I 2014 ble Øyvind Bergh saksøkt av Tore B Krudtaa for æreskrenkelser. Krudtaa hadde drevet med "pedofilisverting" av Bergh, Human-Etisk Forbund og meg, og Bergh saksøkte derfor Krudtaa.
Mine bloggposter om kontroversielle og vanskelige temaer som pedofili og "barneporno"* ble et sentralt tema i rettssaken. Blant vitnene som Krudtaa hadde innkalt var også blogger og frisør Dag Fallet, som i rettssalen forsøkte å forsvare sine bloggposter og forklare hvorfor han hadde skrevet det han gjorde om meg og min blogg.
Krudtaa tapte saken på alle punkter, og i dommen kan vi lese følgende:
Slik retten ser det har Tjomlid skrevet relativt nyansert omkring en del temaer som f.eks. seksuell lavalder, om tegninger med barnepornografisk innhold skal være forbudt o.l. Dette er vanskelige temaer, men det er selvfølgelig helt legitimt å diskutere dem uten at man selv skal risikere å bli fremstilt som pedofil.
[...]
Til tross for at enkelte uttalelser og oppfatninger Tjomlid gir uttrykk for kan virke provoserende, er retten ikke i tvil om at dersom man leser innleggene i sin helhet, og ikke bare trekker ut enkeltstående deler, er det på det rene at Tjomlid ikke fremmer eller forsvarer pedofili.
Hvorfor trekker jeg frem dette nå? Vel, i høst har jeg laget noen videoer på YouTube og skrevet en del bloggposter igjen, etter et par år hvor jeg har fokusert mest på podcasting. Videoene har blant annet tatt for seg 5G og strålefrykt, og i bloggen har jeg skrevet om pandemitiltak og vaksiner.
I sosiale medier og kommentarfelt hvor det diskuteres 5G eller mobilstråling, eller der pandemitiltak og vaksiner drøftes, blir tidvis mine videoer eller bloggposter delt, og da kommer alltid samme respons som har kommet de siste 10 årene:
"Tar dere Tjomlid på alvor? Se, han har skrevet masse om pedofili og barneporno. Han forsvarer pedofili! Han vil normalisere pedofili! Han er sikkert pedofil selv!"
Et eksempel fra få dager siden:
Heller enn å møte mine saklige og kildebelagte argumenter, forsøker de seg på å diskreditere mannen bak - altså meg. Det er enklere enn å måtte sette seg inn i det som ofte er komplekse saker med en tydelig vitenskapelig evidens for at de tar feil.
Senest i dag måtte Aftenposten fjerne et innlegg om "Covidfilmen 2020" - som jeg nylig blogget om - som de hadde postet på sin Facebookside, fordi det ble postet ufine og usaklige beskyldninger om meg der - såkalt "pedosverting" - og de ikke hadde kapasitet til å moderere i samme tempo som nye kommentarer ble postet.
I innboksen på Facebook, Twitter og Instagram kommer det ubehagelige meldinger fra folk som faktisk tror på dette vrøvlet, tidvis med mer eller mindre utilslørte trusler.
Jeg har tidligere skrevet om hvordan det både er sårende, trist og også kan oppleves som truende og farlig - folk har blitt drept på grunnlag av slike ubegrunnede rykter.
Mange andre flinke folk har også skrevet mye om hetsekampanjene mot meg:
- VG: Drittkasterne
- Humanist: I skitstormen
- Humanist: Med Human-Etisk Forbund som skyteskive
- Fri Tanke: Til slutt kan man ikke lenger «tie ihjel»
- Fri Tanke: Svertekampanje mot Human-Etisk Forbund og navngitte skeptikere – – Avskyelig debatteknikk, sier pressesjef
- Fri Tanke: Psykolog: – Tjomlid er ingen såkalt «pedoaktivist»
- Gunnar Stavrum: Sex, løgn og ytringsfrihet
- Leif Knutsen: Unnskyld, Gunnar Tjomlid!
- Nettavisen: Med rett til å blogge
- Journalisten: Nettavisen beklager Tjomlid-hets
- Dagbladet: Kuler av løgn
- Skepsis: Anstiftere, medløpere og andre møkkaspredere
- Saksynt: En historie om sitatfusk og løgner – del 1
- Saksynt: En historie om sitatfusk og løgner – del 2
- Saksynt: Plassering av skap
For å "bevise" at jeg har skrevet "uakseptable ting om pedofili" lenkes det altså ofte til noen bloggposter skrevet av Dag Fallet. Disse ble som nevnt forelagt retten, og i dommen kunne vi lese:
Krudtaa har linket til flere innlegg av bloggeren Dag Fallet, som har engasjert seg sterkt i debatt med Tjomlid, men uten å være like nyansert.
