mye oftere nå enn før! men igjen tilbake til dette med bivirkningene av cytostatika. Barn som har fått behandling mot leukemi har betydelig økt forekomst av sterilitet, organskader og ny malign sykdom senere i livet og ikke minst redusert livskvalitet under og etter behandling. Så ikke kom med statistikken som argument og sett deg inn i virkeligheten! Istendenfor å kverulere frem og tilbake om konvensjonell og alternativ behandling må det forskes og satses på helt andre måter å behandle/kurere kreft enn det gjøres i dag! Dagens måte å behandle kreft er barbarisk og uetisk. Les gjerne i Cytostatikaboka for helsepersonell( nettutgaven) og pakningsvedleggene på de ulike cytostatika på felleskatalogen. Der får du usminket fakta uten synsing og mening.

    Ha en fin dag!

    Eirin

  • Så det du egentlig sier er at det var bedre før da folk døde innen det var gått 5 år, enn i dag når vi har økt overlevelsen betraktelig for flere krefttyper, selv om behandlingen selvsagt kan medføre økt risiko for andre typer kreft og andre bivirkninger?

    Synes du logikken i det er noe særlig å rope så høyt om?

    Se for eksempel denne bloggposten for mer statistikk om overlevelse i dag vs et par tiår siden:

    http://tjomlid.com/2013/01/25/gud-helbreder-kreft-til-kr-14-min/

  • Eirin Rastad

    Absolutt ikke! Da har jeg nok gjort meg misforstått siden du tolker det på den måten. Det er flott at kreftsyke overlever lenger i dag enn før med konvensjonell behandling! Helt utrolig at du kan antyde at jeg mener at d var bedre da folk døde innnen fem år!
    Jeg syns d er viktig å få frem at overlevelse ikke er det samme som å bli frisk og ha god helse! Og at det er store begrensninger med kreftbehandlingen i dag! Poenget må jo også være at folk skal bli så friske som mulig etter kreftsykdom.. Og med dagens behandling er d ofte store senskader etter endt behandling som kreftoverleverne sliter med hver dag. Og da må d jo være sunn fornuft at man under og etter behandling gir kroppen riktig ernæring så kroppen får bygget seg opp igjen. Det trenger vel ikke være vitenskapelig bevist at kroppen trenger forskjellig næringsstoffer for å kunne fungere optimalt og for at cellene skal kunne reparere seg. Eller ble den kunnskapen borte i vitenskapens navn?
    Du skriver at krefbehandlingen SELVSAGT KAN MEDFØRE ØKT RISIKO FOR ANDRE TYPER KREFT og andre bivirkninger og da må man jo i alle fall bruke kunnskapen man har for å FOREBYGGE ny kreftsykdom etter behandling. Riktig ernæring, mosjon og andre livstilsendringer som er BEVIST Å FORBYGGE KREFT. Og d er så å si ikke praktisert i dagens oppfølging av kreftoverlevere! Jeg er sikker på at flere ville få betydelig bedret livskavalitet med disse tiltakene og det kan hende at noen tilogmed blir helt friske! Det må jo være et felles mål vi alle bør jobbe i mot.. uavhengig av konvensjonell behandlig, alternativ behandling eller en kombinasjon av begge!
    En siste ting; Jeg er hverken for /i mot d ene eller d andre, heller en kombinasjon. Men d bør komme tydeligere frem hvilke begrensninger som er i dagens kreftbehandling og at man bør bruke de overnevnte tiltak for å få kroppen i form igjen etter endt behandlig.
    Og du er med på å rosemale bilde av kreftbehandling og overlevelse. Det er mange som dør og mange som sliter med store helseproblemer som en bivrkning av behandlingen.
    Så d må jo være viktigere å se på hva annet man kan gjøre i tillegg enn å bare beskytte dagens behandling med nebb og klør!

  • Men som medisinsk personell så må man gi råd basert på evidensbasert forskning. Og det er jo ofte her alternativ/komplementær medisin kommer til kort, da man ikke finner noen forklaringsmodeller utover placeboeffekt.

    Det er riktig at mange har problemer etter endt behandling, og dette forskes det mye på. Fordelen med konvensjonell kontra ikke-konvensjonell medisin er når behandling ikke fungerer som det skal, og man kan forske seg frem til hvorfor (og dermed gjøre noe med det).

    Utøvere av ikke-konvensjonell medisin er i disse tilfellene notorisk kjent for å skyve problemet fra seg, og legge skylden på andre (iblant pasientene selv). Ekstra ille blir det hvis utøverne da fortsetter som om ingenting har skjedd; det viser at de ikke er i stand til å inn ny kunnskap i sin «behandling».

