Andre episode av årets sesong av NRK Folkeopplysningen er nettopp ferdig, og kveldens tema står meg nært. Jeg har blogget grundig og langt om mobilstråling i flere bloggposter, og jeg har vært i heftige debatter med Folkets Strålevern sin leder, Sissel Halmøy.
Folkets Strålevern sin reaksjon dengang var selvsagt å blokkere meg fra deres Facebookside straks jeg våget å stille kritiske spørsmål eller vise til god forskning. Denne måten å reagere på var mye av det samme vi fikk se i kveldens episode av Folkeopplysningen. Kort sagt kan deres standpunkt oppsummeres slik:
Vi godkjenner bare forskning som viser det vi vil at den skal vise.
Av denne grunn nektet de å delta i en skikkelig dobbeltblindet test som skulle avdekke om såkalte el-overfølsomme kunne føle mobilstråling under kontrollerte, blindede omstendigheter. De ville kun la NRK filme hvis de fikk det resultatet de ønsket, noe de ikke gjorde etter selv å ha gjennomført to "generalprøver" uten NRK til stede.
Avslørende.
Psykosomatiske plager
De såkalte el-overfølsomme har åpenbare plager. Hva som forårsaker disse plagene varierer nok helt sikkert, men det er ikke urimelig å anta at en stor del av dem er såkalte psykosomatiske plager. Det er somatiske, altså kroppslige, reaksjoner på psykologiske forhold, for eksempel tanker, forventninger, frykt, angst, stress etc.
Det handler kort og godt om noceboeffekt, placeboeffektens onde tvilling. Hvis de frykter og tror at mobilstråling, wifi og lignende elektromagnetiske felt kan gi dem plager, så vil de også oppleve disse plagene.
Dette gjelder oss alle. Jeg er eksempelvis litt redd sprøyter. Jeg misliker å få en sprøytespiss stukket inn i kroppen min, enten det er for å få en vaksine eller for å ta blodprøve. Og denne frykten gjør at jeg ofte føler ubehag og får vondt i armen allerede før sprøytespissen har berørt huden min. Jeg kan kjenne at noe skjer, lenge før det faktisk skjer. Jeg blir varm, det prikker og jeg føler meg slapp og svimmel. Det rare er at dette fortsetter selv om jeg gang på gang får bekreftet at det gjorde jo ikke vondt likevel.
Vi er alle ofre for slike psykologiske effekter, enten det er positiv placeboeffekt eller negativ noceboeffekt, og det henger ikke sammen med den rasjonelle delen av hjernen. Jeg kan vite at sprøyten ikke gjør vondt, men likevel opplever jeg noceboeffekt, fordi vi mennesker er komplekse og har flere lag av bevissthet. Jeg kan vite noe sikkert på det rasjonelle plan, men likevel føle noe annet "i magen". Et godt eksempel er flyskrekk, hvor de fleste vet at fly er ekstremt sikre og nesten aldri faller ned fra himmelen, men likevel føler en enorm frykt for at det skal skje på akkurat det flyet de sitter på. Man overkommer sjelden flyskrekk ved å gi faktabasert informasjon. Det samme gjelder nok dessverre de "el-overfølsomme".
Helgardering
Hvordan slik frykt eller "lavgradig angst" slår ut, kan variere, men vi ser det gjerne som hodepine, utslett, kvalme, søvnproblemer, smerter, åndenød og så videre. Dermed blir det litt pinlig påfallende å se Folkets Strålevern og Foreningen for el-overfølsomme (FELO) liste opp nettopp denne type symptomer som eksempler på hva el-overfølsomhet fører til. De passer på å knytte så mange diffuse symptomer til stråling at enhver som trenger å finne en årsak til sitt helseproblem når fastlegen og spesialistene kommer til kort, vil føle seg hjemme i listen deres.
