Skeptikere og alternativtilhengere er uenige om mye, men en ting vi ofte er enige om, hvertfall i det offentlige rom, er at alternativ behandling mot alvorlige sykdommer som kreft er forkastelig. Jeg sier "hvertfall i det offentlige rom" fordi vi vet at flere alternativbehandlere promoterer sin udokumenterte behandling mot kreft når de tror de kan slippe unna med det.
Populære healere som Joralf Gjerstad og Svein-Magne Pedersen går heller ikke av veien for å si at de kan helbrede kreft med håndspålegging - eller med litt hjelp at NetCom og Telenor - men de slipper av en eller annen grunn unna med det uten å møte særlig kritikk… Vi har også andre healere som Terje Aasjord som hevder at hans fjernhealing kan påvirke kreftsykdom, og falske mirakeldoktorer som "Dr" Robert Young som promoterer grønne dietter mot kreft, noe som sannsynligvis har gitt enkelte kreftsyke en raskere og mer smertefull død enn nødvendig.
Jeg har selv blogget mye kritisk om alternativ behandling mot kreft, blant annet det som promoteres av Kreftsiden.no, tidligere Kreftforbundet, en forening som nå synes å stort sett har forduftet fra jordens overflate, heldigvis. Du kan lese min artikkelserie i fem deler om alternativ behandling mot kreft her, og du finner andre bloggposter om bl.a. Kreftforbundet/Kreftsiden.no i denne oversikten.
Denne bloggposten skal egentlig handle om en ny studie som ser på effekten av komplementær og alternativ behandling mot kreft, men som en lite sidespor må jeg først bare omtale et nytt motbydelig stunt fra Kreftsiden.no. I fjor kjørte de følgende kampanje mot Russ 2012:
Den student eller skoleelev som klarer å finne en måte å få igangsatt en studie hvor cellegift testes mot f.eks. vitamin C, gurkemeje eller hyperthermia på brystkreftpasienter vil bli tildelt [20.000 kroner].
Dette er grovt uetisk, direkte helsefarlig, og selvsagt også fullstendig latterlig. Vi hørte aldri noe mer om den saken. Til alles store overraskelse var det ingen russ som revolusjonerte medisinen mens de drakk øl og pusset opp en gammel buss.
Kreftsiden.no er utrolig såret og fornærmet over at noen, kanskje spesielt undertegnede, var frekke nok til å møte dem til debatt med saklige argumenter belagt med gode kildehenvisninger på deres Facebook-side. De blokkerte meg omtrent umiddelbart, og resultatet ser vi nå i Kreftsidens kampanje rettet mot Russ 2013:
For Russ 2013 har vi tenkt å lage en kampanje basert på avisinnlegget, "Bør humanetisk hat aksepteres?", hvor vi tar opp problematikken med at Human-Etiske Forbund tilrettelegger for hat og fordømmelse. Humanetiske aksjonister "sensurerte" Facebooksiden vår inntil vi ga opp. Bør Human-Etisk Forbund få hindre kreftsyke i å debattere på Facebooksiden vår?
Det er så patetisk og bærer preg av så grove vrangforestillinger at man må lure på hvilke alternative preparater disse menneskene dytter i seg. Jeg må bare håpe at ingen av disse menneskene selv får kreft, fordi om de følger sine egne råd vil de dessverre dø raskt og smertefullt, selv av kreftformer det finnes gode behandlinger for. Det er de harde fakta.
Vel, det var som sagt et lite sidespor. Å bruke alternativ behandling som en kur mot kreft er altså nytteløst. Det er kreftforskere og NAFKAM enige om, og man kan se en oversikt over alternativ behandling mot kreft på nettsiden cam-cancer.org som norske NIFAB står bak. Men å bruke alternativ behandling som såkalt komplementær behandling, altså som et tillegg for å lindre ubehag ved kreftbehandling som cellegift, eller bare for å lindre smerter fra kreftsykdommen i seg selv, er ikke nødvendigvis fullt så kritikkverdig. Å motta for eksempel healing eller massasje kan nok oppleves positivt for mange, og så lenge behandlerne ikke serverer uetiske påstander om behandlingseffekt eller mystiske virkningsmekanismer, så er denne form for pasientomsorg positiv i mine øyne. Problemet er at det sjelden eller aldri gjennomføres så stuerent som jeg her definerer det.
Kombinasjonen av komplementær og alternativ medisin kalles ofte for KAM, eller CAM på engelsk. I prinsippet har dette altså positive sider ved seg, men i praksis ser vi ofte at det bare brukes som et språklig triks for å ufarliggjøre alternativ medisin ved å fremstille som "å kombinere det beste fra begge verdener". Det nyeste begrepet i tiden er nå "integrative medicine", eller "integrerende medisin" på godt norsk, noe Norsk Akademi for Naturmedisin selvsagt har kastet seg over og tilbyr som fag ved sin kvakksalverskole.
