Nylig dukket det opp to nyhetssaker som begge hadde en del likhetstrekk. Og begge må bloggdaskes. Hardt.

Aftenposten serverte oss denne artikkelen den 29. desember 2013:

Screenshot 2014 01 04 15 40 41

Denne saken ble også publisert i andre nettaviser som sampubliserer med Aftenposten, blant annet Bergens Tidende og Adresseavisen, og fikk dermed bred eksponering.

Så kom ABC Nyheter med denne saken den 2. januar 2014:

Screenshot 2014 01 04 15 42 07

(Dette er en sak som opprinnelig ble publisert på Klikk.no 2. februar 2013.)

Felles for begge artiklene er at de starter som informative og positive artikler om viktigheten av å vaksinere seg. I Aftenposten kan vi lese:

Rotavirusvaksinen, som beskytter mot alvorlig diaré hos småbarn, blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser direktør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret har tidligere lagt frem dokumentasjon på at det årlig legges inn 900 barn ved norske sykehus med kraftig oppkast og diaré.

[…]

I tillegg til at sykdommen er plagsom for de minste, mener Kunnskapssenteret at det blir billigere for samfunnet å betale for vaksinen enn det koster at foreldre er hjemme én eller flere dager med barn som kaster opp.

Norske myndigheter har vurdert vaksine mot omgangssyke i mange år. I 2006 kom det to vaksiner mot viruset, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt alle land å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Foreløpig har Belgia, Østerrike, Luxemburg og Finland innført vaksinen.

Vaksinen gir 75-85 prosent beskyttelse mot rotavirussykdom og 95 til 100 prosent mot alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse.

I ABC Nyheter får vi innledningsvis følgende informasjon:

– Vaksinasjon er effektivt for å forebygge infeksjoner, og det er også mulig å utrydde noen smittsomme sykdommer ved hjelp av vaksinasjon, sier rådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Jeanette Stålcrantz.

[…]

De fleste vaksiner gjør mer enn å beskytte den som er vaksinert. Også mennesker i nærmiljøet til den vaksinerte blir mindre utsatt for smittestoffet når færre kan smittes.

– Dette kalles flokkbeskyttelse. Denne beskyttelsen er spesielt uttalt for de vaksinene som ikke bare hindrer sykdom, men som også hindrer at smittestoffet slår seg ned på slimhinnen, sier hun.

Dette gjelder for eksempel Hib-, mesling- og poliovaksine.

Viktig og nyttig informasjon som er vitenskapelig basert. Det er svært bra og utrolig viktig at media minner folk på viktigheten av vaksiner.

Men så går det galt.

Sandy Lunöe – notorisk vaksinemotstander

Aftenpostens journalist, Tine Dommerud, husker at hun i sin journalistutdannelse lærte noe om at alle saker skal være balanserte. Man må vise hva også folk på «den andre siden av saken» mener. Så hun har gravd frem en kilde hun mener er en fagperson som kan gi viktige kritiske innspill. Tanken er god, men utførelsen feiler miserabelt. Personen hun intervjuer for å gi saken balanse er ingen ringere enn den notoriske vaksinemotstanderen Sandy Lunöe.

Denne pensjonerte farmasøyten uttaler at «man bør prioritere andre tiltak enn vaksine for å unngå sykdom med rotavirus» og at «bivirkninger av vaksiner forekommer oftere enn statistikken tilsier». Dokumentasjonen på det siste er følgende:

- Ifølge informasjon fra blant annet Felleskatalogen er bivirkninger som kan forårsakes av rotavirusvaksine svært vanlige: Opp til hvert tiende barn kan bli syk, med symptomer som oppkast og diaré. Da er det nok mange foreldre som er hjemme i en eller flere dager og det stilles spørsmål ved om dette ble tatt hensyn til da det ble konkludert med at vaksinen er samfunnsøkonomisk, sier Sandy Lunöe.

Her feiler Lunöe i matematikk på ungdomsskolenivå.

La oss se hva Felleskatalogen sier om vaksinen RotaRix:

Screenshot 2014 01 04 15 55 16

Altså, fra 1% til 10% av barn kan oppleve diaré eller irritabilitet. Sistnevnte bivirkning er neppe grunn for foreldre å bli hjemme med barnet, så vi sitter igjen med en teoretisk risiko for at noen ytterst få opplever diaré.