  • Eirin

    Jeg tror nok at medisinsk personell samt alle oss andre ser verdien i å gi kroppen riktig ernæring for å få alle biologiske prossesene i kroppen til å fungere optimalt. Problemet er at det ikke er utformet klare kostholdsråd ved alvorlig sydom. Sykehusmaten er vel ikke akkurat den mest næringsrike og brus- og godteri automatene står ved hvert hjørne. Det brukes mindre enn 1 prosent av budsjettet til sykehusene på mat enda d er allmenn kunnskap at vi trenger næringsrik mat for å fungere . Det trengs ikke studier for å skjønne at riktig ernæring også vil være positivt for kreftsyke. Sunn mat er ikke skadelig og har ingenting med placeboeffekten å gjøre. Så hva har man å tape på å gi pasientene sunn mat? Rikelig med frukt og grønt! Fjern brusautomatene og kafeene. Det er utallige studier om mat som forebygger kreft og andre livstilssykdommer.Det er jo helt ulogisk at etter kreften har oppstått så betyr ikke mat og livstil noe for sykdomsforløpet. Jeg sier ikke dette er en kur, men et godt supplement i tillegg. Kreftforeningen sier selv at ca 1/3 av krefttilfellene kan komme av livstil.
    Så JA TIL SUNN SYKEHUSMAT!!! NEI til brus, pølser, og annen søppelmat på sykehusene samt helsevesentet generellt.

  • Ahk, misforsto hva du mente med dine tidligere innlegg. Beklager det.

    Selvfølgelig er det viktig med godt kosthold under sykehusoppholdet, aller helst tilpasset din situasjon. Men jeg tror du kanskje legger litt for mye i effekten et bedre kosthold på sykehuset vil ha.

    Et bedre kosthold ellers er også å foretrekke, men dette er noe en hver må selv ta ansvar for. Myndighetene kan gjennomføre holdningskampanjer, og opplyse folk om hva som er sunt og bra på generelt grunnlag.

    «Det trengs ikke studier for å skjønne at riktig ernæring også vil være positivt for kreftsyke.» Dette er jeg uenig, da det fortsatt er mye vi ikke vet om forskjellige sykdommer, deriblant kreft. Kroppen er også så komplisert og varierende fra menneske til menneske, at det nok er en stund til vi vet alt vi trenger å vite om kostholds effekt på enkeltpersoners helse.

    Forøvrig kan jeg anbefale Sunn skepsis og Frisk og Funksjonell, kan hende du finner en del lesestoff der som er av interesse.

  • Eirin

    «Alternativ og komplementær behandling skader kreftpasienter»

    Og det gjør også skolemedisinsk kreftbehandling!

    Men det glemte du kanskje å skrive om? så da hjelper jeg deg litt på vei:-)

    Under har jeg kopiert informasjon fra cytostatikaboken om en type cellegift som har brukes blandt annet mot brystkreft, lymfekreft, akutt leukemi. Cellegiften brukes alene eller i kombinasjonsterapi.

    Cyklofosfamid

    Cyklofosfamid er en nitrogen- sennepsgassforbindelse med en cyklisk fosfamidgruppe substituert på N-atomet. Medikamentet har bred anvendelse i kombinasjonsterapi med kurativt siktemål og benyttes også til myeloablativ behandling ved beinmargstransplantasjon (17).

    Virkningsmekanisme: Cyklofosfamid virker selv ikke alkylerende men omdannes i mikrosomale leverenzymer (CYP2B6, CYP3A4) til de cytotoksiske metabolittene 4-hydroksy-cyklofosfamid og aldofosfamid. Disse diffunderer fritt over cellemembraner og aktiveres intracellulært til fosforamid-sennepsgass som alkylerer DNA og akrolein som er et toksisk biprodukt med særlig virkning på urinveisepitel (18, 19). Aldofosfamid inaktiveres til karboksyfosfamid av aldehyd dehydrogenase som foreligger i høye konsentrasjoner i hepatocytter, tarmens mukosa, hematopoietiske stamceller og megakaryocytter, der enzymet beskytter normalt vev mot toksiske effekter av cyklofosfamid (20). De aktive metabolittene virker relativt selektivt på prolifererende celler slik at forsinket beinmargstoksisitet og sekundær leukemi oppstår sjeldnere etter behandling med cyklofosfamid enn med de fleste andre alkyleringsmidlene (21).

    Farmakokinetikk: Cyklofosfamid kan administreres både parenteralt og peroralt. Ved peroral tilførsel oppnås 85-100% biotilgjengelighet (22). Den kompliserte metabolismen av cyklofosfamid gjør det vanskelig å monitorere aktive metabolitter i sirkulasjon, men vevenes eksponering for aktive alkylerende forbindelser synes å være mer protrahert for cyklofosfamid enn for de fleste andre alkylerende midlene (23). Størst alkylerende aktivitet er påvist 2-3 timer etter både peroral og parenteral tilførsel. Deretter inntrer en tilnærmet platåfase som varer i minst 6 timer etterfulgt av en langsom eliminasjon hvor halveringstiden har vært beregnet til 2 – 8 timer.

