Rett før jul dukket det opp en merkverdig kronikk på Aftenposten.no. Teksten var ført i pennen av Nina Witoszek og har tittelen Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge?. Men stemmer egentlig det?
Jeg har skrevet mye om mobilstråling tidligere, og laget en del videoer om forskningen på påståtte helsefarer ved mobilstråling, wifi og 5G som du kan finne på min YouTube-kanal Tvilsomt med Tjomlid.
Mye av det Witoszek skriver i sin kronikk er de samme gamle påstandene som jeg og andre har kommentert gjentatte ganger tidligere, men det virker ikke som om kronikøren har brukt særlig mye tid på å undersøke fakta før hun kastet seg over tastaturet.
La oss se hva hun skriver.
Hun starter med å vise til Folkets Strålevern sin helsides annonse som enkelte aviser valgte å trykke tidligere i år, til mye kritikk fra meg og andre. Witoszek trekker frem både Human-Etisk Forbund som kalte Aftenposten "vitenskapsfornektere", og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som forsikret leserne om at trådløs teknologi er trygt.
Dette synes likevel ikke å betrygge Witoszek som visstnok jobber med en "øko-thriller" som har fått henne til å google mobilstråling og oppdaget at internett er full av desinformasjon om dette temaet. Who knew?
* Les også: Ja, Putin har rett om mobiltelefoner, men da handler det ikke om stråling
Hun kaller seg skeptiker, men:
Og min hjerne fikk et mildt sjokk da jeg oppdaget ca. 25.000 vitenskapelige publikasjoner om langtidseksponering for elektromagnetisk stråling.
25.000. Et interessant tall som ringer noen bjeller. Hvor har jeg nå sett det tallet før?
Ah, Verdens helseorganisasjon (WHO). For ja, det er gjort enorme mengder forskning på dette feltet, og tallet omtalte jeg allerede i 2011 fordi jeg allerede da påpekte at WHO har gjennomgått de 25 000 studiene hun viser til og oppsummert det slik (min utheving):
In the area of biological effects and medical applications of non-ionizing radiation approximately 25,000 articles have been published over the past 30 years. Despite the feeling of some people that more research needs to be done, scientific knowledge in this area is now more extensive than for most chemicals. Based on a recent in-depth review of the scientific literature, the WHO concluded that current evidence does not confirm the existence of any health consequences from exposure to low level electromagnetic fields. However, some gaps in knowledge about biological effects exist and need further research.
Likevel velger Witoszek å oppsummere forskningen slik:
Effektene spenner fra autisme, ADHD, søvnløshet, depresjoner, kognitiv svikt og forverring av eksisterende helseplager til endringer i DNA-struktur, spesielt dyptvirkende hos barn.
Men det er ikke slik man leser forskning. Ja, du vil altid finne studier som hevder at det er en sammenheng mellom en helseplage og elektromagnetisk stråling, men når slike studier replikeres av andre, eller man ser på større og bedre studier som undersøker det samme, så finner man altså ingen slik sammenheng likevel.
Det er slik forskning fungerer. Forskning er grumsete. Alle ting man kan studere vil gi sprikende resultater. Det kan skyldes forventningsskjevheter hos forskere, dårlige utformede studier som ikke utelukker eller analyserer alle relevante variabler, p-hacking og mer. Som regel er årsaken bare at man finner en korrelasjon, men det betyr ikke at det er en kausal sammenheng.
Litt som når man oppdager at i områder med mange mobilmaster fødes det flere barn. Betyr det at økt eksponering for mobilstråling gjør folk mer fruktbare eller virile? Nei, det betyr bare at der det er mange mobilmaster bor det også flere mennesker. Ergo fødes det flere barn.
Dette høres kanskje flåsete ut, men hver gang noen i en diskusjon kaster en slik studie etter meg som skal vise at mobilstråling har ført til helseskade x, y eller z, så viser det seg at studien på ingen som helst måte har fastslått det.
Man må alltid se på den samlede forskning og analysere dette systematisk. Her må studiens kvalitet vurderes, hvem som har finansiert studien må tas hensyn til, størrelsen på studien er viktig, hvilke statistiske analyser som er blitt gjort må dokumenteres og vurderes, har andre gjennomført samme studie og fått samme resultat, og så videre.