Hva kan vi lese om den andre vaksinen, RotaTeq? La oss se i Felleskatalogen:

Screenshot 2014 01 04 15 57 10

Omtrent det samme altså, men her nevnes diaré, oppkast og feber som mulige bivirkninger hos minst 10% av vaksinerte spedbarn.

Hva så med uvaksinerte barn? På nettsidene til Folkehelseinstituttet kan vi lese:

Både i industrialiserte land og i lavinntektsland gjennomgår praktisk talt alle barn en eller flere rotavirusinfeksjoner med gastroenteritt før femårsalder.

Med andre ord: Lunöe mener at det rent samfunnsøkonomisk ikke er fornuftig å vaksinere, fordi en liten prosentandel kan oppleve en mild bivirkning som gjør at foreldrene kanskje må holde barnet hjemme fra barnehage en dag eller to. Det er aldri avdekket alvorlige bivirkninger fra vaksinen. Dette sidestiller hun med at 100% av uvaksinerte barn vil oppleve minst ett tilfelle av rotavirusinfeksjon før de er fylt 5 år. I tillegg vil i underkant av 1000 barn hvert eneste år bli innlagt på sykehus på grunn av denne sykdommen. På en eller annen måte klarer Lunöe å få konsekvensene av å vaksinere og å ikke vaksinere til å bli to like store størrelser. Absurd.

En annen logisk brist i Lunöe sin argumentasjon er at denne vaksinen er ment å gis før barnet er 6 måneder gammelt. Det vil si at barnet er hjemme med mor uansett. Ergo har det ingen samfunnsøkonomiske negative konsekvenser om barnet skulle oppleve å få diaré. Moren er borte fra jobb uansett. Hvis barnet derimot ikke vaksineres, så vil barnet kunne bli sykt når det har begynt i barnehage, noe som vil føre til at en av foreldrene må være hjemme fra jobb frem til barnet er friskt igjen.

Lunöe prøver seg på en argumentasjon som ikke holder mer vann enn et dørslag. Og hun slipper unna med det, fordi journalisten heller ikke stiller noen kritiske spørsmål til Lunöes fullstendig meningsløse påstander.

Pakningsvedlegg

Det er et vanlig triks fra vaksinemotstandere å henvise til pakningsvedleggene for vaksiner når de skal skremme folk. Dessverre kan det være en effektiv strategi, for man kan få mareritt av mindre når man leser alt det grusomme som kan skje etter å ha inntatt et legemiddel eller fått en vaksine. Om man skal tro på bivirkningslisten på pakningsvedlegget. Men det skal man ikke.

Det folk flest ikke vet er at bivirkningene listet i pakningsvedleggene (eller hos Felleskatalogen) ikke er dokumenterte bivirkninger forårsaket av legemiddelet. Det er ikke slik at man har påvist at 1-10% av alle barn som vaksineres med RotaRix opplever diaré. Det man derimot har registrert er at mellom 1 og 10 prosent av barna får diaré innenfor et visst tidsrom etter å ha blitt vaksinert, men det kan skyldes ren tilfeldighet. Kanskje de ble smittet av rotavirus før vaksinering. Kanskje de fikk en annen infeksjonssykdom. Kanskje de bare hadde spist noe de ikke tålte. Det er mange årsaker til at et spedbarn kan få løs mage. Men så lenge en slik «bivirkning» er opplevd av noen, skal den tas med i pakningsvedleggene.

Dette handler om å være på den sikre siden. For å gi forbrukerne best mulig informasjon. Det er bedre å liste én potensiell bivirkning for mye enn én for lite. Ikke minst er dette viktig for å sikre produsentene mot søksmål. Likevel er det slik at bivirkninger listet i pakningsvedlegg ikke er bivirkninger som nødvendigvis er relle bivirkninger av selve legemiddelet.

Hvis det er bivirkninger som er reellt farlige, så ville disse være nevnt under punktet «Forsiktighetsregler» i pakningsvedlegget. Her finner man det som faktisk er potensielt farlig og som man skal ta hensyn til. Det som er listet under «Bivirkninger» er i praksis en liste over usannsynlige og harmløse bivirkninger.