    Mindre enn 20% av tilført cyklofosfamid utskilles uendret i urin. Det meste (> 60%) elimineres via nyrene som fosforamid-sennepsgass og den inaktive metabolitten karboksyfosfamid (24). Det foreligger trolig genetisk polymorfisme når det gjelder aldehyd-dehydrogenase som karboksylerer aldofosfamid til karboksyfosfamid (25). Langsomme karboksylerere er derfor disponert for eksessiv toksisitet på grunn av økt intracellulær tilstrømning av aldofosfamid og opphopning av fosforamid-sennepsgass. Ved nedsatt nyrefunksjon forlenges plasmahalveringstiden for cyklofosfamid, og det kan være grunn for dosereduksjon ved alvorlig nyresvikt. Cyklofosfamid og de alkylerende metabolittene er imidlertid dialyserbare (26).

    Indikasjoner: Cyklofosfamid har fått et bredt anvendelsesområde og benyttes både i kombinasjonsregimer og alene. De vanligste indikasjonene er maligne lymfomer, akutt lymfatisk leukemi, myelomatose, brystkreft, småcellet lungekarsinom og neuroblastomer. Dessuten inngår cyklofosfamid som viktig komponent i myeloablative regimer ved beinmargstransplantasjon og ved høydosebehandling med stamcellestøtte.

    Cyclofosfamid har en uttalt immunosuppressiv effekt og brukes av den grunn i lavdoserte regimer ved refraktær reumatoid artritt, SLE (systemisk lupus erytematosus) og systemiske vaskulitter.

    Bivirkninger: Kvalme og brekninger er vanlig. Graden av disse plagene er doseavhengig. Kvalmen starter flere timer etter administrering og har et protrahert forløp. Det er derfor viktig å gi pasienten adekvat antiemetisk behandling i tilstrekkelig lang tid. Sjeldnere akutte bivirkninger er ansiktsmerter under injeksjonen og anafylaktoide reaksjoner.

    Cyklofosfamid virker myelotoksisk og rammer særlig granulocyttene. Leukopeni utvikles som regel i løpet av 9-15 dager, og er tilbakelagt innen 21 dager. Da cyklofosfamid også virker toksisk på både B- og T-lymfocytter (27) medfører behandlingen betydelig infeksjonsrisiko.

    Cyklofosfamid har en stor tendens til å gi alopeci og pasientene bør på forhånd orienteres om dette. Håravfallet er reversibelt ved seponering og kan endog være forbigående under fortsatt behandling. Andre bivirkninger som kan forekomme er lungefibrose og kardiotoksisitet (ved svært høye doser).

    Cyklofosfamid har relativt stor gonadetoksisitet (28). Effektene er doseavhengige. Bruk av terapiregimer med høye doser vil ofte gi varig infertilitet både hos menn og kvinner.

    Moderate og høye doser cyklofosfamid kan gi reversibel nyreaffeksjon med vannretensjon (SIADH, «syndrome of inappropriate secrection of antidiuretic hormone») og eventuelt alvorlig hyponatremi (29).

    Hemorragisk cystitt er et problem ved bruk av cyklofosfamid (30), og skyldes i hovedsak urotoksiske effekter av metabolitten akrolein. Rapportert frekvens varierer sterkt men angis oftest til 10-20%. Risikoen øker ved høy bolus dose samt hvis pasienten ikke er adekvat hydrert. Blødning kan oppstå flere uker etter at cyklofosfamid er administrert og utvikling av sekundær blærefibrose forekommer. Rikelig væsketilførsel og alkalisering av urinen beskytter urotelet. Adekvat væsketilførsel kan i noen tilfelle vanskeliggjøres dersom nyrepåvirkning med hyponatremi oppstår. Ved høyere doser cyklofosfamid (> 10 mg/kg eller 400 mg/m2) er det påkrevet med ytterligere uroproteksjon gjennom tilførsel av den sulfhydrylholdige forbindelsen merkaptoetansulfonat (mesna) som inaktiverer akrolein i urinen (31, 32). Se egen omtale av mesna og avsnittet om ifosfamid.

    Behandling med cyklofosfamid medfører risiko for sekundær leukemi (33). Muligheten for karsinogen effekt bør overveies nøye før lavdosert langtidsbehandling med cyclofosfamid institueres til pasienter uten malign sykdom for å oppnå immunsuppresjon. Behandling med cyklofosfamid medfører også risiko for sekundær blærecancer (34).

    Administrasjon og dosering: Cyklofosfamid kan gis både peroralt og parenteralt. Det er vanlig å bruke intravenøs tilførsel ved høye doseringer. Effekt og toksisitet ved en gitt dose synes ikke å være prinsipielt forskjellig ved peroral og parenteral tilførsel.