Skeptiker og lege Mark Crislip har følgende å si til denne ideen:
KAM og integrerende medisin kan på sitt beste ha positive effekter hvis man klarer å filtrere ut alt det uvitenskapelige våset og bevare de gode effektene av berøring, samtale, empati og tid som man ofte får gjennom for eksempel healing og massasje. Men ofte vil KAM og integrerende medisin bare tilføre allerede effektiv behandling falskt håp, skyldfølelse og unødvendige påkjennelser hos pasientene.
Det jeg tenkte å skrive litt om i dag var altså en studie jeg kom over:
Tittelen alene var nok til å gi meg en svak ereksjon, fordi dette er slike studier vi trenger å se mer av. Her har noen sørkoreanske forskere fulgt 481 pasienter med dødelig kreft ved 11 ulike universitetssykehus i Korea i litt over et år. Hele 466 av disse pasientene døde i løpet av perioden.
Alle pasientene var over 18 år og kompetente til å forstå og svare på spørsmålene i undersøkelsen. Primære omsorgspersoner ble også intervjuet. De kreftsyke ble oppsøkt innen få dager etter at behandlende lege hadde erklært at de ikke lenger kunne helbredes ved hjelp av kirurgi, strålebehandling, hormonterapi eller cellegift, og at de bare hadde få måneder igjen å leve. Spørreskjemaene var europeiske standardskjemaer som brukes for å vurdere livskvalitet hos kreftsyke, og her evalueres fysisk, rolle, emosjonell, kognitiv og sosial funksjon, samt en overordnet helsetilstand. Symptomer som utmattelse, smerte og kvalme/oppkast ble også målt, så vel som søvnløshet, tap av apetitt, fortsoppelse, diaré og kortpustethet.
De pasientene som brukte minst én type KAM innenfor de fem standardkategoriene definert av amerikanske NCCAM ble klassifisert som KAM-brukere. De fem kategoriene til NCCAM er:
1) alternative medical systems (oriental herbal medicine, acupuncture, ayurveda, and homeopathy)
2) mind–body intervention (yoga, meditation, prayer therapy, music/dance therapy, art therapy, and horticultural therapy)
3) biologically based therapy (medicinal herbs, vitamin supplements, hydrotherapy, dietary supplements, etc.)
4) manipulative and body-based therapies
5) energy therapies
Det de ønsket å finne ut var om de pasientene som benyttet seg av KAM hadde høyere overlevelse og/eller bedre livskvalitet enn de andre pasientene. Hele 42% av pasientene i studien benyttet seg av en eller flere former for KAM. Gjennomsnittsalder for alle pasientene lå på 58-59 år, og de med høyest utdannelse hadde en noe høyere sjanse for at de benyttet seg av KAM. Utover det var gruppene like.
Den mest brukte alternative behandling var gruppe 3, altså biologisk baserte terapier som vitaminkurer, urter, kosttilskudd etc, og hele 84,2% av KAM-brukerne benyttet seg av dette. Gruppe 2, altså ting som yoga, meditasjon, bønn etc, ble brukt av 18,3%. Tredje mest brukt var gruppe 1, alternative behandlingsmetoder som akupunktur, orientalsk urtemedisin, homeopati etc, som ble brukt av 12,9%. Bare noen få benyttet seg av KAM i gruppene 4 og 5.
Det man fant var at pasienter som benyttet seg av KAM ikke hadde noen høyere overlevelsesrate enn de andre pasientene. Det var som forventet. Noe mer overraskende var det kanskje at de pasientene som benyttet seg av KAM også hadde betydelige dårligere livskvalitet enn de andre:
On multivariate analyses, CAM users did not have better survival compared with nonusers [adjusted hazard ratio (aHR), 0.91; 95% confidence interval (CI) 0.74-1.10]. Among mind-body interventions, prayer showed significantly worse survival (aHR, 1.56; 95% CI, 1.00-2.43). Clinically, CAM users reported significantly worse cognitive functioning (-11.6 versus -1.3; P < 0.05) and fatigue (9.9 versus -1.0; P < 0.05) than nonusers. Compared with nonusers in subgroup analysis, users of alternative medical treatments, prayer, vitamin supplements, mushrooms, or rice and cereal reported clinically significant worse changes in some HRQOL subscales.
De som ba eller ble bedt for hadde altså omtrent 50% høyere risiko for å dø enn de andre, og de som fikk alternativ behandling som vitamintilskudd, eller "naturlige kurer" som sopp, ris og kornblandinger rapporterte altså om dårligere livskvalitet på flere områder. Spesielt på områder som kognitiv funksjon, søvnløshet og utmattelse opplevde KAM-brukerne en negativ endring i større grad enn de som ikke benyttet seg av KAM.