Bloggeren Skeptical Raptor har skrevet en fin bloggpost som forklarer hvordan man skal lese pakningsvedlegg («PI insert»), og jeg siterer fra denne:

The most misinterpreted misused section of the PI insert is “Adverse Reactions.” The FDA states that the section should include events “for which there is some basis to believe there is a causal relationship between the drug and the occurrence of the adverse event.” The key word is “believe”, instead of based on evidence. And frankly, anything with serious evidence would be in the Warnings section, so the Adverse Reactions section is a laundry list of observed events that probably have nothing to do with the drug (or vaccine) but remain there so that the pharmaceutical company is covered in case of a lawsuit.

Lunöes mange usannheter

Som farmasøyt skulle man tro at Lunöe visste bedre. Dette er tross alt hennes fagfelt. Men enten er hun inkompetent eller bare kynisk. Hun har tidligere vist at hun slettes ikke er så opptatt av sannheten. I 2009 skrev Lunöe et debattinnlegg i Dagens Medisin hvor hun hevdet at hun var «lektor i farmasi ved Universitetet i Oslo». Dette måtte instituttdirektør ved Farmasøytisk Institutt på UiO, Karen Marie Ulshaugen, gå ut og avkrefte. Hun skrev:

JEG VISER TIL innlegg med tittel «Rettigheter ved vaksineskader» fra Sandy Lunöe i siste utgave av Dagens Medisin (16/2009).

Artikkelforfatteren Sandy Lunöe oppgir her at hun er lektor i farmasi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Dette medfører ikke riktighet. Lunöe hadde et engasjement som universitetslektor i 20 prosent stilling ved Farmasøytisk institutt noen måneder i 1997. Siden har hun ikke, så vidt vi har kunnet bringe på det rene, hatt tilsetting ved UiO.

Det er svært uheldig at personer uten tilknytning til UiO angir tilhørighet her, da det gir et falskt inntrykk av faglig tyngde. Jeg ber om at feilen blir kommentert i neste nummer av avisen og gjerne på nettsiden.

DM har vært i kontakt med Sandy Lunöe som beklager formuleringen. (red.)

Påstanden ble senere korrigert på nett og i papirutgave av Dagens Medisin.

Lunöe er med i Facebookgruppen til «Vaksineaksjonen.no», en gruppe for vaksinemotstandere, og «liket» nylig en posting der hvor det ble hevdet at HPV-vaksinen var unødvendig fordi man nå hadde funnet ut at hormonspiral kunne forhindre livmorkreft. Problemet er bare at HPV-vaksinen skal forhindre livmorhalskreft, en helt annen type kreft i en helt annen type celler forårsaket av helt andre faktorer. Lunöe viser at hun gladelig promoterer antivaksinebudskap selv om det er medisinsk sett helt på jordet.

Og kanskje enda verre. Sandy Lunöe mener at «Shaken baby syndrome» (SBS) skyldes vaksineskader. SBS beskrives slik på Norsk helseinformatikk sine nettsider:

Shaken baby syndrom er et resultat av mishandling av spedbarn og småbarn. Barnet ristes så kraftig at det forårsaker nakkeslengskader, akutte skader i hjernevevet og kan medføre blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner.

Et tragisk resultat av grov barnemishandling, altså. Men Lunöe kjøper ikke den. På Amazon har hun derfor skrevet en varm anbefaling av en antivaksinebok som hevder at SBS i realiteten skyldes vaksiner. Her kan vi blant annet lese henne skrive:

Infants who are violently shaken should present symptoms of neck or spinal injuries; the vast majority of the children who die or suffer brain injuries thought to be due to SBS do not present these injuries, but they may present brain damage and brain hemorrhages, which are known to be related to vaccines.

