Jeg har de siste dagene skrevet mye om selskapet Lab Pharma AS som blant annet markedsfører kosttilskuddet Chili Forte med villedende og feilaktige påstander. Men graver vi litt på nettsidene deres ser vi at det ikke er det eneste de selger som er av tvilsom karakter.
Et av deres hovedprodukter er Açai Forte. Dette kosttilskuddet inneholder açai, granateple, tindvedbær, tranebær, goji, solbær, blåbær og frukten Camu Camu. De syv første ingrediensene markedsføres med den gamle myten om antioksidanters helseeffekt. Det gjelder spesielt açai, og de skriver:
Dypt inne i Amazonasjungelen finnes en superfrukt som vokser på Açaípalmen, et bær som inneholder det høyeste registrerte nivået av antioksidanter. I tillegg inneholder Açaí livsviktige sunne fettsyrer og en rekke vitaminer og mineraler - alle i høye doser!
Açaí Forte er et produkt som ikke bare består av superbæret açaí, men også de 7 superfruktene granateple, tindvedbær, tranebær, goji, blåbær, solbær og camu camu - resultatet er et tilskudd rikt på antioksidanter, vitaminer og mineraler!
Grafen under viser sammenlikning av ORAC-kapasitet i Açaí og annen frukt. ORAC måler antioksidantinnholdet i forskjellige frukter opp mot hverandre hvor Açaí viser seg å ha høyest nivå av antioksidanter av alle frukter og grønnsaker i verden!
Antall antioksidanter vises på den loddrette linjen og fruktene på den vannrette linjen.
Å skryte av hvor mye antioksidanter et kosttilskudd inneholder fungerer fordi vi er blitt hjernevasket til å tro at antioksidanter = sunt i alle år. Dessverre viser de siste års forskning at dette ikke nødvendigvis er sant. Antioksidanter har en viktig funksjon i kroppen, men for mye antioksidanter kan være like skadelig som sunt, og antioksidanter fra kosttilskudd har ikke nødvendigvis noen helseeffekt overhodet.
I bloggposten "Antioksidanter – en moderne helsemyte" skriver jeg detaljert om dette, men noe av det viktigste å merke seg er dette:
- United States Department of Agriculture (USDA) fjernet i fjor sin online-database over ORAC-verdien til ulike matvarer. ORAC (Oxygen Radical Absorbance Capacity) har siden midten av nittitallet blitt brukt som en målestokk på antioksidantaktiviteten til matvarer, men nyere forskning har vist at ORAC ikke har noen relevans til potensielle helsemessige effekter av maten.
- EUs organ for mattrygghet, EFSA, har også konkludert med at antioksidantaktivitet eller antioksidantinnhold ikke skal kunne brukes i påstander om helseeffekt i mat og drikke.
- Den britiske kreftforeningen, Cancer Research UK, har også advart mot inntak av antioksidanter og vitamintilskudd lenge. De påpeker at ingen antioksidanttilskudd, kanskje med unntak av vitamin D, har noen positiv helseeffekt for ellers friske mennsker, og at tilskudd av vitamin A, E and beta-karoten medfører en litt forhøyet risiko for sykdom og en tidlig død.
Når Lab Pharma kjører så hardt på dette med innhold av antioksidanter så både villeder de forbrukerne fordi det de sier ikke er i tråd med det forskning viser, i tillegg til at de bryter med lovverket om markedsføring av kosttilskudd. EFSA har slått fast at man ikke kan bruke antioksidantinnhold som salgsfremmende argument.
Camu Camu
Det verste er kanskje likevel påstandene Lab Pharma kommer med til frukten Camu Camu:
De skriver at Camu Camu er rik på flavonoider som anthocyaniner, og hevder at forskning har dokumentert at dette har en gunstig effekt på alvorlige sykdommer som kreft, diabetes og nevrologiske sykdommer, i tillegg til betennelse, aldring og bakterielle infeksjoner. Dette er konkrete helsepåstander som ikke er lovlig å bruke i markedsføringen.
Som kilde for sine påstander viser de til Wikipedia, og her kan man blant annet lese:
Although anthocyanins are powerful antioxidants in vitro, this antioxidant property is unlikely to be conserved after the plant is consumed. As interpreted by the Linus Pauling Institute and European Food Safety Authority, dietary anthocyanins and other flavonoids have little or no direct antioxidant food value following digestion. Unlike controlled test-tube conditions, the fate of anthocyanins in vivo shows they are poorly conserved (less than 5%), with most of what is absorbed existing as chemically modified metabolites that are rapidly excreted.
Med andre ord: Kilden Lab Pharma viser til sier selv at disse flavonoidene ikke har noen effekt etter at man har spist dem og at man bare bæsjer dem ut igjen uten at de har gjort noe nytte for seg i kroppen. (Som Erik Arnesen skriver i kommentarfeltet ser det også ut til at disse antocyanene brytes ned allerede i spyttet vårt.) Fullstendig bortkastet altså.
