I debatter om vaksiner ser jeg stadig vekk folk hevde at vaksiner kan føre til autoimmune sykdommer. Stemmer egentlig det?
Påstanden er ikke helt på jordet. En autoimmun sykdom oppstår når kroppens eget immunforsvar går til angrep på kroppens egne celler. Immunceller oppfatter enkelte av kroppens celler som en trussel, og prøver å uskadeliggjøre dem og dermed vevet de er en del av. Det kan føre til en rekke sykdommer, alt fra leddgikt, Crohns sykdom og cøliaki til diabetes type 1, multippel sklerose og psoriasis.
Når man injiserer hele (døde/svekkede) bakterier eller virus, eller overflateproteiner fra disse, inn i kroppen, er hensikten nettopp å trigge en immunrespons. Kroppens immunforsvar skal da lære seg å kjenne igjen disse "fiendene" og dermed være klar til å gå til angrep hvis vi en dag blir smittet med levende og robuste bakterier og virus av samme type.
Så langt, så godt.
Men hva om egenskaper ved disse bakterier og virus minner om proteinstrukturer på våre egne friske celler? Hva skjer da? Vel, tanken er da at vi gjennom vaksiner kan risikere å lære kroppen til å anse enkelte av våre egne celler som skadelige slik at disse angripes og ødelegges.
Det er en hypotese som er interessant, men er det noe reell fare for at dette skal skje?
* Les også: 31 løgner om vaksiner
I all hovedsak nei. Men i svært sjeldne tilfeller har det skjedd.
Svineinfluensa
De to store tilfellene vi kjenner til er begge knyttet til svineinfluensavaksiner.
Den første gangen var i 1976 da et utbrudd av svineinfluensa ved Fort Dix i New Jersey førte til at man iverksatte massevaksinasjon av det amerikanske folk for å hindre en pandemi. Rundt 40 millioner mennesker ble vaksinert, men vaksineringen ble stoppet da man så en overhyppighet av den autoimmune sykdommen Guillan-Barré syndrom (GBS).
GBS er en nervesykdom som heldigvis som regel er forbigående (rundt 80% er friske innen 6-12 måneder), men som kan gi permanente skader, og i verste fall føre til død. Det er estimert at rundt 500 amerikanere fikk sykdommen etter vaksinering. Hvorfor dette skjedde vet vi ikke, men man er ganske sikker på at vaksinen utløste denne sykdommen hos rundt én per 105.000 vaksinerte.
Også dagens vaksine mot sesonginfluensa ser ut til å kunne forårsake GBS hos rundt én per million vaksinerte.
* Les også: Det naturlige er at barna dine dør
Det andre kjente tilfellet er de som fikk narkolepsi etter svineinfluensavaksinen i 2009. I Norge ser tallet ut til å være rundt 1 per 22.000 vaksinerte.
Andre sjeldne tilfeller
I tillegg til disse mer omfattende, om enn fortsatt uhyre sjeldne, tilfellene, ser det ut til at det kanskje kan være en sammenheng mellom MMR-vaksinen og den autoimmune sykdommen primær immun trombocytopeni (ITP) hos rundt 1 per 40.000 vaksinerte barn. Denne sykdommen er forbigående, men kan være alvorlig, om enn sjelden livstruende.
Myoperikarditt etter koppervaksinering var også en sjelden bivirkning, men ikke relevant nå som kopper er utryddet og ingen sivile har fått denne vaksinen de siste 40 år.
Risikoanalyse
Etter at milliarder av vaksinedoser er gitt verden over, kjenner vi altså til noen svært få tilfeller av denne type autoimmune vaksinebivirkninger.
Det er uhyre sjeldent, og, enda viktigere, i alle tilfellene er risikoen for å få de samme autoimmune sykdommer fra sykdommen vaksinen beskytter mot like stor - eller som regel vesentlig høyere.
Hos de som får influensa vil rundt 40-70 per million smittede få GBS. I Kina så man en tredobling av antallet tilfeller narkolepsi hos de som fikk svineinfluensa i 2009/2010, men ikke var vaksinerte. Like mange barn får ITP hvis de får meslinger (noe i praksis alle gjør i en uvaksinert befolkning), som de som får det av vaksinen.
Og da har vi kun regnet med disse spesifikke, sjeldne autoimmune sykdommene. Ser vi på alle andre skader man kan få av sykdommer som meslinger og influensa, er summen av risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene langt større enn risikoen fra vaksinene.
* Les også: Vaksiner og det falske nullpunkt
Mange av de påståtte sammenhengene mellom vaksiner og autoimmune sykdommer er også grundig tilbakevist. Hepatitt B-vaksinen utløser ikke autoimmun sykdom, ei heller spesifikt multippel sklerose. HPV-vaksinen fører ikke til noen autoimmune sykdommer. Det ser ikke ut til å være noen risiko ved å vaksinere barn og tenåringer med reumatiske sykdommer, selv om disse ofte går på immunhemmende medisiner og kan være ekstra utsatt. Vaksinering er heller ikke knyttet til noen økt risiko for diabetes type 1. Vaksinen mot meningokokksykdom førte sannsynligvis ikke til ME hos enkelte vaksinerte (i den grad det er en autoimmun sykdom).
En litteraturgjennomgang publisert i 2010 i International reviews of immunology oppsummerer det slik:
Autoimmune reactions to vaccinations may rarely be induced in predisposed individuals by molecular mimicry or bystander activation mechanisms. Autoimmune reactions reliably considered vaccine-associated, include Guillain-Barré syndrome after 1976 swine influenza vaccine, immune thrombocytopenic purpura after measles/mumps/rubella vaccine, and myopericarditis after smallpox vaccination, whereas the suspected association between hepatitis B vaccine and multiple sclerosis has not been further confirmed, even though it has been recently reconsidered, and the one between childhood immunization and type 1 diabetes seems by now to be definitively gone down. Larger epidemiological studies are needed to obtain more reliable data in most suggested associations.
En artikkel publisert i Pediatrics i 2003 oppsummerer det slik:
Consistent with critical differences between natural infection and immunization, well-controlled epidemiologic studies do not support the hypothesis that vaccines cause autoimmunity. Flaws in proposed biological mechanisms that explain how vaccines might cause chronic diseases are consistent with the findings of many well-controlled large epidemiologic studies that fail to show a causal relationship.
* Les også: Om bilbelte og vaksiner
Store studier finner heller ingen sammenheng mellom barnevaksiner og allergier eller astma.
Konklusjon
Det er en utbredt ide at vaksiner kan gi økt risiko for autoimmune sykdommer. Selv om det finnes noen sjeldne tilfeller hvor dette kan ha vært tilfellet, er fellesnevneren for alle disse at risikoen for de samme autoimmune sykdommer er vesentlig høyere hvis man ikke vaksinerer.
En sammenheng mellom vaksinen og den autoimmune sykdommen er i mange tilfeller heller ikke spesielt godt etablert, selv om man i noen tilfeller ikke kan se bort fra at vaksinen kan ha utløst sykdommen. Disse sykdommene vil ofte være av forbigående art, mens skadene man kan få ved å få sykdommen vaksinen beskytter mot ofte kan være både permanente og livstruende.
Konklusjonen blir atter en gang at skal man veie risikoen for en sjelden autoimmun sykdom fra vaksinen mot autoimmun sykdom og andre bivirkninger fra sykdommen vaksinen beskytter mot, er svaret enkelt: Vaksinering er det tryggeste valget.