Lunöe har også spredd mye skremmende desinformasjon om både pandemivaksinen og HPV-vaksinen. Andre antivaksine-sitater fra Lunöe kan leses her og her. Hun har skrevet for konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet og skriver for antivaksinegruppen Vactruth. Hun hevder at HPV-vaksinen Gardasil kan gi kreft, at alle vaksiner kan føre til autisme, og at kvikksølv i Pandemrix-vaksinen var farlig. Alt dette er det reneste vås. Hun har sogar skrevet følgende:

Lonoe om vaksiner fredsprisen thumb 5

Hun kan trygt plasseres i gruppen «notorisk vaksinemotstander».

Problemet med falsk balanse

Å balansere en artikkel om vaksiner med uttalelser fra en kjent vaksinemotstander, blir fryktelig feil. Man må undre seg om Tine Dommerud ville intervjuet Tore Tvedt fra Vigrid i en sak om innvandringspolitikk? Hvis man spør en løgnaktig vaksinemotstander hva hun mener om barnevaksinasjonsprogrammet, så må man vel kunne spørre en profilert rasist om hva han synes om regjeringens nye innvandringspolitikk? Det er jo viktig å alltid få frem begge sider av saken!

Dette er det vi kaller «falsk balanse». Journalister som later som om de vil balansere en sak, men som egentlig bare forviller leseren ved å gi inntrykk av at det finnes en faglig kontrovers der ingen slik kontrovers egentlig eksisterer.

Når 97% av alle publiserte studier om menneskeskapt global oppvarming er i favør av at dette er en realitet, så har vi det vi kaller for en vitenskapelig konsensus. Å skrive en sak hvor man da gir tilnærmet like mye plass til en fagperson som inntar standpunktet til denne vitenskapelige konsensus, og en klimafornekter som mener at dette bare er tull, er å skape et falskt inntrykk av at begge sider av saken har omtrent like rett. Hvis man mener at det er opp til leseren å velge hva han eller hun vil tro på, så har ikke journalisten gjort sin «research» godt nok. Det er yrkesfaglig latskap.

Dette er et stort problem i pressen verden over. I 2011 fikk blant annet BBC kritikk for dette:

BBC tillegger ytterliggående minoritetssyn like stor vekt som bredt akseptert vitenskap. Dermed skapes falske konflikter, heter det i en intern BBC-rapport som kom i sommer.

Det er spesielt i debatten rundt klimaendringer og effekten av vaksiner at BBC-rapporten slår fast at vitenskapsprogrammene til BBC går for langt i å framstille «begge sider av saken».

Rapporten konkluderer med at BBC noen ganger er så opptatt av å være uavhengig av den likestiller ytterliggående minoritetssyn med bredt akseptert og godt begrunnet vitenskap. Dermed skapes det en falsk balanse der publikum misledes til å tro at det er stor vitenskapelig uenighet når det i realiteten ikke er det.

I Vær Varsom-plakatens pararaf 3.2 står det:

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Dommerud har i denne saken hverken vært kritisk i sitt valg av kilde, ei heller kontrollert at opplysningene fra Lunöe var korrekte og belyst argumentenes logiske brister.

Leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har tidligere uttalt seg krystallklart om dette til FriTanke.no:

– Hvis vitenskapelige funn peker helt klart i en retning, så har pressen et ansvar for å formidle dette. Hvis mediene for eksempel framstiller det som om evolusjonslæren og kreasjonisme er to likeverdige syn, så blir det problematisk med hensyn til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Et syn som er godt vitenskapelig dokumentert er utvilsomt mer korrekt enn påstander som ikke er dokumentert, sier Kokkvold.

[…]

– Særinger av alle slag blir jevnt over sett på med skepsis i mediene. Samtidig ønsker man gode oppslag, og da er det fristende å trekke inn det litt oppsiktsvekkende. Men, hvis man gjør dette på en måte som etterlater et inntrykk av virkeligheten som er i strid med entydige vitenskapelige funn, så er det altså et brudd på presseetikken, sier Kokkvold.

Anekdoter og synsing

I ABC Nyheter sin sak skapes den falske balansen på en litt annen måte. Her har ikke journalist Katrine Andreassen fra Klikk.no «balansert» saken ved å intervjue en «ekspert», men derimot ved å dra inn anekdotiske bevis fra ikke-eksperter. Det er bortkastet spalteplass.