Studiene det henvises til på Wikipedia er bare "in vitro"-studier, altså studier gjort på cellekulturer i laboratorier. Det mangler kontrollerte "in vivo"-studier, altså studier gjort i mennesker, som skal vise at mekanismene man har sett i cellekulturer også forekommer når man spiser bærene. Ut fra det jeg skrev i forrige avsnitt tyder mye på at det kanskje ikke gjør det, og enda mindre når man inntar det i pilleform. Påstandene fra Lab Pharma er altså grovt villedende.
Tilskudd av vitaminer og mineraler har ingen målbar helseeffekt hos mennesker uten dokumenterte mangler på noen av disse stoffene, og det kan tvert i mot være farlig å proppe i seg antioksidanter i pilleform. "Superbær" som açaí har heller ingen effekt mot kreft, slik Lab Pharma hevder.
Lab garanti
Hele denne suppen blir ekstra ironisk når man leser om Lab Pharma sin "Lab garanti":
Vi i Lab har et ansvar for at du som kunde er 100% fornøyd med levering, kundeservice og produktkvalitet. Ikke minst har vi sett oss lei på at det eksisterer mange useriøse aktører i helsekostbransjen som enten lover noe de ikke kan holde eller selger noe som er på kanten av loven. Lab er en seriøs aktør, og derfor har vi opprettet noe vi har valgt å kalle "Lab garanti".
Seriøs aktør? Virkelig? Lab Pharma bryter både lovverket og serverer villedende påstander om både Chili Forte og Açaí Forte. I tillegg knebler de alle kritiske spørsmål på sin Facebook-side, og lyver om at dette gjøres av et "automatisk spamfilter" når sannheten er at de har en administrator som sitter og sletter kritikken manuelt.
Lab Pharma er også flinke til å forvrenge myndighetenes anbefalinger. På sin faktaside om vitaminer skriver de:
Helsedirektoratet anbefaler Helsedirektoratet anbefaler daglig inntak av vitaminer og mineraler. Fordi kroppen ikke kan produsere selv, er vi avhengig av å få vitaminer og mineraler tilført gjennom kostholdet vårt eller som kosttilskudd.
Klassisk dobbeltsnakk. Ja, Helsedirektoratet anbefaler selvsagt at vi alle får i oss nødvendige vitaminer og mineraler fordi, vel, de er nødvendige. Men sjekker vi hva Helsedirektorater skriver helt konkret så sier de:
Kosttilskudd er unødvendig dersom du har et variert og sunt kosthold.
Deretter lister de noen spesialtilfeller hvor enkelte kan ha nytte av kosttilskudd. Lab Pharma får det til å høres ut som om Helsedirektoratet anbefaler alle å ta kosttilskudd for å være sikre på at de får i seg nok vitaminer og mineraler, men det er slettes ikke korrekt.
På sin faktaside om antioksidanter har de klippet og limt fra Helsedirektoratets egne websider, men mye nyere forskning tyder på at dette er utdatert informasjon. Selv om antioksidanter har en teoretisk helsemessig effekt og kanskje kan beskytte mot for eksempel hjerte-/karsykdommer, så kan det også øke risikoen for kreft. Ergo er ikke den totale overlevelse noe høyere om man inntar antioksidanter. Det er også tvilsomt at de har samme effekt når man inntar dem som kosttilskudd sammenlignet med i sin naturlige form i ferske frukter og grønnsaker.
Hovedpåstanden om hvorfor antioksidanter er så gunstige er at de motvirker oksidativt stress og dermed beskytter cellene våre. En helt fersk studie så på effekten av store doser antioksidanter hos kritisk syke pasienter med høy grad av oksidativt stress, og heller ikke her hadde det noen effekt:
Early provision of glutamine or antioxidants did not improve clinical outcomes, and glutamine was associated with an increase in mortality among critically ill patients with multiorgan failure.
Flere andre studier bekrefter dette funnet også hos friske mennesker. At tilskudd av antioksidanter skal motvirke oksidativt stress synes altså å være mer en teoretisk effekt enn noe vi kan observere i praksis.
Det er altså lite som tyder på at det har noen positiv helseeffekt å innta ekstra doser antiokdisanter utover det du får i deg gjennom maten. Spis dine daglige anbefalte mengder frukt og grønt, men det har ingenting for seg å proppe i seg kosttilskudd for å få i seg mest mulig antioksidanter. Kanskje tvert i mot.
Ærlighet?
På presentasjonssiden av Lab Pharma finner vi også dette:
Ærlighet? Nå har jeg allerede tatt dem i flere tilfeller av renspikket løgn, så her må de nok gå noen runder med seg selv.
De skriver videre:
Vi i Lab Pharma er veldig opptatt av å følge myndighetenes regler og anbefalinger.
Men som vi har sett bryter de lovverket gang på gang i sin markedsføring.
Lab Pharma er ikke den seriøse aktøren de liker å fremstille seg som. Men når man har valgt å drive med salg av et produkt som kun har teoretisk nytte for en så liten subgruppe av befolkningen at det ikke er lønnsomt, må man vel trikse litt med fakta for å få det til å høres ut som om alle egentlig trenger disse produktene. Ellers tjener man ikke penger.
Å selge kosttilskudd i et land hvor alle har mer enn nok variert og god mat er egentlig som å selge sand i Sahara. Det tragiske er at de fleste kosttilskuddsselgere i Norge likevel lykkes med det. Go figure.