Forskerne spekulerer ikke i årsakene til dette, men det er vel ikke urimelig å anta at det kan skyldes negative bivirkninger fra krevende dietter og kosttilskudd. Falskt håp kan kanskje også gjøre at pasientene tar mindre hensyn til sin helsetilstand enn andre og dermed belaster kroppen mer. At de som blir bedt for har høyere dødelighet så vi også i en tidligere studie hvor hjertepasienter som ble bedt for hadde flere komplikasjoner enn andre, uvisst hvorfor.
Studien har likevel sine svakheter. Spørreundersøkelsene ble gjort like etter at pasientene ble erklært terminale, og deretter igjen etter en måned. Forskerne sier at dette kan ha vært for kort tidsperiode til at eventuelle positive effekter av KAM gjorde seg gjeldende. Likevel var dødeligheten like stor, så KAM ville uansett ikke ha kurert noen, selv om den i beste fall kan ha gitt bedre livskvalitet målt etter den første måneden. Dette er likevel ikke noen vektig innvending mot studien så lenge de negative effektene av KAM kom så tydelig til syne allerede etter en måned.
Dette var heller ikke en randomisert og kontrollert studie, noe som nesten er umulig å få til i denne pasientgruppen, og selv om pasienttallet totalt sett var relativt stort så ble antall brukere av de ulike subgruppene av KAM små og gjorde det dermed vanskelig å måle små effekter av KAM. Forskerne presiserer også at studien ikke sier noe om effekten av alternativ behandling som komplementær behandling hos mindre alvorlig syke kreftpasienter, altså de som fortsatt kan kureres med konvensjonell kreftbehandling.
Likevel støtter denne studien nedslående resultater fra andre tilsvarende studier. I fjor ble det publisert en studie som så på effekten av alternativ medisin hos brystkreftpasienter. Her fulgte man opp 61 pasienter som valgte å ikke få konvensjonell kreftbehandling, og alle disse ble mye sykere. Hos de som valgte å ikke la seg operere beregnet man en tiårs overlevelsesrate på 69,5% om de hadde latt seg operere. Resultatet av å styre unna kirurgi og heller satse på alternativ behandling var at overlevelsesraten sank til 36,4%. I løpet av rundt 3 år var halvparten av disse pasientene døde.
Kan det hende at årsaken til at kreftsyke KAM-brukere opplever lavere livskvalitet er at de i utgangspunktet er dårligere, og at det er de sykeste og mest desperate som tyr til bruk av KAM? En norsk undersøkelse av kreftsyke tyder ikke på det. I denne undersøkelsen utført av NAFKAM fant man at det ikke var noen forskjell på bruk av kosttilskudd og dietter mellom gruppene av de mest og minst syke kreftpasienter. De fant en forskjell i et par andre subgrupper av KAM, men kosttilskudd/diettgruppen var den definitivt mest brukte formen for KAM i den koreanske studien. I den koreanske studien var det ikke noen statistisk signifikant forskjell i pasientenes helsetilstand eller kreftsykdommens alvorlighet mellom de som brukte KAM og de som ikke gjorde det.
En australsk studie publisert tidligere i år fulgte 718 kvinner som fikk diagnosen kreft og undersøkte deres stressnivå, depresjon og opplevd livskvalitet før, ved diagnose og etter kreftdiagnose. Det de fant i denne studien var at de som valgte å benytte seg av KAM hadde et høyere stressnivå før de fikk diagnosen enn de som ikke benyttet seg av KAM, men etter diagnosen var stressnivåene like. De som brukte KAM var også mindre deprimerte enn de som ikke benyttet seg av KAM etter diagnosen. Konklusjonen til forskerne var at pasienter som velger å benytte seg av KAM er mer emosjonalt sårbare enn andre, og at KAM kan ha en psykologisk positiv effekt, men at det ikke påvirket deres generelle livskvalitet eller helsetilstand.
En norsk studie utført tilbake i 1995 undersøkte nesten 1000 norske kreftpasienter og fant at dødeligheten var vesentlig høyere hos de pasientene som benyttet seg av alternativ behandling enn hos de andre.
Det er altså lite som tyder på at noen form for alternativ behandling har effekt mot kreft. Dette visste vi fra før. Og velger man alternativ behandling fremfor konvensjonell behandling, slik blant annet Kreftsiden.no ønsker at norske kreftpasienter skal gjøre, så tyder all forskning på at sjansen for å overleve synker dramatisk. I tillegg ser vi altså at det å bruke alternativ behandling som komplementær behandling faktisk kan virke negativt inn på den generelle livskvalitet og helsetilstand.
Konklusjonen er at alternativ behandling hos kreftsyke ikke bare er ineffektiv når den erstatter skolemedisin, men også kan virke negativt inn hos kreftsyke som bruker det komplementært. Det burde slå føttene unna ethvert argument om at "det beste av begge verdener" i sum gir et positivt utfall.