En kikk på FELOs nettsider viser at man kan oppleve følgende symptomer ved stråling:
Konsentrasjonsproblemer
Problemer med korttidshukommelse
Unormal tretthet, utmattelse
Søvnforstyrrelser
Lyd- og lysfølsomhet
Øyebesvær
Hjerteklapp
Åndenød
hodepine, kvalme, svimmelhet
Øresus/tinitus
Muskel- og leddsmerter
Hudproblemer,kløe, svie og brenning i huden, ”solbrenthet”
Kvalme
Nummenhet, stikkinger, prikkinger
Depresjon
svie, brenning i huden, kløe (som solbrenthet)
kramper, verking
søvnforstyrrelser, søvnløshet
hjerterytmeforstyrrelser
konsentrasjonsproblemer, uro, stress
øye/synsplager
nedsatt immunforsvar
Altså alle de typiske uspesifikke symptomer som de fleste av oss opplever i kortere eller lengre perioder av livet i varierende grad. Symptomer knyttet til stress og angst, altså klassiske psykosomatiske lidelser. Og de som virkelig plages med slike symptomer over tid vil normalt finne en årsak til det til slutt, enten de kaller det matintoleranser, vaksineskader, stråling, amalgamforgiftning, fluorforgiftning, chemtrails, trykksverteallergi eller vindmøllesyke.
I boken Placebodefekten gir jeg flere eksempler på hvordan denne type psykosomatiske lidelser kan ha til dels ekstreme utslag som både døvhet og blindhet, lammelser og til og med død. Men jeg viser også eksempler på hvordan mennesker med så alvorlige symptomer har blitt nesten spontant friske når en stressfaktor i livet, eller en tro på at noe innbilt skader dem, fjernes.
Noceboeffekt smitter gjennom media
Jeg nevnte vindmøllesyke, og du leste riktig. Vindmøller. I Norge har vi sett lite eller ingenting til dette, men "vindmøllesyken" er godt kjent i for eksempel Australia. Der mener en del mennesker at vindmøllefarmer nær der de bor påfører dem slike symptomer, både kreft, diabetes, infertilitet, hodepine, søvnløshet, konsentrasjonsproblemer, høyt blodtrykk og herpes, såvel som over hundre andre plager og sykdommer.
Dette vindmøllesyndromet er ingen medisinsk anerkjent diagnose, og forklaringsmekanismene er absurde, men likevel finnes det altså mange som mener at de plages av vindmøllene. Jeg har skrevet om dette i bloggen tidligere, og jeg skriver også mye om noceboeffekten i boken min Placebodefekten, men det er verdt å gjenta i sammenheng med denne episoden av Folkeopplysningen.
Det interessante med denne fiktive vindmøllesyken er at den synes å smitte gjennom media. En australsk studie publisert tidlig i 2013 viste at områder hvor det hadde vært mest anti-vindmølleaktivisme også var de områdene hvor det ble rapportert flest plager fra vindmøller. Økt fokus på at vindmøller skulle kunne påvirke helsen negativt ga folk flere helseplager.
Ikke bare var det en geografisk sammenheng, men også en tidsmessig. Mer enn 80 prosent av plagene ble rapportert først etter at antivindmølleaktivister hadde drevet kampanje i området. Mens det har vært vindmøllefarmer i Australia i over 20 år, så dukket rapporter om helseplager først opp i 2009, etter at noen begynte å bruke helseplager som et vikarierende motiv, og dessverre et effektiv argument, for å få lagt ned vindmøllefarmene.
Et stort antall studier fra hele verden har vist at det ikke finnes noen helseplager knyttet til slike vindmølleanlegg, så alt peker i retning av at problemene i Australia skyldes noceboeffekt. Dette er trist, men det er et virkelig fenomen. Konsekvensen er at de aktivistene som skal hjelpe ved å motarbeide vindmøller og mobilmaster i praksis gjør folk sykere. Deres overdrevne og inkorrekte påstander om helseplager skaper en frykt og en noceboeffekt hos psykologisk utsatte individer i befolkningen som begynner å oppleve disse symptomene. Det er altså aktivistene som gjør folk syke, ikke det de driver aktivisme mot.
Vi har et tilsvarende eksempel fra Norge. Prosjektet «Trådløse Trondheim» ble i 2006 lansert for å gi innbyggerne i byen wifi-tilgang overalt. Gjennom å plassere ut hundrevis av trådløse aksesspunkter i byen skulle altså hele byarealet dekkes av kabelfri internettilgang. Dette fikk selvsagt de påståtte el-overfølsomme til å reagere, og mange ble redde for at dette kunne være farlig for innbyggerne. Da prosjektet ble offisielt lansert og fikk mye medieomtale, begynte legene i Trondheim å se en økning av pasienter som hevdet at strålingen gjorde dem syke på ulike vis.