    En rekke doseringsregimer brukes rutinemessig og bestemmes av sykdommen som behandles og individuelle forhold. Ved de fleste solide tumores og lymfomer gis intermitterende behandling. Dosen varierer. Under kombinasjonskurer med andre cytostatika er dosen som oftest 800-2000 mg per kur. Ved høydosebehandling med stamcellestøtte benyttes cyklofosfamid i doser på inntil 3000 mg/m2 kroppsoverflate. Perorale doser på 50-100 mg/dag brukes gjerne i forbindelse med immunosuppressiv behandling.

    Tilberedning og oppbevaring: Tørrstoffet løses i isoton natriumkloridoppløsning (4-5 ml per 100 mg pulver) under omrysting til alt er løst. Dette tar gjerne noen minutter. Oppløsningen bør tilberedes umiddelbart før bruk og er holdbar i inntil 12 timer. Tørrstoff og oppløsning oppbevares i kjøleskap.

    Dette ser ut for meg å påføre kreftpasientene mer skade en massasje, urter, juicing, raw food og andre alternative metoder.

  • Du overser den «lille» bagatellen med at cellegift også kan forlenge liv, redusere svulster så de kan opereres vekk, eller i beste fall kurere kreften. De alternativene du lister opp, «massasje, urter, juicing, raw food og andre alternative metoder», gjør intet annet enn å kanskje gi velvære eller lindre symptomer frem til man dør.

    Til sammenligning: Trafikkulykker er et onde. Biler er farlige. Det tar mange liv, og skader mange mennesker hvert år. En bil uten motor er derimot tilnærmet ufarlig. Betyr det at vi bør foretrekke motorløse bilder? Nei, fordi disse heller ikke har noen nytte for oss. Noe som ikke virker er ufarlig, men heller ikke nyttig. Det samme gjelder cellegift, eller ethvert annet legemiddel (selv om cellegift stiller i særklasse hva gjelder bivirkninger).

    Å sammenligne ineffektive behandlingsmetoder med effektive behandlingsmetoder og så foretrekke førstnevnte fordi de heller ikke har bivirkninger, er fullstendig absurd.

  • Eirin

    Dette er en kommentar til overskriften på innlegget ditt. Du skriver jo at alternativ og komplementær behandling skader pasientene. De alternativene jeg lister opp er ikke ment som en kur for kreft, men ett supplement i tillegg til. Og jeg kan ikke se at dette er skadelig for pasientene, men heller noe som vil styrke kroppen deres. Jeg er av den ´tro´ at å gi kroppen korrekt ernæring og da spesielt under kreftbehandling vil hjelpe pasientene med bedret livskvalitet. Jeg foretrekker ikke alternativt som behandling for kreft, men itillegg til.Du mener tydeligvis at de har bivirkninger siden innlegget handler om at det er skadelig for kreftpasienten å bruke alternativ i tillegg.
    Og det er jo rart at etter kreftsykdom så har ikke kosthold/livstil noe å si for pasientene!

    Det er ikke å være SAKKYNT å bare belyse temaet ut fra suksess uten å ta med begrensningene/ bivirkningene som følger med.

    Håper du vil være mer SAKSYNT i dine fremtidige innlegg!

  • Du mener tydeligvis at de har bivirkninger siden innlegget handler om at det er skadelig for kreftpasienten å bruke alternativ i tillegg.

    Nei, mens du «tror» noe, så baserer jeg mine påstander ut fra det flere vitenskapelige studier viser.

    Kosthold og livsstil kan nok ha noe å si på livskvalitet, men lite tyder på at det påvirker kreftsykdommen i noen nevneverdig grad. Edzard Ernst gikk nettopp gjennom flere studier på dette, og konklusjonen var at ulike dietter hadde null effekt på kreften:

    http://edzardernst.com/2014/01/alternative-cancer-diets-what-does-the-evidence-say/

    Ikke bare det, men de kan også være direkte farlige.

    Så du må gjerne «tro» mye rart, men jeg forsøker å holde meg til det forskning viser. Dette er også noe jeg har skrevet en del om i boken min, «Placebodefekten», hvor jeg også ser på forskning rundt alternativ behandling for kreft. Kort sagt viser flere studier en klar sammenheng mellom tro på alternativ behandling, og kortere levetid. Hovedårsaken ser ut til å være at de med stor tro på alt.med. oppsøker effektiv behandling senere enn andre.

    Dette er ikke ufarlig eller bagatellmessig. Dette handler om liv og død. Når du kommer og mener og tror en hel masse bare fordi du føler det burde være slik i ditt subjektive verdensbilde, så risikerer du faktisk å skade alvorlig syke mennesker gjennom desinformasjon.