Snasamannen grafer full

I mine yngre dager hadde jeg en liten drøm om å bli journalist. Helt siden barndommen hadde jeg likt å leke detektiv. Løse mysterier. Grave etter fakta. Lære og forstå. Kikke under overflaten for å se om det var noe som gjemte seg der som ingen hadde undersøkt ennå.

I 2006 startet jeg denne bloggen, og i starten skrev jeg mange ganger om mirakler og uforklarlige fenomener omtalt i media – som ved nærmere ettersyn viste seg å ikke være så uforklarlige likevel.

Det spennende med å være journalist måtte være det å tilnærme seg enhver sak med et kritisk blikk og prøve å fortelle noe som ikke var blitt sagt før.

Bygdedoktoren

Produksjonsselskapet TMM Produksjon fikk sin dokumentar om Joralf Gjerstad, Bygdedoktoren, sendt på TV Norge i går kveld. Programleder Marte Hallem er også journalist, men dessverre ser det ikke ut til at hun og produsentene bak dokumentaren har hatt det samme ønsket om å forstå, granske og opplyse, som det jeg hadde som barn – og fortsatt har i godt voksen alder.

TV Norge stod selv for brorparten av finansieringen, men TMM Produksjon fikk i 2013 også bevilget 200 000 kroner fra Midtnorsk filmsenter til å lage dokumentaren.

Den gang uttalte filmkonsulent i Midtnorsk filmsenter, Kalle Løchen, til FriTanke.no at han ikke trodde det ville bli noen spesielt kritisk dokumentar, men heller ikke noe «koseportrett»:

– Målet er å komme bak fasaden. Jeg håper de greier å gjøre noe mer enn bare å gjengi spekulative påstander og at det blir et nært og ærlig portrett, sier Løchen.

Vel, der tok han beklageligvis feil. Det ble en tankeløs og uintelligent repetisjon av alt vi har hørt tusen ganger før: Joralf sitter og forteller om hvor ydmyk han er, bare avbrutt av en rekke anekdoter om hans egen innbilte fortreffelighet.

Produsent Dag Rune Johansen uttalte i 2013 følgende til FriTanke.no:

– Han er et menneske mange har meninger om, men det er ikke så mange som vet hvem han virkelig er. Det er dette vi skal prøve å kaste lys over. Vi vil prøve å komme under huden på den virkelige personen Joralf Gjerstad. Det gjør vi ved å følge ham gjennom en periode, samt at vi ser på livet hans og miljøet han har levd i. På den måten håper vi å kunne gi et annerledes bilde enn det som har kommet fram i mediene tidligere, sier Johansen.

Vel, jeg beklager å måtte si det, men de mislyktes i sitt prosjekt. Det var ingenting i denne dokumentaren som ikke tidligere er blitt fortalt i ulike varianter i alle de hundrevis av intervjuer, portretter, dokumentarer og bøker som allerede er skrevet om Snåsamannen. Det dukket ikke opp en eneste opplysning som sa oss noe nytt.

Med ett hederlig unntak: Scenen hvor hans 92 år gamle søster sier hun ikke tror at han har noen mirakuløse evner, er kostelig. Det er godt det finnes noen med kritisk sans i den familien.

 

Produsenten hevdet likevel at de ville være kritiske til mirakelhistoriene:

– Vi stiller spørsmål til historiene der han hevder å ha helbredet personer og hans synske evner. Men hovedfokuset er historien om personen. Vi skal ikke drive forskning og etterprøve faktapåstander, sier Johansen.

Jeg så ikke noe til disse spørsmålene. Gjerstad fikk lire av seg anekdote etter anekdote, uten et eneste kritisk motspørsmål. En håndfull sannhetsvitner fikk fortelle om hans påståtte mirakler, uten at programlederen forsøkte å undersøke sannhetsinnholdet i disse på noe vis.

Hva med litt realisme?

Dokumentaren hadde fått et ganske annet preg om man hadde kryssklippet inn noen videosnutter hvor for eksempel «mentalisten» og skeptikeren Derren Brown både leser kort og folks tanker, akkurat slik Snåsamannen hevder å gjøre. Men en dose realisme ville jo drept hele dokumentaren, så det styrer man unna.

* Les også: Snåsamannen: En systematisk analyse

TV Norge må gjerne bruke sine økonomiske midler som de vil, men hvordan kan man forsvare å sløse bort 200 000 kroner av offentlige midler, penger som det nok er utallige håpefulle filmskapere som kjemper om, på noe så innholdsløst som dette? Livshistorier og uverifiserbar svada som vi har hørt så mange ganger før?

Må Joralf ligge i graven før noen våger å være oppriktig kritiske mot sjarlatanen? Det kan nesten virke slik.

Jeg er likevel optimist, og håper at noen snart tar på seg oppgaven med å gi publikum et mer kritisk blikk på trollmannen fra Snåsa. Her er mine tips til hva en kritisk dokumentar burde inneholde:

  1. Hva med å intervjue Bjarne Håkon Hansens eks-kone som mente at Snåsamannen ikke helbredet deres kolikksyke spedbarn – i motsetning til den historien media valgte å gå ut med i 2009?
  2. Hva med å ignorere alle de uverifiserbare påstandene om klarsynthet, og heller fokusere på alle de verifiserbare spådommene hans hvor hans treffsikkerhet er på lik linje med helt vanlig gjetting?
  3. Hva med å snakke med kvinnen han hevder å ha gitt synet tilbake, en kvinne som hverken var blind eller i dag går god for Snåsamannens gjengivelse av historien?
  4. Hva med å vise alle de klokkeklare eksemplene på at han bedriver cold reading – noe vi fikk se også i TV Norges dokumentar?
  5. Hva med å vise hvordan historiene om hvordan han skal ha helbredet en døv gutt, gjort Petter Northug frisk, eller ha funnet den savnede kvinnen i raset i Jamtfjellet faktisk ikke holder vann når man gransker de faktiske hendelser?
  6. Hva med å intervjue alle dem som sier de ga ham penger da de hadde vært hos ham for hjelp – selv om Gjerstad påstår han aldri har mottatt penger for sin hjelp?
  7. Hva med å ta for seg hans særdeles ufine reaksjoner på folk som har rettet saklig kritikk og spørsmål til hans påstander?
  8. Hva med å rette et søkelys på alle de alvorlig syke menneskene som i desperasjon har oppsøkt ham for hjelp, og opplevd at han slettes ikke hadde noe som helst å gi dem annet enn skuffelse?
  9. Hva med å være kritiske til at han hevder å ha gitt kraft som kan helbrede kreft videre til andre, men likevel nekter å la seg undersøke slik at verden kunne blitt et bedre sted?
  10. Hva med å peke på absurditeten i hans påtatte ydmykhet samtidig som han har skrevet og medvirket til hele seks biografier om seg selv, i tillegg til et par dokumentarer, en film, utallige TV-opptredener, avisoppslag, ukebladhistorier og signeringsferder landet rundt?
  11. Hva med å peke på absurditeten i at han hevder å ikke ha krefter til å bruke et par dager på å demonstrere sine evner under kontrollerte omstendigheter, men samtidig har skrevet og medvirket til hele seks biografier om seg selv, i tillegg til et par dokumentarer, en film, utallige TV-opptredener, avisoppslag, ukebladhistorier og signeringsferder landet rundt?
  12. Hva med å ta med noen sekvenser hvor man forklarer folk hvordan selektiv hukommelse, tidskomprimering av hukommelsen, bekreftelsesskjevhet og andre psykologiske mekanismer spiller inn når folk kommer med sine svært etter-redigerte gjenfortellinger av helbredelser og spådommer?
  13. Hva med å peke på hans grunnleggende manglende evne til å være selvkritisk?
  14. Hva med å demonstrere hvordan man kan «prime» folk til å kjenne både kribling og varme kun gjennom ordets kraft alene?
  15. Hva med å forklare publikum hvorfor Cato Schiøtz bommer så fundamentalt i sin tolkning av vitenskapens tilnærming til Snåsamannens mirakelhistorier?
  16. Hva med å stille spørsmål ved om en som hevder å ha evner til å gjøre godt, også kan bruke de samme evnene til å gjøre vondt?
  17. Hva med å demonstrere hvordan folk som er syke, og som har forsøkt en rekke behandlinger over lang tid, til slutt opplever å bli bedre etter å ha møtt for eksempel Snåsamannen – rett og slett fordi de fleste lidelser går over av seg selv og det siste man prøver før man blir bedre får æren for bedringen? Det er uunngåelig. Men folk lurer seg selv fordi de ikke ser det store bildet. En god dokumentar burde klare å synliggjøre denne tankefellen for sitt publikum.
  18. Hva med å påpeke Gjerstads dobbeltmoral når han på den ene siden hevder å anbefale skolemedisin, men samtidig sier rett ut at han har helbredet kreft gjennom håndspålegging?

Jeg tror det burde finnes materiale til opp til flere dokumentarer i den listen, men hvor er filmskaperne som våger å ta fatt i dette og vise det sanne bildet av denne mannen? Dyktige Margreth Olin er i ferd med å fullføre en film om Snåsamannen, men jeg frykter at den neppe vil oppfylle mine ønsker, selv om jeg forsøkte å hjelpe henne på vei i fjor.

Dessverre ser det ut til å være tabu å utvise kritisk sans mot Gjerstad, men, mens vi likevel venter i håpet, kan du ta en kikk på hva dyktige showmennesker som Derren Brown kan gjøre. Han gjør alt Snåsamannen hevder å kunne gjøre, men er ærlig nok til å innrømme at han utnytter psykologiske mekanismer og triks i gjennomføringen:

Ja, Derren Brown kan også helbrede syke (det kalles placeboeffekt):

Og vil du selv bli en ny Snåsamann eller Lisa Williams, kan du lære mer her: Learn psychic cold reading

Hvis du allerede tror du er en Snåsamann eller Lisa Williams, kan du kanskje ta innover deg tankene til en tidligere «klarsynt» som oppdaget at han selv bare brukte cold reading ubevisst:

Cold Reading: Confessions of a psychic