Skyldtes det strålingen? Neppe. Statens strålevern målte nemlig mengden wifi-stråling og fant at strålingen fra de trådløse aksesspunktene bare utgjorde om lag tre prosent av den totale strålingen. Hele 97 prosent av strålingen hadde altså vært der også før aksesspunktene for Trådløse Trondheim ble skrudd på. Symptomene dukket likevel først opp da prosjektet fikk medieomtale og ble allment kjent. Et klassisk eksempel på noceboeffekt som smitter via media.
(Dette er også påfallende likt ideen Preben Aavitsland la frem da han hevdet at "kronisk borreliose" er en sykdom som smitter via internett. Han har nok et poeng der. Syke mennesker leter etter forklaringsmekanismer. Det er viktigere å finne en diagnose enn å finne den riktige diagnosen, og det man leser mest om i media blir gjerne det man overbevises til å tro at man selv feiler. Felles for alle disse lidelsene er at symptomene stort sett er de samme, diffuse plagene.)
Stress, mestring og noceboeffekt
Såkalte el-overfølsomme frykter mobilstråling, og dermed opplever de reelle symptomer som en konsekvens av dette. En studie fra Nederland viste dette ganske tydelig. Her ble 3000 innbyggere i et område bedt om å besvare et spørreskjema hvor de skulle krysse av på en liste over hvilke plager de hadde i hverdagen. Dette var typiske plager som søvnløshet, hodepine, kvalme, manglende energi og tilsvarende litt diffuse symptomer. De skulle også angi hvor langt de bodde fra nærmeste mobilmast eller høyspentlinje. Da man analyserte resultatene fant man en klar sammenheng mellom hvor nært en mobilmast eller høyspentlinje en person bodde, og hvor mye plager de hadde.
Dette kunne man tro var en indikator på at det faktisk var strålingen som ga dem disse plagene. Men forskerne hadde et ess i ermet. De hadde også kart- og GPS-data på hvor de ulike personene bodde, og hvor nærmeste mobilmast eller høyspentlinje faktisk var. Det man da så var at de personene som rapporterte flest plager oppga å bo nærmere en mobilmast eller høyspenlinje enn det som faktisk var tilfelle. De objektive kartdataene viste at det ikke var noen sammenheng mellom mengden av plager og avstanden til en «strålingskilde», men at de med flest plager likevel trodde det var slik. Fordi dette ga dem mening. De kunne forklare sine problemer med elektromagnetisk stråling.
Samme studie viste også at de som rapporterte flest plager var de som på spørreskjemaet hadde indikert at de hadde høy sensitivitet til miljømessige faktorer. De samme personene oppga også lavest grad av mestringsfølelse i hverdagen. Manglende mestringsfølelse gir stress og lavgradig angst, og frykt for miljømessige faktorer gir noceboeffekt. Summen av disse to faktorene gjorde disse menneskene sykere enn andre, og de skyldte på stråling, selv om objektive måledata viste at det ikke fantes noen slik sammenheng.
Når da el-overfølsomme tar grep om situasjonen ved å kle huset i aluminiumsfolie, trer et metallnett over hodet for å skjerme seg mot strålingen, eller flytter ut i skogen langt bort fra mobilmaster og strøm, så er det ikke merkelig om dette oppleves å hjelpe. Årsaken er at personene tar kontrollen. Gjennom disse i prinsippet meningsløse handlingene øker følelsen av mestring i hverdagen, noe som reduserer stress og tilhørende symptomer. Handlingene kan også være meningsfulle ved at de kanskje reduserer faktisk stress i hverdagen ved å flytte bort fra byens mas og jag, slutte i jobben sin, eller endre på andre stressende livsstilsfaktorer.
Farlige vrangforestillinger
De såkalte el-overfølsomme lider med stor sannsynlighet ikke av en fysisk reaksjon på elektromagnetisk stråling i visse frekvenser. Selv om Folkets Strålevern ikke ville delta i en slik blindstudie, er det utført mange titalls slike tidligere. Konklusjonen er at selverklærte el-overfølsomme ikke klarer å merke når en sender er slått på når de er blindet for dette. Det har jeg skrevet mye om i bloggposten "El-overfølsomhet: myte eller realitet?". Les den.