Jeg går gjennom dette i denne videoen:
Når man gjennomgår forskningen med et slikt kritisk blikk, er altså konklusjonen det bl.a. WHO har kommet frem til: Det finnes ikke noe overbevisende data som tyder på at mobilstråling er farlig for mennesker.
Så Witoszek nevner at det finnes mer enn 25.000 studier, og insinuerer at disse viser at elektromagnetisk stråling er dokumentert farlig, men sannheten er det motsatte.
For å understreke alvoret presiserer hun at "dette ikke er spekulasjoner":
I EU har man begynt å ta farer ved mikrobølgeeksponering alvorlig. Ifølge Europaparlamentets resolusjon (2008) er grenseverdiene som ble satt i 1998 utdatert. Derfor har EU anbefalt føre-var-praksis og strakstiltak som innebærer nye grenseverdier for stråling innendørs, hele 10.000 ganger lavere enn før.
Men dette dokumentet fra Europaparlamentet sier ikke at slik stråling er farlig. De finner heller ikke der at det er noe god evidens for at elektromagnetisk stråling av denne type kan føre til helseskader.
Rapporten er kun en rekke anbefalinger som ble lagt frem fordi de ønsker et "føre var"-prinsipp som skal beskytte spesielt skolebarn. Det kan man hevde er fornuftig, men hvor lenge skal man være føre-var? Vi har minst 60 år med forskning på dette feltet, og vi har 15-20 år mer data på utstrakt mobilbruk, wifi og annet, og fortsatt finner man ikke tegn på at dette er skadelig for mennesker.
La meg igjen minne om hva WHO skriver om forskningen på mobilstråling:
Despite extensive research, to date there is no evidence to conclude that exposure to low level electromagnetic fields is harmful to human health.
Europaparlamentet kunne heller ikke legge frem data som viste at mobilstråling er farlig, men likevel fremstiller Witoszek det som om denne rapporten dokumenterer hvor farlig slik stråling er. Det er rett og slett å villede sine lesere.
Hun peker videre på at "Frankrike forbyr trådløs kommunikasjon i barnehager", noe som er riktig, men dette er igjen basert på føre-var-prinsipper, ikke fordi det foreligger noe overbevisende evidens for skadepotensiale.
Kreftregisteret har analysert norske data grundig, og finner ingen tegn på at det er flere tilfeller av kreft i hjernen hos barn og ung i dag sammenlignet med tidligere. Svenske data viser det samme.
* Les også: Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer
For å si noe om hvor tendensiøs EU-rapporten er, så kommer de også med følgende anbefaling:
pay particular attention to “electrosensitive” people who suffer from a syndrome of intolerance to electromagnetic fields and introduce special measures to protect them, including the creation of wave-free areas not covered by the wireless network
Men også såkalte "el-overfølsomme" er ren fiksjon. WHO skriver selv følgende om dette:
Some members of the public have attributed a diffuse collection of symptoms to low levels of exposure to electromagnetic fields at home. Reported symptoms include headaches, anxiety, suicide and depression, nausea, fatigue and loss of libido. To date, scientific evidence does not support a link between these symptoms and exposure to electromagnetic fields. At least some of these health problems may be caused by noise or other factors in the environment, or by anxiety related to the presence of new technologies.
Det er utført mange titalls blindstudier på dette, og såkalte "el-overfølsomme" får merkverdig nok aldri symptomer på stråling når de ikke vet om en sender er slått av eller om den er på. Dette har jeg skrevet mye om tidligere.
Videre skriver Witoszek:
Mobilselskaper advarer egne aksjeeiere om risiko for tap ved eventuelle nye reguleringer knyttet til strålerelaterte helseskader og dermed mulige fremtidige erstatningskrav.
Hvorfor i all verden er det relevant? Ja, selvsagt frykter de å tape penger hvis det innføres strengere reguleringer i europeiske land og advarer sine aksjonærer om dette, men det sier da ingenting som helst om den vitenskapelige evidensen for at helsefarer er reelle.
Hun avslutter denne delen av kronikken sin slik:
Dette er bare et lite utvalg av internasjonale funn og tiltak knyttet til farer ved mobilstråling. Hvorfor er de blitt så kontant fortiet eller avvist som «pseudovitenskap» i Norge?
Men hennes lille utvalg inkluderer bare 4 "funn og tiltak":
- 25.000 studier som altså i sum viser at mobilstråling ikke er farlig
- En rapport fra Europaparlamentet som heller ikke viser til noe forskning på at mobilstråling er farlig
- At Frankrike har valgt å følge rådene fra Europarådet som et føre-var-tiltak
- At mobilselskaper frykter å tape penger hvis det strammes inn på bruksfriheten av teknologi som benytter seg av trådløs kommunikasjon
Altså viser hennes utvalg nøyaktig null dokumentasjon på skadepotensiale. Tvert i mot viser hennes funn at man etter mange tiår ennå ikke har klart å dokumentere helseskader fra mobilstråling, wifi og trådløse telefoner.
* Les også: Mikrobølget dødsvann
I mangel av dokumentasjon som underbygger hennes advarsler og frykt, går hun over til å hevde at norske forskere ikke tør snakke om hvor farlig slik stråling er fordi de er feige. Og fordi det er for sterke økonomiske krefter i spill.
Men heller ikke dette evner hun å dokumentere. Det blir bare en stusselig metode for henne å slippe å legge frem faktisk vitenskapelig dokumentasjon for sine påstander.
Likevel påstår hun følgende:
Norge er stolt av sin miljøbevissthet. Det er likevel få seriøse forskere som har mot, nysgjerrighet eller ressurser til å fordype seg i dokumenterte funn om at mobilstråling kan kobles til rekordtap av bier og insekter, et fundament for biologisk mangfold. Ville det ikke være klokere å støtte uavhengig, klargjørende forskning, ikke sultefôre og avvise relevante studier?
Hun hevder det finnes "dokumenterte funn om at mobilstråling kan kobles til rekordtap av bier og insekter", men det er også bare vås. Ja, slike studier finnes selvsagt, men når disse ettergås kritisk, forsøkes replikert av andre, eller man også vurderer mye større og grundigere studier, så finner man ingen slik samenheng likevel.
Jeg har selv gått gjennom en mengde slike studier, og felles for alle var at de i beste fall fant korrelasjoner, aldri en kausal sammenheng. Og det var påfallende hvor mange mer sannsynlige forklaringer for funnene som ble forbigått i stillhet fordi forskerne åpenbart ønsket å bevise hvor farlig mobilstråling er for insekter, heller enn å ydmykt forsøke å finne ut om det faktisk er slik.
* Les også: En kommentar til Einar Flydal og hans frykt for smarte strømmålere
Konklusjon
Jeg er så lei slike tekster hvor noen plutselig oppdager at man kan "bevise" hva som helst om man plukker ut dårlige studier heller enn å se på summen av god forskning.
I kommentarfeltet på kronikken finner man de vanlige aktivistene som viser til lenkesamlinger hos Folkets Strålevern, men jeg har kikket på disse tidligere, og studiene de viser til sier på ingen som helst måte det de selv tror. Dette handler om å forsøke å blende folk med lange lister av vitenskapelige referanser, men går man inn og faktisk leser disse finner man stort sett bare skrot.
Svært ofte konkluderer disse studiene med det motsatte av det Folkets Strålevern hevder, eller de påpeker bare en korrelasjon, ikke en dokumentert årsakssammenheng. De tar ikke med replikasjoner av de samme studiene som ikke finner samme resultat, de ignoererer de store systematiske litteraturgjennomgangene som konkluderer med at det ikke finnes god evidens for helseskader, og de legger mye vekt på forskning fra kjente anti-strålingsaktivister som ikke tas seriøst av fagmiljøene.
Nina Witoszek er litteraturviter, kulturhistoriker og forfatter. Hun gjør sikkert et flott arbeid innenfor sitt felt, men hun er hverken skeptiker eller i stand til å tolke forskningslitteraturen korrekt.