Da dommeren fikk se eksempler på hvordan disse nettdebattene gikk for seg, konkluderte han som følger i domsavgjørelsen:
Samlet sett kan det ikke være noen tvil om at innleggene Krudtaa linker til gir inntrykk av at Tjomlid fremmer pedofili. Retten er ikke enig med Krudtaa i at det dreier seg om en ordinær debatt med forskjellige standpunkt i pedofilidebatten. Med overskrifter som «Normalisering av pedofili i den sekulære bevegelse», «Seksuelt misbruk av barn – no big deal?» og «Vitenskapelig pro- pedofil fra Human-Etisk Forbund» kan det ikke være noen tvil om at man fremstiller det slik at Tjomlid og Human-Etisk Forbund fremmer pedofili. Retten finner derfor at Bergh har ført sannhetsbevis for sine uttalelser om at Krudtaa driver med pedofilisverting. Svertingen fremstår som et forsøk på å stanse debatten eller debattantene [...]
Dette bør kanskje folk merke seg når de tankeløst fortsatt deler Fallet sine bloggposter, eller gjentar hans påstander og argumenter. Dette har vært prøvd rettslig, og Dag Fallets skriverier ble ikke ansett som like nyanserte som mine tekster. Og dommen var klinkende klart på at dette er uakseptabel "pedofilisverting" gjort i "et forsøk på å stanse debatten eller debattantene".
Nettopp.
Da fagbladet Journalisten i sin tid tok for seg saken, konkluderte de slik:
Vår gjennomgang av de aller fleste postene der Tjomlid drøfter pornografi og overgrep, viser at drøftingen hans har vært stringent, viktig og gjennomført humanistisk.
I tillegg til at dette har vært rettslig prøvd, har dyktige og erfarne journalister, psykologer (også med spesialitet på pedofili), fagpersoner innenfor seksualitet og overgrep, og flere andre seriøse og objektive parter lest tekstene mine og alle konkluderer med at dette ikke er "forherligelse av pedofili" eller "pedoaktivisme".
Det føles grotesk å måtte forsvare seg mot sånt og i det hele tatt måtte skrive disse ordene, men slik er det blitt.
Ikke alt jeg har skrevet om disse temaene har vært like fornuftig. Jeg har tatt feil, jeg har vært for provokativ, og jeg har tidvis vært umoden i min drøfting av alvorlige temaer, men gjennomgående for alle tekstene er at de har vært skrevet med et genuint ønske om å forstå, opplyse og nyansere.
Problemet med hele denne hetsekampanjen fra alternative miljøer illustreres best med et eksempel Asbjørn Dyrendal trakk frem da han for noen år siden blogget om saken. Han sier der at "den som forsvarer seg mot et rykte står alltid i en ujevn posisjon" og siterer følgende historie:
There’s a Texas tale of hard-ball politics that dates to one of Lyndon Johnson’s first campaigns. Lyndon was the underdog against a well-liked and respectable incumbent who was the odds-on favorite to win (there were no polls in those days). At a strategy session Johnson instructed his staff to spread the rumor that the opponent had a proclivity for sex with animals, pigs in particular. “My God, we can’t say that,” protested a staffer, “it couldn’t possibly be true!” “I know,” said Lyndon, “but let’s make him deny it.
Jeg orker ikke engasjere meg i slike debatter og kommentarfelt mer, men folk sender meg til stadighet screenshots og lenker for å vise meg hva som blir sagt om meg rundtomkring. Det er jeg ikke så interessert i å se, men hvis du ser noen drive med "pedohetsing" mot meg i sosiale medier, kan du heller sitere fra dommen og lenke til denne bloggposten for å imøtegå de talentløse beskyldningene som serveres mot meg.
Takk for hjelpen!
Jeg har brukt ordet "barneporno" da dette er begrepet brukt i Straffeloven og tilhørende tekster. Det riktige er kanskje å kalle det "overgrepsmateriale" eller "dokumentasjon av overgrep mot barn", men når det gjelder den juridiske status til slikt materiale så blir det også upresist. Det meste av materialet på internett som rammes av Straffeloven er nemlig ikke dokumentasjon av overgrep, men bilder tatt frivllig som del av f.eks. "sexting", voksne over 18 år som fremstår som mindreårige i kommersiell pornografi, eller fiksjonelle skildringer av overgrep (tekst, tegninger, datagrafikk/animasjoner osv). Ordet "barneporno" er misvisende da det kan gi inntrykk av at det har et "underholdningsaspekt" eller kan sammenlignes med "voksenporno", men på folkemunne er barneporno likevel et ord folk forstår, og derfor bruker jeg dette da ingen av alternativene er presise nok.