Etter den fine introen om viktigheten av vaksiner, har hun intervjuet en anonym mor som valgte å ikke vaksinere sine tre barn. Årsaken var en vaksineskeptisk barnefar som fryktet at vaksinen kunne føre til bivirkninger som krybbedød, MS, ME og narkolepsi.

Før jeg går videre må jeg påpeke at dette neppe kan være korrekt. Parets eldste gutt er 7 år gammel. Han er altså født i 2006. Det er tre år før pandemivaksinen ble gitt, og minst 4 år før man oppdaget narkolepsi som bivirkning. Mellomste barn er 4 år gammelt. Dette barnet er altså også født før narkolepsi dukket opp som en kjent bivirkning av en spesiell vaksine. Da paret vurderte vaksine til disse to barna kan de altså ikke ha visst om narkolepsi som bivirkning. Dette ville uansett vært helt irrelevant da denne bivirkningen kun er knyttet til en pandemivaksine, ikke til de ordinære barnevaksinene. De fryktet altså en på det tidspunktet ikke-eksisterende bivirkning fra en vaksine barna ikke skulle få uansett. Det er noe der som ikke stemmer helt…

For ordens skyld er det heller ikke slik at vaksiner noensinne er knyttet til krybbedød, MS eller ME. Denne barnefaren er altså ekstremt uinformert og har gått i fellen ved å lytte mer til anekdoter og skremselspropaganda enn på faglig kvalifiserte gjennomganger av forskningslitteraturen på området.

I tillegg er det slik at selv om denne faren hadde rett, og vaksiner i blant førte til noen av de sykdommene han frykter, så ville risikoen uansett vært ekstremt mye lavere enn risikoen for at gutten skulle ta skade av en av sykdommene han ville blitt vaksinert mot.

Snylting på flokkimmunitet

I nyhetsartikkelen kan vi lese videre:

Morens inntrykk er at deres ungene har et sterkere immunforsvar enn mange andre, og de har også vært i kontakt med personer med kikhoste uten at de er blitt syke.

Barna til dette paret nyter godt av det denne artikkelen forteller om innledningsvis, nemlig flokkimunitet. De er egoistiske snyltere som klarer seg greit fordi de fleste andre foreldre er fornuftige nok til å vaksinere sine barn, og dermed bidrar til å skape trygge omgivelser for de få som enten ikke kan vaksinere seg, eller som har så uansvarlige foreldre at de ikke er blitt vaksinerte. Stakkars barn.

Jeg anbefaler i den sammenheng på det sterkeste å lese denne historien:

Screenshot 2014 01 05 01 30 51

Er du i det minste tvil om at vaksiner har vært effektive og endret folkehelsen mer dramatisk enn det meste annet, så anbefaler jeg også at du tar en kikk på statistikkene i denne bloggposten.

Foreldreansvar

Til slutt klarer moren å lire av seg dette:

– Vi har for øvrig også opplevd at en av våre nærmeste sitt barn holdt på å dø av komplikasjoner timer etter vaksinen, så jeg tror bivirkningene av selve vaksinene kan være større enn det selve vaksinen hjelper mot, sier hun.

Her går hun i den klassiske kausalitetsfellen som jeg har blogget om tidligere. Som regel er det ingen sammenheng mellom vaksinen og et symptom som oppstår i etterkant av vaksineringen. Det oppleves kanskje slik fordi våre hjerner er skrudd sammen på en måte som søker mønstre og sammenhenger i hendelser som inntreffer tidsmessig nært, men svært ofte er dette bare et selvbedrag.

Men om bivirkninger faktisk kom fra vaksinen, noe som i svært sjeldne tilfeller kan skje, ville det i så fall skyldes for eksempel en allergisk reaksjon som uansett ikke er relevant for folk flest. Risikoen for å ta skade av vaksinen vil alltid være vesentlig lavere enn risikoen for å ta skade av sykdommene vaksinene beskytter mot! Omfattende studier viser også at vaksinerte barn vokser opp med mindre sykdom enn uvaksinerte barn, og det uten at de opplever bivirkninger.

Som forelder har man ansvaret for følgende to negative utfall:
1) Barnet får vaksinen og får en alvorlig bivirkning.
2) Barnet får ikke vaksinen og blir alvorlig sykt senere i livet.

Risikoen for 1 er mye lavere enn for 2, men 1 er tidsmessig nærmere enn 2 og vil derfor oppleves som en mer direkte konsekvens av foreldrenes valg.

La meg gi et konkret eksempel: Selv om HPV-vaksinen mot livmorhalskreft er dokumentert ekstremt trygg og effektiv, så finnes det noen som frykter denne fordi de har hørt anekdoter om bivirkninger. De velger kanskje da å ikke vaksinere datteren sin, og hun står da i en risiko for å få livmorhalskreft senere i livet. Ingen har blitt alvorlig skadet eller dødd av HPV-vaksinen, men det dør årlig i underkant av 100 kvinner av livmorhalskreft. Mange flere får denne alvorlige sykdommen – med all bekymring, ubehag og bivirkninger det medfører.

Som forelder føles det kanskje bedre med alternativ 2 enn alternativ 1, men det er i bunn og grunn et umodent og uansvarlig valg. Velger man å ikke vaksinere, så gjør man det først og fremst for sin egen del, ikke barnets. Man gjør det fordi man ikke orker tanken på å være ansvarlig for at barnet opplever en vaksinebivirkning. Men det at barnet kan bli alvorlig sykt eller dø 5, 15 eller 40 år senere, føles mindre som ens eget ansvar. Selv om det faktisk er det. Velger man bort vaksine for sine barn, så er det altså en grunnleggende egoistisk avgjørelse hvor man setter egen samvittighet og potensielle skyldfølelse over barnets beste.

Falsk balanse og anonyme kilder

Journalist Katrine Andreassens store feiltrinn her er å skape falsk balanse ved å sette opp et uinformert foreldrepar med meningsløse anekdoter som motvekt til vitenskapelig konsensus rundt vaksiner. Det er like useriøst som å intervjue en 18-åring som ikke vil bruke bilbelte fordi han har hørt om noen som ble kvalt av bilbeltet etter en utforkjøring, som motvekt til en sak om at flere tiår med statistikk og sikkerhetsdata viser at bilbelter redder liv. Det er meningsløst, og det er også farlig.

Journalisten har et ansvar for å formidle det som vitenskapen med stor grad av sikkerhet forteller oss. Å skape falsk balanse ved å ta med anekdoter eller ensomme fornektere som mener noe i strid med vitenskapelig konsensus fører til en forsøpling av informasjonen leserne får. Det kan være potensielt livsfarlig.

Vi har tidligere sett på Vær Varsom-plakatens paragraf 3.2, og i denne kan vi også lese:

Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Dette bryter Andreassen med når hun inkluderer noen anekdoter og følelsesbaserte utsagn fra et par som ønsker å forbli anonyme. Det skal mye til for å ta med informasjon fra anonyme kilder, og det at denne vaksinehysteriske moren er redd for å måtte ta ansvar for sine uinformerte og farlige helsevalg for sine barn, er ikke god nok grunn til å anonymisere. Hvis ikke denne faren og moren tør stå frem under fullt navn og innrømme at de frivillig setter sine barn i livsfare, så bør de heller ikke få komme til orde i media for å lokke med seg flere inn i den farlige leken.

Konklusjon

Begge disse nyhetsartiklene bryter altså VVP 3.2 så det synger i redaksjonsveggene. Og de gjør det på en måte som er direkte helsefarlig for de lesere som måtte svelge informasjonen ukritisk. Dem finnes det dessverre noen av.

Pressen har et ansvar for å formidle vitenskap korrekt, fordi dette handler om forbrukerbeskyttelse og folkehelse. Når enkelte journalister velger å overse disse presseetiske regler, så er det farlig for samfunnet. Dette må det slås hardt ned på, fordi barns helse er alt for viktig til at vi skal la inkompetente journalister forvrenge de medisinske fakta.


I rettferdighetens navn har Aftenpostens journalist Tine Dommerud også skrevet noen gode artikler om vaksiner, bl.a. den glitrende «Stikk for livet» fra 15.12.2013. Se også: «Vaksine mot omgangssyke kan bli gratis» og «Innfører vaksine mot diaré og oppkast».