Når vi da vet at noceboeffekten gjør at folk opplever ubehagelige symptomer som de frykter eller forventer å føle, og el-overfølsomme ikke faktisk kan merke slik stråling, står vi igjen med en klokkeklar konklusjon: Å rope mye om at mobilstråling gir en spesifikk liste med plager, vil gjøre at disse menneskene i større grad enn tidligere også vil oppleve disse plagene.
Folkets Strålevern klarer altså i praksis å gjøre folk syke. Eller i det minste holde dem syke. Fordi det finnes kanskje en reell årsak til plagene mange av disse menneskene sliter med. Hvis disse menneskene virkelig føler seg bedre når de flykter fra eller skjermer seg fra stråling, så viser dette at vi egentlig snakker om en psykosomatisk lidelse. Det kan disse menneskene få hjelp med å håndtere, men de oppsøker neppe slik hjelp når "el-overfølsomhet" er en mye greiere forklaring og mestringsstrategi.
I programmet fikk vi høre at man gjerne anbefaler kognitiv terapi for slike pasienter, men det faller selvsagt ikke i god jord. Ingen liker å høre at problemet "sitter i hodet". Men hvorfor ikke? Gjør det problemet noe mindre alvorlig? Gjør det symptomene mindre reelle? Absolutt ikke. Disse menneskene har reelle plager som de burde få hjelp til å bli kvitt, men når Folkets Strålevern tilbyr dem en sovepute av en fiktiv forklaring, og bygger opp under dette med den verste cherry-picking av studier og data jeg noensinne har sett, så lurer de sine følgere fra å oppsøke noe som faktisk kan hjelpe dem. Ved å fremme metallnetting, skjermende gardiner og veggmaling, dyre skap for å isolere bort alt elektrisk utstyr, og i praksis gjør dem til teknologihandicappede individer, så er det et grovt og alvorlig overtramp mot syke mennesker som trenger hjelp.
Konklusjon
Dette gjør meg oppriktig forbannet. Jeg blir sint av å se folk være så oppslukt av sin egen ideologi at de går over lik for å fremme den. Sissel Halmøy og Folkets Strålvern har ingen unnskyldning for å ikke vite bedre. Gang på gang har jeg, og mange med meg, pekt ut problemer med forskningen de viser til, plukket den fra hverandre, og servert dem rigid forskning som strider totalt imot det de tror på. Men de lukker øyne og ører, blokkerer og angriper meningsmotstandere, for å kunne fortsette å tro det de ønsker å tro. Det som gir dem mening og en forklaring på helseproblemene sine.
Og kanskje verst av alt: De stopper ikke med seg selv. Nei, de vil rasere moderne infrastruktur og ødelegge den moderne teknologiske hverdag vi alle nyter godt av fordi de selv så desperat trenger å bli sett. Som små barn hyler og skriker de om hvor fælt de har det, og skylder på alle andre. Ja, de har det helt sikkert fælt, og jeg har all verdens sympati for det, men å dikte opp fiktive årsaker som hemmer livene til andre mennesker er ikke akseptabelt. Både Statens Strålevern og Folkehelseinstituttet lyver og har skjulte motiver for å skade disse stakkars menneskene, skal vi tro Halmøy og hennes følgere. Det minner om en religiøs kult hvor konspirasjonsteorier, massive selvbedrag og ufine angrep på de som fronter vitenskapen brukes for å beskytte de troende selv. Fordi de ikke orker eller ønsker å forholde seg til den harde virkeligheten hvor de må innrømme å faktisk ta feil.
Jeg mener at Folkets Strålevern skader mennesker ved sin uvitenskapelige og løgnaktige propaganda. Ja, jeg sier løgnaktig fordi de bevisst velger bort den beste forskning som ikke støtter dem. Og Halmøy sa det i klartekst i kveldens program: De ønsker bare å fronte forskning som støtter deres sak. En balansert fremstilling er ikke i deres interesse. Det er grovt og det er farlig.
Les mer:
Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?
El-overfølsomhet: myte eller realitet?
Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig
